Søk

Hvorfor har språket vårt blitt som det har blitt? Og hvorfor har vi flere språk i Norge? Det siste kapitlet i Fabel 8-10  handler om utviklingen fram til det norske språket slik vi møter det i dag i skrift og tale. 

Dette kapitlet om å skrive en fortelling tilrettelegger for at elevene kan arbeide med ulike mønstre for å skrive egne fortellinger, spesielt ut ifra eksempelteksten «En ganske alminnelig flue av middels størrelse», av Knut Hamsun.

I læreplanen fra 2020 er skriving tydelig framhevet som kompetanser elevene trenger for å uttrykke tanker og følelser, delta i samfunnet og å lære i alle fag. Skriving framstår som en todelt kompetanse: elevene må beherske rettskriving, grammatikk og tekstbinding og de må kunne skrive ulike teksttyper der form og innhold passer til formålet. 

Dette kapitlet er et kurskapittel i lesestrategier. Tanken er at elevene får en repetisjon av tenkemåter og strategier de kjenner fra barnetrinnet, samtidig som de får innføring i flere viktige strategier de har behov for ved lesing av stadig mer avanserte fagtekster. Kildebruk får større plass i denne utgaven av Fabel , i og med at elevenes jakt på kunnskap i stadig større grad foregår andre steder enn i fagbøkene.

Dette kapitlet handler om ulike skjønnlitterære fortellinger gjennom menneskets historie. Det tar for seg noen hovedtyper av fortellinger: myter, eventyr og fabler. Her finner du kopioriginal Forskjeller mellom eventyr og fantastiske fortellinger , i tilknytning til kapittel 7: Fortell, fortell Her finner du kopioriginal Vurderingsskjema – fantastisk fortelling , i tilknytning til kapitlet: Fortell, fortell Her finner du kopioriginal Kart over fantasiland , i tilknytning til Kapittel 7: Fortell, fortell Lise Forfang Grimnes er forfatter og formidler. Hun leser alt av litteratur for ungdom. Vi ba henne derfor om å lage en liste med tips til gode bøker deg som går på ungdomstrinnet. Lise Forfang Grimnes er forfatter og formidler. Hun leser alt av litteratur for ungdom. Vi ba henne derfor om å lage en liste med tips til gode bøker deg som går på ungdomstrinnet. 

Hvorfor har språket vårt blitt som det har blitt? Og hvorfor har vi flere språk i Norge? Det siste kapitlet i Fabel 8-10  handler om utviklingen fram til det norske språket slik vi møter det i dag i skrift og tale.  Her finner du kopioriginal Oppgave: Modernisering av språket , i tilknytning til kapittel 14: Ein reise i språket Her finner du kopioriginal Oppsummering av språkhistorien , i tilknytning til kapittel 14: En reise i språket

Dette kapitlet er et kurskapittel i muntlige ferdigheter. Målet er å videreutvikle elevenes strategier knyttet til muntlig aktivitet fra barnetrinnets vektlegging på samhandling i lek og faglige aktiviteter, til å bruke det muntlige språket presist og nyansert i spontane og planlagte norskfaglige samtaler og presentasjoner.  Her er kopiorginal Presentasjonsteknikk i tilknytning til kapittel 1: Si det Her finner du kopioriginal Hva er en god presentasjon? i tilknytning til kapittel 1: Si det. Her finner du kopiorginalen  Hva er en god lytter? i tilknytning til kapittel 1: Si det

Dette kapitlet er et kurskapittel i muntlige ferdigheter som bygger videre på kapitlet ”Si det” i Fabel 8. Målet er å videreutvikle elevenes strategier knyttet til muntlig aktivitet fra spontane og planlagte norskfaglige samtaler og presentasjoner, til å kunne delta aktivt i samtaler og diskusjoner.

Elevene har lært om språksystemet tidligere og vil ha med seg kunnskap om det når de begynner arbeidet med dette kapitlet. De aller fleste trenger nok likevel repetisjon, og på ungdomstrinnet vil elevene kunne forstå mer av hvordan språksystemet faktisk virker, og de vil dermed får, et redskap til å lære blant annet andre språk. Like viktig som språksystemet i seg selv er altså språket i bruk – hvordan opptrer ordene i praksis? I Fabel ønsker vi å vise både system og funksjon, i funksjon.

Å kunne skrive er en av de grunnleggende ferdighetene i Fagfornyelsen. Om det å skrive står det at: ”Det innebærer å utvikle personlige skriftlige uttrykksmåter og å beherske skrivestrategier, rettskriving og oppbygging av tekster."

På veien mot å bli gode og kompetente språkbrukere, må elevene innom flere holdeplasser. Én av disse er setningslære. Kunnskap om setningsoppbygging og -struktur kan hjelpe elever med å variere språket, og dermed skape flyt og sammenheng i egne tekster. Videre kan de lettere se sammenhenger med andre språk, og øke den totale språkforståelsen. 

I Fagfornyelsens overordnede del ”Fagets relevans og sentrale verdier” kan vi lese at: ”Gjennom arbeid med faget norsk skal elevene bli trygge språkbrukere og bevisste på sin egen språklige og kulturelle identitet innenfor et inkluderende fellesskap der flerspråklighet blir verdsatt som en ressurs”. I kompetansemålene for læreplanen står det at elevene skal ”forklare den historiske bakgrunnen for bokmål og nynorsk og reflektere over statusen til de offisielle språkene i Norge i dag” og at de ”skal utforske språklig variasjon og mangfold i Norge og reflektere over holdninger til ulike språk og talespråkvarianter”. Disse føringene har vært styrende for arbeidet med dette kapitlet om språk og identitet. Kapitlet er delt inn i ulike deler som hver på sin måte tar for seg hvordan språkbruk bidrar til å forme vår identitet. Kapitlet tar for seg for seg dialekter, bokmål og nynorsk, samisk språk og kultur, multietnolekt og holdninger til språk og språkbruk.

I dag skriver mange novelleforfattere tekster som er forholdsvis lange, mens elevene oftest møter korte noveller i lærebøkene. Dersom elevene skal lære seg å skrive fortettede tekster på 1–4 sider med tanke på vurderingssituasjoner, er det nødvendig at eksempeltekstene er forholdsvis korte.