Fag
- Norsk (1113)
- Engelsk (628)
- Psykologi (483)
- Informasjonsteknologi (292)
- Historie (290)
- Matematikk (245)
- Kjemi (193)
- Fysikk (155)
- Sosiologi og sosialantropologi (146)
- Geofag (141)
- Religion og etikk (130)
- Spansk (101)
- Naturfag (99)
- Sosialkunnskap (83)
- Tysk (70)
Trinn
- 1. trinn (2230)
- 2. trinn (2230)
- 3. trinn (2230)
- 4. trinn (2230)
- 10. trinn (2091)
- 8. trinn (2091)
- 9. trinn (2091)
- 5. trinn (1187)
- 6. trinn (1187)
- 7. trinn (1187)
- Vg2 (879)
- Vg3 (827)
- Vg1 (624)
Forfatter
Nøkkelord
827 treff
-
Perspektiver
Grunnbok i historie
Artikkel
LandssvikoppgjøretOkkupasjonstida kløyvde det norske samfunnet like inn til margen. Ved krigens slutt sto et stort flertall som følte at de representerte den norske nasjonen, mot et mindretall som av flertallet ble oppfattet som unasjonale.
-
Interaktive tester
Grunnbok i historie
Artikkel
Den andre verdenskrigen og folkemordDette bør du kunne fra kapittel 52, «Den andre verdenskrigen», og kapittel 54, «Folkemord og forbrytelser mot menneskeheten».
-
Interaktive tester
Grunnbok i historie
Artikkel
Fredsslutninger og internasjonale organisasjonerDette bør du kunne fra kapittel 56, «Fredsslutninger og internasjonale organisasjoner», og kapittel 57, «Den kalde krigen».
-
Perspektiver
Grunnbok i historie
Artikkel
Perspektiver på utviklingHva er utvikling og hvordan skal vi forstå den menneskelige utviklingen og vårt forhold til omgivelsene og andre arter?
-
Å studere en historisk person
Grunnbok i historie
Læringsløp
Helheter og delerMennesket er delen og sammenhengen mennesket inngår, i er helheten.
-
Perspektiver
Grunnbok i historie
Artikkel
Totalitære bevegelserKommunister og fascister var bitre fiender. Om noen hadde fortalt en kommunist eller fascist i mellomkrigstida at de hadde felles trekk, ville de ha blånektet: Kommunisme og fascisme var som ild og vann. Likevel var det viktige likhetstrekk mellom de to ideologiene.
-
Å dele historien inn i perioder
Grunnbok i historie
Læringsløp
Tradisjonell europeisk inndelingNår historien deles inn i perioder, må det alltid gis en begrunnelse for hva som markerer begynnelsen og slutten på perioden – og hva som er periodens særpreg.
-
Undervisningsopplegg
Grunnbok i historie
Artikkel
Exit-lapperDette er en fin måte å avslutte en økt eller et tema på. Dette bidrar til egenrefleksjon og vurdering for og av læring. Kan gjennomføres på alle temaer.
-
Bruk og misbruk av historie
Grunnbok i historie
Læringsløp
Hvordan unngå misbruk av historien?Den jødisk-amerikanske historikeren George G. Iggers har forsøkt å formulere noen råd for å unngå nasjonalistisk misbruk av historien.
-
Å studere en historisk person
Grunnbok i historie
Læringsløp
OppgaverGjennom oppgavene får du øvelse i å arbeide selvstendig med å undersøke historiske personer.
-
Perspektiver
Grunnbok i historie
Artikkel
Synet på «dansketida»I 1814 var det slutt på unionen mellom Norge og Danmark. Norge ble i stedet en selvstendig stat innenfor rammen av en ny union med Sverige, som varte til 1905. I denne perioden så nordmennene tilbake på de 434 årene som Norge hadde vært forent med Danmark. Hva skulle de mene om denne tida, «dansketida», som den ofte ble kalt?
-
Perspektiver
Grunnbok i historie
Artikkel
MiddelalderHistorikere forsøker gjerne å dele inn historien i perioder, som for eksempel steinalder og bronsealder. Ofte tar tidsavgrensningen og navnet på en historisk periode utgangspunkt i noe som er karakteristisk for perioden (for eksempel redskaper av bronse). Dette er ikke så tydelig for den perioden vi kjenner under navnet «middelalderen». «En middelalder» karakteriseres nemlig best ved alt den ikke er.
-
Undervisningsopplegg
Grunnbok i historie
Artikkel
Quiz-quiz-bytt: RomerriketDette er et godt alternativ til tradisjonell jobbing med spørsmål/svar. Elevene går rundt i klasserommet og stiller hverandre spørsmål. Dersom den andre ikke kan svare, må eleven lære bort svaret. På denne måten får alle øve seg på å lære bort til hverandre også. Quizen egner seg til repetisjon og oppsummering.
-
Arbeid med kilder
Grunnbok i historie
Læringsløp
En historiefortellings troverdighetAkkurat som i en kriminaletterforskning må historikeren ta hensyn til om den som har laget kilden, på noen måte er part i saken. Kan forfatteren tenkes å skjønnmale, fortie eller på noen måte fordreie det han forteller om?
-
Forestillinger om fortida
Grunnbok i historie
Læringsløp
Museene og skolen påvirker våre forestillinger om fortidaSkolen og museene bidrar til å skape fellesskap.
-
Perspektiver
Grunnbok i historie
Artikkel
Krise og demokratiDen økonomiske krisen i mellomkrigstida var alvorlig i seg selv, men også fordi den fikk så store politiske konsekvenser. Som vi har sett, førte den til at demokratier som ikke sto støtt, vaklet eller gikk over ende.
-
Perspektiver
Grunnbok i historie
Artikkel
Ulike syn på vikingeneVikingene og vikingtida har siden 1800-tallet vært knyttet til norsk kulturell selvstendighet, politisk uavhengighet og frihet, utferdstrang og forsøk på imperialisme, ekstrem nasjonalisme og rasisme, norske merkevarer, fotball og norske fredsbevarende styrker. Ikke verst for en gruppe mennesker som levde for mer enn tusen år siden!
-
Interaktive tester
Grunnbok i historie
Artikkel
Bakgrunnen for den første verdenskrigenDette bør du kunne fra kapittel 49, «Hvorfor startet den første verdenskrigen?».
-
Del 4
Grunnbok i historie
Artikkel
Presentere en historisk person fra den oversjøiske ekspansjonEr det personen eller trekk ved samtida som fører til at noen personer setter dypere spor enn andre?
-
Del 3: 500–1500
Grunnbok i historie
Innholdspakke
Del 3: 500–1500Her finner du innhold til kapitlene 11–21 «Flytende-flyvende» er et monument over Leiv Eiriksson. Skulpturen er laget av Geir Stormoen og gitt i gave til Trondheim i anledning 1000-årsjubileet. Skulpturen står i Krambuveita, som arkeologene mener kan ha vært havn for vikingskip. Kanskje var det her Leiv Eiriksson kastet loss?Her finner du innhold til kapitlene 11–21 «Flytende-flyvende» er et monument over Leiv Eiriksson. Skulpturen er laget av Geir Stormoen og gitt i gave til Trondheim i anledning 1000-årsjubileet. Skulpturen står i Krambuveita, som arkeologene mener kan ha vært havn for vikingskip. Kanskje var det her Leiv Eiriksson kastet loss?