Medias rolle i amerikanske presidentvalg
Medias rolle er viktig i amerikanske presidentvalg all den tid en nasjon på 329 millioner mennesker for det meste opplever valgkampen via TV-skjerm, radio, eller på nett. Det er vanskelig å måle medias betydning eksakt, men vi vet at presidentkandidater er besatt av å få medias oppmerksomhet.
TARGET YOUR SKILLS!
The Role of the Media in US Presidential Elections – study notes
Media med innflytelse
Jeg vil nå ta for meg tre eksempler på samspillet mellom media og presidentvalg: Jimmy Carter i 1976, medias rolle i den politiske polariseringen samt hvordan amerikansk media lot seg lure av russisk diskurssabotasje i 2016.
Fra «Jimmy Who?» til President Carter
Jimmy Carter, den daværende – og relativt ukjente – guvernøren i Georgia, ble ikke levnet mange sjanser da han stilte som presidentkandidat i 1976. Hans egen delstatsavis Atlanta Constitution skrev: «Jimmy Who Is Running for What!?»
Ikke hadde han penger, og ikke var han kjent nasjonalt.
Carters «peanøttbrigade» slo derfor leir i Iowa året før nominasjonsvalget og sparte penger ved å holde valgmøter på låver og sove på sofaen til støttespillerne.
Fokuset på det aller første nominasjonsvalget i Iowa skulle vise seg å bli en suksess. Carters overraskende seier førte til fem ganger så mye medieoppmerksomhet dagen etter nominasjonsseieren. «Jimmy Who?» ble til Jimmy Carter. Han ble til slutt USAs 39. president.
De tre m-er
Jimmy Carter satset alt på momentum. I amerikanske primærvalg er det money (penger), message (politisk budskap) og momentum (oppfattelsen av hvem som har vinden i ryggen) som betyr noe.
Media spiller en viktig rolle når det gjelder å skape narrativer om hvem som har momentum versus hvem som ikke har det. Og erfaringsmessig kommer penger i kjølvannet av mediaoppmerksomhet om en kandidats momentum. Penger er alfa og omega for en presidentkampanje.
De minuttene du er på alles lepper, er politisk reklame du ikke må betale for («earned media» versus «paid media»).
Med momentum kommer money.
Den ærlige mot den korrupte
Men Carters politiske budskap, message, var også viktig. Det passet godt at en ærlig peanøttbonde fra Georgia stilte mot Gerald Ford, konstituert som president i 1974 etter at Richard Nixon måtte gå av på grunn av Watergate-skandalen. Med god drahjelp fra media holdt det hele veien fram til Det hvite hus for Jimmy Carter.
Hillary Clinton
Kjønn og kjønnede forventninger til hvordan presidentkandidater opptrer, snakker og kler seg, var viktige hindre i veien for den første kvinnelige presidententkandidaten fra ett av de to store partiene.
Men dette er bare en del av fortellingen. Det at Clinton var den nest minst likte presidentkandidaten i amerikansk historie var nok ikke bare et resultat av hennes kjønn. Den minst likte var Donald Trump.
Media og politisk polarisering
En viktig grunn dette er den politiske polariseringen som har vært under utvikling i amerikansk samfunn over flere tiår. Ideologiske, sosiale og geografiske forskjeller har blitt tydeligere. Media har spilt en viktig rolle.
Man har gått fra å se på de samme nyhetsprogrammene til at man ikke nødvendigvis hører, ser eller leser om de samme hendelsene i nyhetsbildet. Dette har bidradd til motstridende virkelighetsoppfatninger.
Siden 90-tallet har konservative interesser gradvis fått tv-nyheter formidlet i en ideologisk innpakning som FOX News er en typisk eksponent for. Roger Ailes, en tidligere republikansk strateg og Rupert Murdoch, en konservativ mediemogul, har begge vært nokså åpne om at målsettingen bak etableringen av FOX News i 1996 var «konservativ» nyhetsformidling.
Parallelt dukket det opp prateprogrammer på radio kjent som «talk radio». Disse prateprogrammene har hatt en formidabel økning i popularitet. Konservative Rush Limbaugh har lenge vært kongen av prateprogrammer, og hans programmer kan vise til flere lyttere enn FOX News har seere.
Limbaugh tok steget fra å være en populær DJ til å bli en ettertraktet «ytre høyre» nyhetskommentator som eksponent for det man kaller «the outrage industry». Man oppnår oppmerksomhet gjennom å uttrykke raseri for en hendelse eller en politisk sak som engasjerer. Sånn får man lyttere og mer reklameinntekter.
«The outrage industry» påvirker det politiske ordskiftet også blant de mest politiske engasjerte.
I mellomvalget i 2010, med en valgdeltakelse på 41 prosent, stemte hele 78 prosent av prateradiolytterne.
Ideologisk fundert nyhetsformidling
Suksessen til FOX News og konservative «prateradioer» har bidradd til en økning i antall medieforetak som har som formål å ramme inn ideologisk fundert informasjon heller enn å følge journalistiske prinsipper.
Under presidentvalget i 2016 så vi at høyreradikale nettsteder som InfoWars, Breitbart News og Daily Caller hadde stor påvirkning på medieøkosystemet på høyresiden i USA. Dette er et problem ettersom disse nettstedene ikke følger journalistiske prinsipper og promoterer konspirasjonsteorier.
Venstresiden har til dels fulgt opp, men har sjelden lykkes. MSNBC, som i 1996 ble opprettet for å være en «yngre» småprat-versjon av National Broadcasting Corporation (NBC), er unntaket. De har siden 2006 forsøkt seg på mer «liberal» nyhetsformidling, og har nå passert CNN i antall seere. «The Rachel Maddow Show», som befinner seg på venstresiden av amerikansk politikk, har oppnådd seertall som innimellom konkurrerer med FOX News sine kveldsprogrammer.
Media og russisk diskurssabotasje
Det er høyst sannsynlig at Russland påvirket valget i Donald Trumps favør. Det mener statsviter Kathleen Hall Jamieson, direktør for Annenberg Public Policy Center ved University of Pennsylvania. Ikke ved å «hacke» maskiner, endre stemmer eller ved å overtale velgere til å stemme på Trump framfor Clinton.
Russisk innblanding var indirekte.
Ulike russiske aktører var «diskurssabotører» som påvirket negativt det offentlige ordskiftet rundt valget. Det fikk demokratiske velgere enten til å bli hjemme på valgdagen eller stemme på tredje-partier. Målet var å øke mistroen til Clinton og dempe valgentusiasmen.
Clintons «damned emails»
Jamiesons forskning konkluderer med at lekkasjer av hacket materiale fra Clinton-kampanjen og det demokratiske partiet samt en omfattende desinformasjonskampanje i sosiale medier, påvirket nyhetsdekningen og det offentlige ordskiftet i presidentvalget i Trumps favør.
Medias fokusering på Clintons «damned emails» som Bernie Sanders minnerikt sa det i en nominasjonsdebatt, styrte mye av det offentlige ordskiftet både i nominasjonsvalget og i presidentvalget i 2016. Det er vanskelig å måle effekten av dette, men det gagnet definitivt ikke Hillary Clinton.
Konklusjon
Den amerikanske politiske virkeligheten og måten den formidles og formes gjennom media har endret seg drastisk det siste halve århundret. På 1970-tallet kunne nyhetsankre påvirke amerikanernes oppfattelse av Vietnamkrigen. Det var fordi «alle» forholdt seg til de samme nyhetene og hadde tillit til «mainstream media».
I dag preges medielandskapet i USA av fragmentering, polarisering og «nyhetsbobler».
Meningsmålinger gjennomført vinteren 2020 viser at konservative amerikanere var merkbart mindre bekymret for COVID-19 enn demokratiske velgere. Dette hadde sammenheng med at konservative amerikanere stoler mer på president Trump.
I februar 2020 uttalte president Trump at COVID-19 var en «hoax» promotert av demokratene i forsøk på å skade han som president. Dette var impulser han hentet fra den konservative mediaboblen, og som viste seg etter hvert å skape komplikasjoner for en samlet nasjonal respons mot COVID-19.
Hvordan dette påvirket presidentvalget i 2020 gjenstår å se.
– – –
Hilde Eliassen Restad er førsteamanuensis i internasjonale studier ved Bjørknes Høyskole.
– – –
Nyttige lenker
Film: The Post – study notes
Bli kjent med nye Targets
Lesestrategifilmer i engelsk – med supplerende tekster og oppgaver
Brexit: På seilas mot ukjent havn – et undervisningsopplegg