På høyden i lys av fagfornyelsen

Ta elevenes språklige behov på alvor

På høyden begynte som en idé, slik det meste selvsagt gjør. Da vi, Kristin Fagerheim og Andrianne Skjold, begynte å skrive På høyden, hadde vi lang erfaring som andrespråkslærere for nyankomne elever. Likevel markerer læreverket et vendepunkt i egen undervisningspraksis. For oss var det viktig at all undervisning alltid måtte bygge på det elevene allerede kunne. Det var viktig for oss at elevene opplevde mestring, men vi fikk etter hvert en gryende følelse av at dette ensidige fokuset førte til at vi forventet for lite av elevene. Vi forsto at vi måtte supplere prinsippet om gjenkjennelse og mestring med et annet prinsipp, nemlig det at all språkundervisning alltid må bygge på elevenes språklige behov. Når vi planla og gjennomførte vår undervisning, måtte vi med andre ord ikke bare holde blikket festet bakover i tid mot det elevene allerede hadde lært, men skule mer enn vi før hadde gjort, mot hypoteser om hvilke språklige kunnskaper og ferdigheter elevene i fremtiden ville trenge for å fullføre en utdanning. Det ble nødvendig å definere hva elevenes språk skulle brukes til. Vi beveget oss bort fra en forestilling om at generell språkopplæring ville gjøre elevene i stand til å forstå og bruke språket i en fremtidig opplæringssituasjon. Det er nemlig ikke slik at vi behersker et språk, selv vårt eget morsmål, like godt i enhver situasjon.

Språk for ulike situasjoner

Fordi språk er meningsbærende og relaterer til omgivelsene, vil språket manifesteres ulikt fra situasjon til situasjon. På skolen lærer elevene mer om verden. Derfor er det slik at alle elever utvider sitt språklige repertoar samtidig som de utvikler nye ferdigheter og utvider sine faglige perspektiver. Når ungdomsskoleelever for eksempel lærer om imperialisme, lærer de samtidig nye begreper for å forstå verden bedre. Fordi de majoritetsspråklige elevene som oftest behersker undervisningsspråket bedre enn det de minoritetsspråklige elevene, har majoritetselevene ofte et forsprang når språklige og faglige perspektiver på verden skal utvides. Prosessen er likevel den samme. Dersom de minoritetsspråklige elevene skal holde tritt med de majoritetsspråklige elevene, må de antakeligvis jobbe «doble skift». De nyankomne elevene blir dobbeltarbeidende fordi de både skal lære et nytt språk og tilegne seg fagkunnskap med tilhørende fagbegreper på samme tid. Dette kan virke urettferdig, men det vil ikke hjelpe elevene å senke kravene og forventningene til dem, for trolig er det elevene med de beste språklige ferdighetene som lykkes best i skolesammenheng. Omvendt kan manglende språklig bevissthet være hovedårsaken til at enkelte elever ikke lykkes i skolen. 

Forventning og støtte

Vår nyervervede erkjennelse av at språkopplæringen måtte speile skolespråket dersom elevene skulle lykkes i skolesammenheng, ville føre til en mer krevende undervisning med høyere forventninger til elevene. Dersom vi i et innføringstilbud skulle introdusere elevene våre for et mer komplisert fagspråk enn vi tidligere hadde gjort, måtte vi også øke graden av støtte vi tilbød elevene. Dette gjorde vi best ved å la elevene fordype seg i språklige og faglige emner. Videre la vi bedre til rette for mer aktive elever blant annet ved å utarbeide arbeidsoppgaver som inviterte til mer samarbeid. I tillegg jobbet vi mer målrettet for å bygge et klassemiljø der elevene kunne støtte hverandre både sosialt og faglig. I det nye læreplanverket finner vi disse tankene igjen i prinsippene om grunnleggende ferdigheter som er “nødvendige redskaper for læring og faglig forståelse” (Overordnet del av læreplanverket; Grunnleggende ferdigheter), det tverrfaglige kompetansebegrepet der dybdelæring står sentralt, og i det sosiokulturelle læringssynet der elevene anses som ressurser for hverandre.  

Elevene må bruke språket for å lære det

Vi hadde gradvis endret synet på hvilken opplæring nyankomne elever trengte, men vi fant ikke gode lærebøker for fagopplæring på tilrettelagt norsk. De fleste bøkene tiltenkt denne elevgruppen, fokuserte på det hverdagslige domenet og inneholdt lite tekst. Bøker med fokus på tilrettelagt fagopplæring besto ofte av korte, faktaorienterte tekster, som i liten grad inviterte til refleksjon og diskusjon. Ikke sjelden var grammatikken det strukturerende elementet i bøkene. Bøker med korte tekster, som i tillegg bruker grammatikk som strukturerende element, egner seg etter vårt syn bedre for fremmedspråksundervisning enn for elever som lærer norsk som andrespråk. Elever som bor i Norge når de lærer norsk, eksponeres uavlatelig for et komplisert målspråk. De ulike personene som elevene kommuniserer med utenfor skolen, tar lite hensyn til hvor i opplæringsløpet elevene befinner seg og har sjelden den nødvendige kompetansen som trengs for å forenkle språket sitt når de snakker med nyankomne elever. Dermed møter elevene ikke sjelden et nokså komplisert språk fra første dag i Norge. Dette betyr ikke at vi lærere skal slutte å tilpasse språket i undervisningen, eller at vi underkjenner grammatikkens rolle i språkopplæringen, men vi anerkjenner at elevene vil kunne lære, forstå og ta i bruk språket selv om de ennå ikke mestrer de grammatiske strukturene til det fulle. Elevene kan ikke vente med å bruke språket til de lærer å mestre det. I stedet må de bruke språket for å lære det. Etter hvert som elevene lærer, introduserer læreren de grammatiske reglene som forklarer hvorfor vi snakker og skriver som vi gjør. Elevene må lære at alle språk inneholder semantiske elementer og grammatiske strukturer, og læreren bør ha et bevisst forhold til hva elevene skal bruke språket til. Denne innsikten bør læreren bruke til å øve elevene i det språket de vil trenge for å fullføre en utdanning i fremtiden.

Utvikle gode lesestrategier

På høyden ble dermed en todelt innføringsbok med et forkurs og en faglig temadel. Opprinnelig var boken tiltenkt ungdomstrinnet, men vi ser i dag at boken også kan passe for innføringsklasser i videregående opplæring. Muligens vil også voksne elever kunne ha glede av temadelen. Forkurset tar mål av seg å bygge opp et ordtilfang som tilhører det hverdagslige domenet. Det er også her vi introduserer det meste av grammatikken. Senere trenes elevene hovedsakelig i de samme språklige strukturene som ble introdusert i forkurset. Tekstene er fortellende tekster, slik tekster i fagbøker pleier å være. Tekstene brytes opp av fortløpende kontrollspørsmål. Tanken er at elevene skal øves i lese- og læringsstrategier. De skal lære å stoppe opp underveis i lesingen for å kontrollere om de har forstått det de har lest. Denne strategien blir introdusert i forkurset, men blir desto viktigere å anvende når elevene etter hvert skal lese mer kompliserte fagtekster. Dersom elevene bruker den digitale versjonen av boken, Uniboka, kan de klikke på utvalgte ord for å lese forklaringen på norsk, eller oversettelsen og den tilsvarende forklaringen på engelsk, arabisk, somali, tigrinja, pashto eller dari. 

De tverrfaglige temaene

Temadelen i På høyden speiler faglige tema som står sentralt i de fleste ordinære klasserom på ungdomstrinn. Alle de faglige temaene i boken kan videre plasseres innenfor de tre tverrfaglige temaene i det nye læreplanverket; folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. For ungdomsskoleelever er en skolerettet norskspråklig kompetanse i seg selv et viktig bidrag til økt trivsel, helse og livsmestring.

Forstå fagtekster

Læreverket På høyden prioriterer de tre språklige ferdighetene i den nye læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter; lesing, skriftlig tekstskaping og muntlig kommunikasjon. For å forberede elevene på den kognitivt krevende opplæringen som venter dem etter endt innføringstilbud, må elevene trenes i å lese lange fagtekster. De måtte også trenes i å bruke strategier for å forstå og bryte ned innholdet i tekstene. Når elevene tvinges til å stoppe opp underveis i lesingen, blir de forhåpentligvis bedre lesere. Kontrollspørsmålene er en måte å kompensere for et høyt kognitivt språklig og faglig nivå på tekstene.

Skrive tekster

I tillegg til å skrive nye ord og svare skriftlig på spørsmål, må elevene trenes i å skrive tekster. I lærerveiledningen til På høyden ligger det forslag til modelltekster som passer til alle kapitlene i forkurset og de faglige temaene, samt forslag til hvordan modelltekstene kan brukes for å øve elevene i tekstproduksjon. Denne måten å bygge språk gjennom samhandling og støtte, samtidig som språket strekkes hele veien til tekstskaping, samsvarer med den pedagogiske tilnærmingen, mest kjent som sjangerpedagogikken, skrivesirkelen, eller sirkelen for undervisning og læring.

Kommunisere muntlig

I lærerveiledningen til På høyden ligger det også mange forslag til hvordan elevene kan bruke språket i muntlig kommunikasjon. Dersom elevene bare leser og svarer skriftlig på spørsmål, kan dette fort forbli passiv kunnskap. For å aktivere elevenes språklige kunnskaper, må språket tas i bruk. Muntlig kommunikasjon kan stimuleres ved at elevene i tillegg til å svare skriftlig på spørsmål, også får anledning til å svare muntlig på spørsmålene, gjenfortelle, og gi uttrykk for undring og refleksjon.

Filmer til refleksjon

Det er også laget tre filmer til På høyden: Jenter, Landegrenser og Kjappeste løsning som kan knyttes til de faglige temaene i boken og de tre tverrfaglige temaene i det nye læreplanverket. Jenter handler om jenters posisjon i verdenssamfunnet. Landegrenser handler om hvilken rolle landegrenser spiller for den enkelte nasjon og for enkeltmennesker i ulike land, og Kjappeste løsning handler om den enkeltes ansvar for å senke eget forbruk av ressurser og energi for å leve et mer bærekraftig liv. Filmen Landegrenser har allerede vunnet priser i to internasjonale filmfestivaler! På samme måte som tekstene i boken, er filmene ment å få elevene til å tenke og reflektere omkring dagsaktuelle problemstillinger, gjerne etter at elevene har arbeidet med temaet og således opparbeidet seg et ordforråd og kunnskaper som de vil trenge for å reflektere omkring innholdet i filmene. Fordi filmene ikke konkluderer med gitte fasitsvar, inviteres elevene til å bruke tidligere erfaringer og sammenlignende kulturelle perspektiver når de samtaler om innholdet. Elever med kjennskap til ett eller flere av de seks språkene, vil også få språklig støtte til bedre å forstå innholdet i filmene. 

Språk, kultur og identitet

Grammatikken med digitale oppgaver, kontrollspørsmålene som trener elevene i lese- og læringsstrategier, modelltekstene som støtter elevene i skriftlig tekstskaping, samt oversettelsesfunksjonen svarer til et fjerde kjerneelement, nemlig språklæring. Synliggjøringen av elevenes medbrakte språklige ressurser og tips til muntlig samtale og refleksjon som finnes i lærerveiledningen, svarer til kjerneelementet, språklig og kulturelt mangfold. Videre gir temaene i boken elevene tallrike muligheter til å gjøre seg kjent med “norsk kultur i nåtid og fortid” og reflektere over “sammenhengen mellom språk, identitet og kultur” (Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter; Kjerneelementer). Ved bruk av den digitale versjonen av boken, oppøves elevenes digitale kompetanse. I lærerveiledningen og på vår Facebook-side På høyden, viser vi også til andre digitale nettsteder som kan støtte elevenes språklæring. Dette svarer til det sjette kjerneelementet, språk og teknologi. 

Motivere til skaperglede, engasjement og utforskertrang

I den nye læreplanen i Grunnleggende norsk for språklige minoriteter (Fagets relevans og sentrale verdier) står det at “faget skal bidra til å gi elevene et solid språklig, kommunikativt og faglig grunnlag som gjør dem i stand til å delta i sosiale fellesskap og i ordinær opplæring i alle fag. Slik skal faget legge grunnlaget for samfunnsdeltakelse og videre kvalifisering for yrkesliv.” En lærebok alene vil aldri kunne sikre at læreren og elevene når dette overordnede målet. Derfor må vi lærere stadig være i utvikling. Vi må aldri slutte å søke etter måter å motivere elevene til å kjenne skaperglede, engasjement og utforskertrang slik at de utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger som vil kunne bidra til at de mestrer livet og kan "delta i arbeid og fellesskap i samfunnet” (Opplæringsloven §1-1). På høyden er vårt bidrag til en strukturert språkopplæring og bygger på verdiene vi finner i det nye læreplanverket, LK 2020, som trer i kraft august 2020. 

Andrianne Skjold er en av forfatterne bak På høyden og lærer i en innføringsklasse på ungdomstrinnet.