Skrivekurs i engelsk som treffer yrkesfageleven

Mariette Aanensen er aktuell med Action – Aschehoug Undervisnings nye læremiddel i engelsk for yrkesfag. Hun har utviklet egne skrivekurs i engelsk etter sjangerpedagogiske prinsipper med fargekoder og modelltekster gjennom velkjent legobygging. Her redegjør hun for bakgrunn og hvordan skrivekurset er tilrettelagt i Action.

Bakgrunn
Som engelsklærer i videregående deler vi ofte opplevelsen av at ungdommene kan formulere seg uformelt og muntlig, men med en gang det skal skrives, eller enda verre, blir litt formelt, så blir det verre. 

Mangler bruksanvisning
Etter flere år som lærer fant jeg frem til en mulig forklaring på deler av problemet: Vi forventer tekster med tydelig struktur og klare sjangertrekk, men ingen viser elevene hvordan tekstene skal se ut. 

De får ikke en fasit eller bruksanvisning å jobbe etter, og de får ikke mengdetreningen som skal til for å mestre. 

I undervisningen går sjangrene litt i hverandre og lærebøkene består aldri av de sjangrene elevene selv skal skrive, her er det gjennomgående sammensatte tekster og noveller. De utsettes rett og slett ikke for det de selv skal skape. 

Ulike sjangre i ulike fag
De ser heller ikke relevansen ut over akkurat dette faget, de leser dem jo aldri selv, og det er uvanlig at sjangrene de skriver i norsk er de samme som i engelsk og samfunnsfag fordi faglærerne har helt ulik praksis. 

Det er generelt lite gjenbruk av tekst og sjanger – selv om vi i prinsippet kunne bestemt oss for noen få oppskrifter og gjort skrivingen mye lettere for alle. 

Urealistiske forventinger
Som lærer satt jeg ofte igjen med en følelse av at vi hadde helt urealistiske forventninger til elevene. Tekstkomposisjon er en kompleks og tidkrevende kognitiv prosess. Det vi gjør mot elevene er som om noen skulle gitt meg verktøy og bedt meg om å reparere en bilmotor uten en eneste bruksanvisning. Disse kravene rammer de svakeste elevene hardest. 

Min erfaring er at skriving er noe mange synes er både vanskelig og demotiverende, og det forventes at elevene skal mestre det uten å ha lært det skikkelig. 

Fargekoding
Jeg bestemte meg for å dekonstruere elevtekster for å finne mønsteret som gikk igjen i tekstene med høy måloppnåelse slik at jeg kunne vise disse til elevene mine. 

Det tok ikke lang tid før jeg hadde funnet fem sentrale elementer som kunne sies å være grunnlaget for å skrive drøftende tekster, disse valgte jeg å fargekode slik at de skulle være lett gjenkjennelige. 

Legobygging 
Tanken er at disse er som Lego eller byggeklosser, de er enkle og grunnleggende og kan kombineres i uendelige kombinasjoner – fra det helt enkle til komplekse strukturer. 

Jeg laget egne undervisningsopplegg med fargekoder og modelltekster, disse har jeg tilpasset og fått bruk for i grunnskole, videregående skole og til og med inn mot lærerutdanningen. 

Fargekoding og modelltekster er nå en del av Action. 

Fem skrivekurs i Action
I Action har vi valgt å legge arbeidet med fargekodene inn i fem skrivekurs som avslutning på hvert kapittel. Her bruker vi essay med fast fargekodet struktur og oppgaver etter sjangerpedagogiske prinsipper. Grunnen til at vi har valgt essay hver gang, og ikke fem forskjellige sjangere, er for å ivareta dybdelæringsprinsippet. 

Dybdelæring og mengdetrening
Dybdelæring er å kunne bruke ferdigheter og kunnskaper på tvers av fag og fagområder. Her får elevene tid til å bruke essayet til fem ulike temaer. Skal de lære å bruke skrivingen som et verktøy så kreves mengdetrening. Essayskriving er en ferdighet, og elevene må få tid til å mestre den. 

Lik struktur
Skrivekursene har ganske lik oppbygging, men vi endrer innholdet i modellteksten samt fokus for fargekodene for hvert kurs. Elevene får dermed mulighet til å bearbeide innholdet i kapittelet mens de utvikler skriveferdighetene sine. De lærer om ulike elementer i teksten for hvert kurs, samtidig som det overordnede systemet er uforandret. 

Samskriving
Kurset gir deg muligheten til å foreta opp til fem samskrivingsoppgaver, der klassen i fellesskap kan dekonstruere og rekonstruere tekst før de øver seg på skriving individuelt eller i par eller grupper. Vurderingen blir også en lek når du etter hvert kan si til eleven at de må se på den grønne delen i avsnitt 3, og de øyeblikkelig forstår hva du snakker om. 

Du har flere muligheter med disse tekstene. Teksten kan brukes som en ren oppsummering og trening på lesestrategier, eller du kan trekke ut innhold og bruke teksten som en kilde til en presentasjon eller en annen form. 

Helhet og delene
Hvis du bruker opplegg og fargekoder, vil elevene lære å ivareta helhet og planlegge en tekst, å lage en problemstilling, skrive temasetning, utdype med en forklaring og inkludere konkrete eksempler. Ønsker du å ta steget fra en ren oppsummering til en drøftende tekst, inkluderer du diskusjonselementet som er blått.

Vi ønsker at elevene skal både kunne lese og produsere denne typen tekster. Teksttypene elevene lærer i engelsk skal som nevnt kunne brukes både på tvers av fag og fagområder, og elevene bør oppleve nytten av dette. 

Oppskrift
Elevene har ikke norsk på Vg1, og i fellesfagene vil formen med en introduksjon, mellomdel med drøfting og konklusjon komme til nytte. Senere i livet bør de både kunne lese denne typen tekster og kunne produsere dem. 

Det de lærer er oppskriften på god argumentasjon.

Kort sagt, vi anser dette som den mest anvendelige formen på tvers av fag og alder. Kan du skrive et greit essay etter fargekoden, har du innhold til de fleste typer faktatekster.

Opplegget baserer seg på arbeid med tekst i flere steg: 
   • Elevene gjør seg kjent med modellteksten.
   • Elevene dekonstruerer teksten i fellesskap.
   • Elevene skriver fargekodet tekst i fellesskap.
   • Elevene skriver tekst individuelt.

Fargekoder – et stilas
Til slutt vil jeg gjerne understreke: Vi skal for all del ikke frata elever frihet og kreativitet dersom de mestrer skrivingen på egenhånd. Fargekodene er stillas for dem som trenger det.

- - -

Les også

Action – omtale 
Aktivt klassrom – for økt elevengasjement
Keep Calm and Practice Your Critical Mindset – study notes

Årsplan