Søk

Digitale ferdigheter er en av de grunnleggende ferdighetene i fagfornyelsen. Digitale ferdigheter i norsk er å kunne finne, vurdere og bruke digitale kilder i arbeid med tekst. Dette innebærer at elevene må få opplæring i kritisk kildebruk. personvern og opphavsrett. Her finner du læringsplakat Slik oppgir du kildene dine , i tilknytning til kapittel 13: Delta på nett

I møtet mellom den skjønnlitterære teksten og leseren kan det skapes magiske situasjoner, der leseren opplever å bli en del av fortellingen. Denne opplevelsen er styrt av leserens evne til å fylle inn tomrommene: alt som ikke er skildret eller forklart i teksten. Det krever tålmodighet og konsentrasjon å fylle inn tomrom i tekster skrevet for ungdom og voksne, noe norskfaget skal støtte og forberede elevene til å kunne gjøre på egen hånd.

Dette kapitlet handler om ulike skjønnlitterære fortellinger gjennom menneskets historie. Det tar for seg noen hovedtyper av fortellinger: myter, eventyr og fabler. Her finner du kopioriginal Forskjeller mellom eventyr og fantastiske fortellinger , i tilknytning til kapittel 7: Fortell, fortell Her finner du kopioriginal Vurderingsskjema – fantastisk fortelling , i tilknytning til kapitlet: Fortell, fortell Her finner du kopioriginal Kart over fantasiland , i tilknytning til Kapittel 7: Fortell, fortell Lise Forfang Grimnes er forfatter og formidler. Hun leser alt av litteratur for ungdom. Vi ba henne derfor om å lage en liste med tips til gode bøker deg som går på ungdomstrinnet. Lise Forfang Grimnes er forfatter og formidler. Hun leser alt av litteratur for ungdom. Vi ba henne derfor om å lage en liste med tips til gode bøker deg som går på ungdomstrinnet. 

Å kunne skrive er en av de grunnleggende ferdighetene i Fagfornyelsen. Om det å skrive står det at: ”Det innebærer å utvikle personlige skriftlige uttrykksmåter og å beherske skrivestrategier, rettskriving og oppbygging av tekster."

Dette kapitlet om lyrikk er det første av tre kapitler om denne sjangeren i Fabel 8-10 . I Fabel 8 konsentrerer vi oss om lyrikk som sjanger, språklige bilder og tonesatte dikt. Mange unge norske artister skriver tekster på norsk, både på dialekt og på varianter av skriftspråkene. Her finner du kopioriginal Vurderingsskjema – lyrikk , i tilknytning til kapittel 10: Fortell med ord og lyd

I dag skriver mange novelleforfattere tekster som er forholdsvis lange, mens elevene oftest møter korte noveller i lærebøkene. Dersom elevene skal lære seg å skrive fortettede tekster på 1–4 sider med tanke på vurderingssituasjoner, er det nødvendig at eksempeltekstene er forholdsvis korte.

I læreplanen fra 2020 er skriving tydelig framhevet som kompetanser elevene trenger for å uttrykke tanker og følelser, delta i samfunnet og å lære i alle fag. Skriving framstår som en todelt kompetanse: elevene må beherske rettskriving, grammatikk og tekstbinding og de må kunne skrive ulike teksttyper der form og innhold passer til formålet. 

Kapitlet Les kritisk oppmuntrer elevene til å være kritiske til det de leser. De får kunnskap om hva de bør se etter for å vurdere en tekst, samtidig som de får oppgaver hvor de får bruke kunnskapen til å skrive selv. 

Muntlig kommunikasjon er en sentral del av norskfaget. I kjerneelementene står det at:  «Elevene skal få positive opplevelser ved å uttrykke og utfolde seg muntlig. De skal lytte til og bygge på andres innspill i faglige samtaler. De skal presentere, fortelle og diskutere på hensiktsmessige måter både spontant og planlagt, foran et publikum og med bruk av digitale ressurser.» Denne formuleringen danner bakgrunnen for dette kapitlet. 

Muntlig kommunikasjon er en sentral del av norskfaget. I kjerneelementene står det at:  «Elevene skal få positive opplevelser ved å uttrykke og utfolde seg muntlig. De skal lytte til og bygge på andres innspill i faglige samtaler. De skal presentere, fortelle og diskutere på hensiktsmessige måter både spontant og planlagt, foran et publikum og med bruk av digitale ressurser.» Denne formuleringen danner bakgrunnen for dette kapitlet. 

Når vi underviser i lyrikk, er det lett å glemme at sanger kanskje er nåtidens mest omfangsrike kilde til lyrikk. Elevene omgis av lyrikk daglig, men er ofte ikke klar over det selv. I dette kapitlet får elevene erfare og oppleve lyrikk fra sin egen tid og kultur, samtidig som de blir eksponert for eksempler på mer klassisk lyrikk.

Både i kompetansemålene, i kjerneelementene og i de tverrfaglige temaet Demokrati og medborgerskap i norsk er det å kunne delta i samfunnsdebatten sentralt. Elevene skal øve seg i å delta både muntlig og skriftlig. I dette kapitlet tar vi utgangspunkt i Agnes Nordviks vei mot å bli en aktiv samfunnsdebattant. Hun har fått merke hvordan ulike kommentatorer prøver å hindre henne i å uttrykke sine meninger, noe som kan være et utgangspunkt for en diskusjon om dette fenomenet sammen med elevene. 

Muntlig kommunikasjon er en sentral del av norskfaget. I kjerneelementene står det at:  «Elevene skal få positive opplevelser ved å uttrykke og utfolde seg muntlig. De skal lytte til og bygge på andres innspill i faglige samtaler. De skal presentere, fortelle og diskutere på hensiktsmessige måter både spontant og planlagt, foran et publikum og med bruk av digitale ressurser.» Denne formuleringen danner bakgrunnen for dette kapitlet. 

Kapitlet handler om språket vårt, hvordan det er bygget opp og kan brukes – system og funksjon. Elevene får innsikt i byggesteinene i språket, og de får anledning til å øve systematisk på å bruke innsikten til å forbedre egen skriving.  Fabel 8-10  tilbyr mange skriveoppgaver i   ulike sjangere og med ulike formål. Det gir elevene muligheten til å få brukt kunnskapen om språket til å lage gode tekster, både korte og lengre. Her finner du kopioriginal Grammatiske begreper i tilknytning til kapittel 5: Bruk språket

Dette kapitlet om å skrive en fortelling tilrettelegger for at elevene kan arbeide med ulike mønstre for å skrive egne fortellinger, spesielt ut ifra eksempelteksten «En ganske alminnelig flue av middels størrelse», av Knut Hamsun. Her finner du kopioriginal Spenningskurve , i tilknytning til kapittel 8: Skriv en fortelling Her finner du kopioriginal Vurderingsskjema – fortelling , i tilknytning til kapittel 9: Skriv en fortelling

Å kunne skrive er en av de grunnleggende ferdighetene i Fagfornyelsen. Om det å skrive står det at: ”Det innebærer å utvikle personlige skriftlige uttrykksmåter og å beherske skrivestrategier, rettskriving og oppbygging av tekster."

Dette kapitlet handler om ulike skjønnlitterære fortellinger gjennom menneskets historie. Det tar for seg noen hovedtyper av fortellinger: myter, eventyr og fabler. Her finner du kopioriginal Forskjeller mellom eventyr og fantastiske fortellinger , i tilknytning til kapittel 7: Fortell, fortell Her finner du kopioriginal Vurderingsskjema – fantastisk fortelling , i tilknytning til kapitlet: Fortell, fortell Her finner du kopioriginal Kart over fantasiland , i tilknytning til Kapittel 7: Fortell, fortell

På veien mot å bli gode og kompetente språkbrukere, må elevene innom flere holdeplasser. Én av disse er setningslære. Kunnskap om setningsoppbygging og -struktur kan hjelpe elever med å variere språket, og dermed skape flyt og sammenheng i egne tekster. Videre kan de lettere se sammenhenger med andre språk, og øke den totale språkforståelsen. 

Elevene har lært om språksystemet tidligere og vil ha med seg kunnskap om det når de begynner arbeidet med dette kapitlet. De aller fleste trenger nok likevel repetisjon, og på ungdomstrinnet vil elevene kunne forstå mer av hvordan språksystemet faktisk virker, og de vil dermed få et redskap til å lære blant annet andre språk. Like viktig som språksystemet i seg selv er altså språket i bruk – hvordan opptrer ordene i praksis? I Fabel ønsker vi å vise både system og funksjon, i funksjon.

Dette kapitlet tar for seg de viktigste forskjellene mellom bokmål og nynorsk og øver inn hovedtrekkene i strukturen.