Søk

Elevene øver seg på å snakke med hverandre om et bestemt tema.

I dette opplegget skal elevene sortere og presentere informasjon på en plakat.

Bygg en stjerne ved å sette trekantbiter med begreper mot tilhørende forklaringer. Denne aktiviteten egner seg bra til innlæring av begreper.

Hensikten med simuleringen er å se sammenhengen mellom en fysisk bevegelse og en grafisk framstilling av bevegelsen, gitt ved en posisjonsgraf, fartsgraf og akselerasjonsgraf. Du kan også hente ut målepunktene i en tabell, slik at du kan gjøre videre analyser av bevegelsen.

Hensikten med simuleringen er å undersøke sammenhengen mellom krefter som virker på en gjenstand, gjenstandens masse og den akselerasjonen gjenstanden har/får.

Elektroner har en vanvittig liten masse. Likevel er det mulig for deg å finne en nokså nøyaktig verdi for denne massen. Alt du trenger er et teltronrør og kunnskap om elektronets ladning. 

Å sitte i en berg-og-dal-bane kan være både spennende og skummelt. Vil vogna klare å gjennomføre loopen? Og vil vogna klare å bremse når turen er slutt? Forhåpentligvis har den som designet berg-og-dal-banen gode fysikkunnskaper!

Hensikten med simuleringen er å undersøke sammenhengen mellom krefter som virker på en gjenstand, gjenstandens masse og den akselerasjonen gjenstanden har/får.

Det er ikke ofte at vi tar med oss badevekten på heistur, men hvis du hadde gjort det ville du fått ulike avlesninger avhengig av bevegelsen din. I denne simuleringen står Martin på en badevekt i heisen. Vi ser på situasjoner med ulik fart og akselerasjon.

Dette er et godt alternativ til tradisjonell jobbing med spørsmål/svar. Elevene går rundt i klasserommet og stiller hverandre spørsmål. Dersom den andre ikke kan svare, må eleven lære bort svaret. Quizen egner seg til repetisjon og oppsummering.

Har du tenkt på hvor alle grunnstoffene rundt deg kommer fra? Når temperatur og trykk blir høyt nok kan atomkjerner fusjonere. I sola fusjoneres milliarder av atomkjerner hvert sekund. Når du er ute og lar solstrålene treffe huden din, er det energien fra disse kjernefusjonene du kjenner. Men hvordan kan fusjon av atomkjerner frigjøre energi? Og frigjør alle atomkjerner energi når de fusjonerer? I denne simuleringen får du se en enkel modell av denne prosessen.

Georg Ohm (1789–1854) undersøkte sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans lenge før vi kjente til atomenes oppbygning og protoner og elektroner. Likevel fant han ut at resistansen i en krets er lik forholdet mellom spenning og strøm. I dag forstår vi bedre hva strøm er og hva som påvirker resistansen i en krets.

HR-diagrammet er et hjelpemiddel til å forstå hvordan stjerner utvikler seg. Langs førsteaksen er spektralklassen gitt med jevne intervaller. Hver ”kolonne” tilsvarer en spektralklasse i rekkefølgen O, B, A, F, G, K, M. De tilsvarende temperaturene er bestemt slik at de stemmer med de observerte spektralklassene. Temperaturskalaen er ikke lineær. Langs andreaksen finner du stjernenes utstrålte effekt i forhold til sola. Legg merke til at skalaen på andreaksen er logaritmisk. En strek opp tilsvarer 10 ganger så stor utstrålt effekt i forhold til sola. To streker gir 100 ganger så stor utstrålt effekt, tre streker 1000 ganger så stor, osv.

Dette er en kort animasjonsfilm som gir en fin overgang mellom kjernefysikk og astrofysikk. Filmen er tekstet. 

Har du tenkt på hvordan et kjerneenergiverk kan frigjøre energi fra atomkjerner? I energiverket frigjøres energien ved fisjon. Men hvordan kan fisjon av atomkjerner frigjøre energi? Og frigjør alle atomkjerner energi når de fisjonerer? I denne simuleringen får du se en enkel modell av denne prosessen.