Hopp til hovedinnhold

Klimakvoter og norgesferie

Geografi Vg1

Det blir en litt annerledes sommerferie for mange i år. Denne våren har gjort det vanskelig å reise med fly, og disse utfordringene vil fortsette utover sommeren. For mange vil det bety en litt mer miljøvennlig ferie, og da kan det passe å snakke om klimakvoter! Vi har hentet ut dette undervisningsopplegget fra den nye versjonen av Terra nova.

Skygge av et fly over en tropisk strand

Klimakvoter er et ord vi kan støte på når vi for eksempel skal ut og fly. Vi kan få tilbud om å betale et pengebeløp som skal kompensere for de klimagassutslippene som reisen vår bidrar med. En klimakvote gir deg rettigheten til å slippe ut ett tonn med CO2 – eller andre klimagasser tilsvarende ett tonn med CO2 (kalles CO2-ekvivalenter). Å kompensere for våre egne flyreiser er frivillig, og slike kvoter selges gjerne av miljøorganisasjoner. Organisasjonene bruker pengene på ulike tiltak som skal kutte utslippene av klimagasser ulike steder i verden – mange av disse i fattige land.

For land og bedrifter er det opprettet egne markeder som regulerer hvor mye klimagasser de enkelte kan slippe ut. Et kvotemarked består av et bestemt antall klimakvoter som fordeles mellom landene eller bedriftene. Det totale antallet kvoter som kan deles ut, bestemmes på forhånd. For å oppnå en reduksjon må det totale antallet kvoter som deles ut, være mindre enn de totale utslippene som eksisterer når markedet opprettes.

Når klimakvotene er delt ut, kan land og bedrifter som er med i markedet, fritt handle kvoter med hverandre. Prisene bestemmes ut fra tilbud og etterspørsel. Om et land eller en bedrift ikke behøver alle sine kvoter, kan de selge kvotene videre. Da kan en bedrift som behøver flere kvoter for å opprettholde sin produksjon, få kjøpt kvoter på kvotemarkedet. Norge er del av EUs kvotemarked. Vi deltar også i kvotesystemet knyttet til Kyotoavtalen, som forplikter land til å redusere klimagassutslippene sine.

Norge er i dag helt avhengig av å kjøpe klimakvoter for å nå sine utslippsmål. Kvoter som inngår i Kyotoavtalen, godkjennes av FN. En stor del av disse baseres på samme prinsipp som miljøorganisasjonene bruker, nemlig at pengene går til klimatiltak i fattige land, og at de er ment å redusere utslippene der. Mange er kritiske til om et slikt system fører til en reduksjon i det totale globale klimagassutslippet. Resultatene så langt har ikke vært spesielt oppløftende. Siden Kyotoprotokollen ble underskrevet av FNs medlemsland i 1997, har de globale utslippene av CO2 økt fra 26 til 37 milliarder tonn.

Oppgaver

  1. Hva er en klimakvote?
  2. Hvem kan kjøpe klimakvoter? – og hvem selger slike?
  3. Hvordan kan klimakvoter bidra til å redusere utslipp av klimagasser?
  4. Hva kan være grunner til at kjøp og salg med klimakvoter ikke nødvendigvis fører til reduserte utslipp?

Tilleggsspørsmål

  1. Hva slags argumenter ville du brukt for å overbevise foreldrene dine om å kjøpe klimakvoter når dere skal på ferie?
  2. Burde det finnes klimakvoter for bilferier også?
  3. Se for deg at du har kjøpt en klimakvote for å kompensere for en flyreise som blir kansellert i siste liten. Søk på nettet og finn ut hvor langt du kan kjøre med bil hvis du ønsker å "bruke opp" kvoten du har kjøpt.

Innblikk

Terra nova inneholder 24 innblikk i ulike temaer, og dette undervisningsopplegget er hentet fra én av dem. Innblikkene legger til rette for elevenes dybdelæring og er knyttet til dagsaktuelle situasjoner. Les mer om Terra nova her.