Hopp til hovedinnhold

Ofte stilte spørsmål om Grip teksten

Vg1

Ønsker du å bli litt bedre kjent med Grip teksten? Her har vi samlet noen ofte stilte spørsmål om vårt nyskrevne læremiddel i norsk for Vg1 (SF).

Bokomslag til Grip teksten Vg1 og laptop

På hvilken måte imøtekommer den nye Grip teksten fagfornyelsen 2020? 

Utforsking er et viktig mål i det nye norskfaget, og elevene skal selv finne ut av, sammenligne og reflektere over spørsmål knyttet til språk og tekst. Dette er noe mange elever synes er vanskelig. Derfor viser vi hvordan dette kan gjøres og utforsker problemstillinger knyttet til språk og kultur, teksters påvirkningskraft og språklige og litterære virkemidler i sakprosa og skjønnlitteratur. 

Vi modellerer også hvordan man bruker fagbegreper og fagstoff i egen skriving, før vi i oppgavene inviterer elevene til å gjøre det samme, men med andre tekster og andre eksempler. Denne arbeidsmåten gir også rom for dybdelæring fordi elevene må overføre kunnskap fra ett område til et annet. 

For at elevene skal kunne utforske norskfaglige temaer eller problemstillinger, skrive godt og utvikle muntlige ferdigheter, må de ha noe å skrive og snakke om. Derfor er fagkapitlene våre grundige og fyldige og med relevante og elevnære eksempler.

Når det gjelder de tverrfaglige temaene, har vi valgt å se dette som innganger og perspektiver på faginnholdet og integrert det i fagstoffet, arbeidsstoffet og tekstene i tekstsamlingen. Det kommer altså ikke som tillegg til fagstoffet. Særlig de tverrfaglige temaene inviterer til å se faget fra nye og interessante vinkler.

Tekstsamlingen har med mange hele tekster: noveller, kortprosa, dikt og artikler. I den grad vi har med tekstutdrag er de presentert i en tydelig kontekst og framstår som en helhet.  

Hva er forskjellen på gamle og nye Grip teksten?

 Den nye Grip teksten er et helt nyskrevet læremiddel, men vi har videreført mange av styrkene til den «gamle» Grip teksten. Vi har for eksempel tatt med oss den solide framstillingen av fagstoffet, førlesningsspørsmål, tenkepauser og strukturen på arbeidsstoffet etter hvert kapittel. Dette gir lærerne stor frihet til å tilpasse bruken av boka til den klassen de underviser i. Metodefrihet er fremdeles et viktig prinsipp i Grip teksten.

Det som kjennetegner den nye Grip teksten, er en større vektlegging av temaer som kritisk tilnærming til tekst, retorikk og argumentasjon. I kapitlet om sakprosa introduserer vi begrepet virkelighetsbilde. Det gir elevene mulighet til å undersøke påvirkningskraften og sannhetsverdien i tekster. I kapitlet om kildebruk og kildekritikk får elevene konkrete råd, slik at de kan vurdere om en kilde er egnet eller ikke. Her legger vi også opp til utvikling av digital dømmekraft.

I kapitlet om retorikk går vi i Vg1-boka grundig inn i de retoriske appellformene. Målet her er at elevene skal reflektere over bruken av appellformer i egne og andres tekster. Kairos og aptum presenteres på Vg2, mens den retoriske analysen kommer i sin helhet på Vg3. Dette er i tråd med den nye læreplanen, som legger opp til en gradvis utvikling av elevenes ferdigheter mot den fullstendige retoriske analysen.

Hvordan får dere fram de tverrfaglige temaene i Vg1-boka?

De tverrfaglige temaene er integrert i hele læremidlet, slik at de ikke skal framstå som en separat og ny del av norskfaget. Vi vil ikke gjøre norskfaget enda større, men vise hvordan de tverrfaglige temaene er en naturlig del av faget. Temaene kommer tydelig fram i arbeidet med ferdighetene, gjennom teksteksemplene i fagdelen og i tekstene i tekstsamlingen. 

Hvilken plass har læringsstrategier i nye Grip teksten?

Utvikling av læringsstrategier er en viktig del av norskfaget. Gjennom førlesingsspørsmål og tenkepauser underveis oppmuntrer vi elevene til å hente fram egen forkunnskap og selv reflektere over fagstoffet. I oppsummeringsspørsmålene etter hvert kapittel får eleven repetere og ta i bruk fagstoffet. Disse spørsmålene kan også brukes som en førlesningsstrategi slik at elevene får et overblikk over hva som kommer i kapitlet. Oppgavene bidrar til et aktivt forhold til fagstoffet og legger opp til refleksjon over egen læring og bruk av læringsstrategier. På Aschehoug Univers vil vi ha egne opplegg og metoder for egenvurdering. 

Hvordan er nye Grip teksten tilpasset elever som strever i faget?

For det første har vi lagt vekt på å presentere fagstoffet i et lettfattelig og godt språk. Boka skal være god og lett å lese! Nye Grip teksten har også en tydelig struktur som gjør det enkelt å finne fram til det fagstoffet man trenger, og boka fungerer også godt som oppslagsverk. Elevene trenger altså ikke lese hele boka fra begynnelse til slutt. Vi har presise overskrifter på alle nivåer, slik at det skal være lett å orientere seg både i innholdsfortegnelsen og når man blar gjennom et kapittel. Fagbegrepene i margen bidrar også til dette. Bakerst i boka er det et fyldig stikkordregister med alle de sentrale fagbegrepene for Vg1. 

Til hvert kapittel og til alle tekstene i tekstsamlingen er det mange og varierte oppgaver som hjelper eleven til å ta i bruk fagbegreper og bruke fagstoff på ulike nivåer.

For elever som strever i faget, er det svært viktig at det fagstoffet de skal lese, er pedagogisk tilrettelagt. Derfor er fagstoffet i nye Grip teksten tilstrekkelig fyldig presentert til at elevene finner den nødvendige informasjonen om emnene i selve læremidlet. På Aschehoug Univers vil både lærere og elever finne oppsummeringer av alle kapitlene på begge målformer. 

Hva er planene for Grip teksten Vg2?

Kronologisk tilnærming og teksten i sentrum: På Vg2 får kultur- og språkhistorien en viktig plass. Vi beholder en kronologisk tilnærming til kulturhistorien for å gi elevene den nødvendige oversikten.

I tråd med fagfornyelsen vil de litterære tekstene stå i sentrum, mens kulturhistorien presenteres som grunnlag for å forstå tekstene i kontekst. Vi leter oss nå fram til interessante og viktige tekster fra kulturhistorien som skal oppleves som relevante for elevene, samtidig som de kan styrke og bidra til danning og identitet. 

Modellering: De nye kompetansemålene stiller krav til måten elevene skal lese og tolke tekster på: Elevene skal sammenligne, drøfte, utforske og reflektere over tekstene. Det kan være krevende, ikke minst i arbeidet med de eldre tekstene. Derfor vil vi først modellere refleksjon, drøfting og sammenlikning, før elevene inviteres til å gjøre det samme med andre tekster. På den måten får de gode modeller og veiledning for egen lesing, tekstforståelse og utforsking.

Språkhistorie med mening: I presentasjonen av språkhistorien ønsker vi å unngå oppramsing av detaljer fra språkreformene. Med utgangspunkt i hva som kjennetegner dagens språksituasjon, presenteres den historiske bakgrunnen for noen viktige emner som kan gi en dypere forståelse for hvorfor ting er som de er i dag.

Kreativitet er vektlagt: Den kreative teksten er ikke nevnt i den nye læreplanen, men kreativiteten er viktig! I Vg2-boka har vi et eget kapittel om kreativitet i muntlige og skriftlige tekster. Her får elevene øve seg på kreative innfallsvinkler og bruk av språket, utforme kreative tekster og enkle essay. Det gir et godt grunnlag for å utvikle essayskrivingen på Vg3.

Tverrfaglighet og dybdelæring: Flere av kapitlene vil avsluttes med en egen tverrfaglig tilnærming til temaet. Der foreslår vi hvordan temaet og tekstene kan utforskes og ses i sammenheng med andre deler av norskfaget eller med andre fag. Det vil være ett av flere grep i Vg2-boka som bidrar til dybdelæring. 

Hva slags digitale tilbud har Grip teksten?

Dersom du velger et digitalt tilbud for din skole/klasse, har du valget mellom Unibok eller Brettboka av Grip teksten. I tillegg er Grip teksten på Aschehoug Univers en rikholdig digital ressurs med innhold fordelt etter de seks kjerneelementene. Det kommer også en splitter ny tekstbank med mange nye tekster og bedre funksjonalitet samt et dataspill om Peer Gynt med oppgaver og en forenklet tekstutgave.

Til hvert av kjerneelementene vil det utover våren komme undervisningsfilmer, undervisningsopplegg, fagartikler, forfatterportretter, forslag til lesing av hele verk, modelltekster og skriverammer. I lærerressursen vil vi tilby PowerPoint-presentasjoner til alle kapitlene, forslag til årsplan og ulike undervisningstips.

 Mange har tidligere hatt stor glede av Tekstbanken på Lokus. Den kommer nå i ny og forbedret utgave på Aschehoug Univers. Her finner du tekster i ulike sjangre og fra ulike tider. Det blir også en egen del med fagartikler.

De digitale ressursene fra Aschehoug Undervisning er helt gratis for elevene i 2020–2021. Les mer om ulike løsninger på Aunivers.no.

Les mer om Grip teksten her.