Søk

Denne typen oppgave kan passe til mange ulike temaer.

Når dere har lært et nytt begrep innen for eksempel geometri, er det nyttig å leke «Jakten på …» 

Tallenes egenskaper er det lurt å arbeide kontinuerlig med gjennom hele året.

Denne typen oppgave kan passe til flere ulike temaer.

Denne typen oppgaver kan passe i mange ulike sammenhenger.

Dagens elever vokser opp i et bildesamfunn der sammensatte tekster omgir oss på alle kanter. De er vant til å lese og tolke bilder fra ulike bildemedier fra de er bittesmå. Monomodale tekster appellerer i liten grad til dem, som er vant til å forholde seg til mange ulike tegnsystem samtidig.

Kapitlet handler om språket vårt, hvordan det er bygget opp og kan brukes – system og funksjon. Elevene får innsikt i byggesteinene i språket, og de får anledning til å øve systematisk på å bruke innsikten til å forbedre egen skriving.  Fabel 8-10  tilbyr mange skriveoppgaver i   ulike sjangere og med ulike formål. Det gir elevene muligheten til å få brukt kunnskapen om språket til å lage gode tekster, både korte og lengre. Vi bøyer verb i nåtid, fortid og framtid. Det kalles tempusbøying . Tempus betyr tid.Vi bøyer verb i nåtid, fortid og framtid. Det kalles tempusbøying . Tempus betyr tid. Hva er felles for disse setningene: Hun skrek av skrekk. Hun grep tak i meg. Jeg drakk vann. Svar: Alle inneholder et sterkt verb . Ser du hvilke det er, og vet du hva de heter i infinitiv?Hva er felles for disse setningene: Hun skrek av skrekk. Hun grep tak i meg. Jeg drakk vann. Svar: Alle inneholder et sterkt verb . Ser du hvilke det er, og vet du hva de heter i infinitiv? Her finner du kopioriginal Grammatiske begreper i tilknytning til kapittel 5: Bruk språket Mange ord kan vi finne igjen i forskjellige former og forkledninger, og i forskjellige ordklasser. Med små endringer blir et substantiv til et verb og et verb til et adjektiv. Mange ord kan vi finne igjen i forskjellige former og forkledninger, og i forskjellige ordklasser. Med små endringer blir et substantiv til et verb og et verb til et adjektiv.  Et adjektiv beskriver hvordan noe eller noen er. Vi kaller adjektiver egenskapsord, fordi de beskriver egenskaper ved et substantiv eller et pronomen. Et adjektiv beskriver hvordan noe eller noen er. Vi kaller adjektiver egenskapsord, fordi de beskriver egenskaper ved et substantiv eller et pronomen.  Her finner du oppgaver om ordklasser. Her finner du oppgaver om ordklasser.  Alltid er det noen som vil være spesielle, noe for seg selv. Sånn er det med substantiver med egen bøying. De følger ikke de samme reglene som andre substantiver, men foretrekker å ha sin egen vri på bøyingen. Alltid er det noen som vil være spesielle, noe for seg selv. Sånn er det med substantiver med egen bøying. De følger ikke de samme reglene som andre substantiver, men foretrekker å ha sin egen vri på bøyingen.  Hva ser vi? Noen vil si: en ung gutt med et dyrt kamera som tar bilde av ugress. Andre vil si: en konsentrert ung mann zoomer inn på en blå sommerfugl en herlig sommerdag. Uansett om vi fokuserer på ulike ting, bruker vi adjektiver for å beskrive det vi ser. Hva ser vi? Noen vil si: en ung gutt med et dyrt kamera som tar bilde av ugress. Andre vil si: en konsentrert ung mann zoomer inn på en blå sommerfugl en herlig sommerdag. Uansett om vi fokuserer på ulike ting, bruker vi adjektiver for å beskrive det vi ser.  Stor fe eller storfe? Vi lager mange substantiver på norsk ved å sette sammen flere ord. Det kan noen ganger bli ganske lange ord av det. Hvor mange ord inneholder for eksempel «storfedriftsfjøsutstyr»? Stor fe eller storfe? Vi lager mange substantiver på norsk ved å sette sammen flere ord. Det kan noen ganger bli ganske lange ord av det. Hvor mange ord inneholder for eksempel «storfedriftsfjøsutstyr»?  Jeg er større og sterkere enn deg! Nei, jeg! Hvem har ikke vært opp i en sånn diskusjon en gang da vi var mindre. Eller en diskusjon om hvem som har den største isen, den tøffeste sykkelen, og så videre. Det vi gjør da, er å gradbøye adjektiver. Jeg er større og sterkere enn deg! Nei, jeg! Hvem har ikke vært opp i en sånn diskusjon en gang da vi var mindre. Eller en diskusjon om hvem som har den største isen, den tøffeste sykkelen, og så videre. Det vi gjør da, er å gradbøye adjektiver.  Er det Ida sin hund? Eller Idas? Eller broren til Ida sin? Og hvor er i så fall broren til Ida? Vi har flere måter å lage genitiv på.Er det Ida sin hund? Eller Idas? Eller broren til Ida sin? Og hvor er i så fall broren til Ida? Vi har flere måter å lage genitiv på. Her finner du oppgaver med substantiv.Her finner du oppgaver med substantiv.

Både i kompetansemålene, i kjerneelementene og i de tverrfaglige temaet Demokrati og medborgerskap i norsk er det å kunne delta i samfunnsdebatten sentralt. Elevene skal øve seg i å delta både muntlig og skriftlig. I dette kapitlet tar vi utgangspunkt i Agnes Nordviks vei mot å bli en aktiv samfunnsdebattant. Hun har fått merke hvordan ulike kommentatorer prøver å hindre henne i å uttrykke sine meninger, noe som kan være et utgangspunkt for en diskusjon om dette fenomenet sammen med elevene. 

Både i kompetansemålene, i kjerneelementene og i de tverrfaglige temaet Demokrati og medborgerskap i norsk er det å kunne delta i samfunnsdebatten sentralt. Elevene skal øve seg i å delta både muntlig og skriftlig. I dette kapitlet tar vi utgangspunkt i Agnes Nordviks vei mot å bli en aktiv samfunnsdebattant. Hun har fått merke hvordan ulike kommentatorer prøver å hindre henne i å uttrykke sine meninger, noe som kan være et utgangspunkt for en diskusjon om dette fenomenet sammen med elevene. 

Kapitlet Les kritisk oppmuntrer elevene til å være kritiske til det de leser. De får kunnskap om hva de bør se etter for å vurdere en tekst, samtidig som de får oppgaver hvor de får bruke kunnskapen til å skrive selv. 

Muntlig kommunikasjon er en sentral del av norskfaget. I kjerneelementene står det at:  «Elevene skal få positive opplevelser ved å uttrykke og utfolde seg muntlig. De skal lytte til og bygge på andres innspill i faglige samtaler. De skal presentere, fortelle og diskutere på hensiktsmessige måter både spontant og planlagt, foran et publikum og med bruk av digitale ressurser.» Denne formuleringen danner bakgrunnen for dette kapitlet. 

Når vi underviser i lyrikk, er det lett å glemme at sanger kanskje er nåtidens mest omfangsrike kilde til lyrikk. Elevene omgis av lyrikk daglig, men er ofte ikke klar over det selv. I dette kapitlet får elevene erfare og oppleve lyrikk fra sin egen tid og kultur, samtidig som de blir eksponert for eksempler på mer klassisk lyrikk.

Dette kapitlet tar for seg de viktigste forskjellene mellom bokmål og nynorsk og øver inn hovedtrekkene i strukturen.  Her finner du kopioriginal Grammatiske begreper i tilknytning til kapittel 5: Bruk språket

Dette kapitlet tar for seg de viktigste forskjellene mellom bokmål og nynorsk og øver inn hovedtrekkene i strukturen. 

Elevene har lært om språksystemet tidligere og vil ha med seg kunnskap om det når de begynner arbeidet med dette kapitlet. De aller fleste trenger nok likevel repetisjon, og på ungdomstrinnet vil elevene kunne forstå mer av hvordan språksystemet faktisk virker, og de vil dermed få et redskap til å lære blant annet andre språk. Like viktig som språksystemet i seg selv er altså språket i bruk – hvordan opptrer ordene i praksis? I Fabel ønsker vi å vise både system og funksjon, i funksjon.