Søk

Muntlig kommunikasjon er en sentral del av norskfaget. I kjerneelementene står det at:  «Elevene skal få positive opplevelser ved å uttrykke og utfolde seg muntlig. De skal lytte til og bygge på andres innspill i faglige samtaler. De skal presentere, fortelle og diskutere på hensiktsmessige måter både spontant og planlagt, foran et publikum og med bruk av digitale ressurser.» Denne formuleringen danner bakgrunnen for dette kapitlet. 

Tekstsamlingen i Fabel 9 består av tekster som på ulike måter utdyper fagstoffet i boka. 

Dette kapitlet er et kurskapittel i muntlige ferdigheter som bygger videre på kapitlet ”Si det” i Fabel 8. Målet er å videreutvikle elevenes strategier knyttet til muntlig aktivitet fra spontane og planlagte norskfaglige samtaler og presentasjoner, til å kunne delta aktivt i samtaler og diskusjoner.

I dag skriver mange novelleforfattere tekster som er forholdsvis lange, mens elevene oftest møter korte noveller i lærebøkene. Dersom elevene skal lære seg å skrive fortettede tekster på 1–4 sider med tanke på vurderingssituasjoner, er det nødvendig at eksempeltekstene er forholdsvis korte.

Digitale ferdigheter er en av de grunnleggende ferdighetene i fagfornyelsen. Digitale ferdigheter i norsk er å kunne finne, vurdere og bruke digitale kilder i arbeid med tekst. Dette innebærer at elevene må få opplæring i kritisk kildebruk. personvern og opphavsrett. Her finner du læringsplakat Slik oppgir du kildene dine , i tilknytning til kapittel 13: Delta på nett

Oppgaver til bildet Boy on High Dive av Norman Rockwell.

Læringsløp knyttet til innholdet i diktet People Need People av Benjamin Zephaniah.Læringsløp knyttet til innholdet i diktet People Need People av Benjamin Zephaniah.

Listen to these children and discuss the question.

På veien mot å bli gode og kompetente språkbrukere, må elevene innom flere holdeplasser. Én av disse er setningslære. Kunnskap om setningsoppbygging og -struktur kan hjelpe elever med å variere språket, og dermed skape flyt og sammenheng i egne tekster. Videre kan de lettere se sammenhenger med andre språk, og øke den totale språkforståelsen. 

Dette kapitlet handler om ulike skjønnlitterære fortellinger gjennom menneskets historie. Det tar for seg noen hovedtyper av fortellinger: myter, eventyr og fabler. Her finner du kopioriginal Forskjeller mellom eventyr og fantastiske fortellinger , i tilknytning til kapittel 7: Fortell, fortell Her finner du kopioriginal Vurderingsskjema – fantastisk fortelling , i tilknytning til kapitlet: Fortell, fortell Her finner du kopioriginal Kart over fantasiland , i tilknytning til Kapittel 7: Fortell, fortell Lise Forfang Grimnes er forfatter og formidler. Hun leser alt av litteratur for ungdom. Vi ba henne derfor om å lage en liste med tips til gode bøker deg som går på ungdomstrinnet. Lise Forfang Grimnes er forfatter og formidler. Hun leser alt av litteratur for ungdom. Vi ba henne derfor om å lage en liste med tips til gode bøker deg som går på ungdomstrinnet. 

Å kunne skrive er en av de grunnleggende ferdighetene i Fagfornyelsen. Om det å skrive står det at: ”Det innebærer å utvikle personlige skriftlige uttrykksmåter og å beherske skrivestrategier, rettskriving og oppbygging av tekster."

Dette kapitlet om lyrikk er det første av tre kapitler om denne sjangeren i Fabel 8-10 . I Fabel 8 konsentrerer vi oss om lyrikk som sjanger, språklige bilder og tonesatte dikt. Mange unge norske artister skriver tekster på norsk, både på dialekt og på varianter av skriftspråkene. Her finner du kopioriginal Vurderingsskjema – lyrikk , i tilknytning til kapittel 10: Fortell med ord og lyd

I dag skriver mange novelleforfattere tekster som er forholdsvis lange, mens elevene oftest møter korte noveller i lærebøkene. Dersom elevene skal lære seg å skrive fortettede tekster på 1–4 sider med tanke på vurderingssituasjoner, er det nødvendig at eksempeltekstene er forholdsvis korte.

I læreplanen fra 2020 er skriving tydelig framhevet som kompetanser elevene trenger for å uttrykke tanker og følelser, delta i samfunnet og å lære i alle fag. Skriving framstår som en todelt kompetanse: elevene må beherske rettskriving, grammatikk og tekstbinding og de må kunne skrive ulike teksttyper der form og innhold passer til formålet. 

I læreplanen fra 2020 er skriving tydelig framhevet som kompetanser elevene trenger for å uttrykke tanker og følelser, delta i samfunnet og å lære i alle fag. Skriving framstår som en todelt kompetanse: elevene må beherske rettskriving, grammatikk og tekstbinding og de må kunne skrive ulike teksttyper der form og innhold passer til formålet.  Her finner du kopioriginal Skrivetrekanten i tilknytning til kapittel 3: Skriv. Her finner du kopioriginal Memer , i tilknytning til kapittel 3: Skriv  Her finner du kopiorioginal Podkast, i tilknytning til kapittel 3: Skriv Her finner du kopioriginal Bearbeide teksten , i tilknytning til kapittel 3: Skriv Fem gode tips til hvordan du lager podkast. Fem gode tips til hvordan du lager podkast. 

Dette kapitlet er et kurskapittel i lesestrategier. Tanken er at elevene får en repetisjon av tenkemåter og strategier de kjenner fra barnetrinnet, samtidig som de får innføring i flere viktige strategier de har behov for ved lesing av stadig mer avanserte fagtekster. Kildebruk får større plass i denne utgaven av Fabel , i og med at elevenes jakt på kunnskap i stadig større grad foregår andre steder enn i fagbøkene. Her finner du kopioriganal BISON-blikket  i tilknytning til kapittel 3, Les for å lære Her finner du kopiorinalen Tekstsamtale i tilknytning til kapittel 2: Les for å lære Her finner du kopioriginalen Begrepsskjema i tilknytning til kapittel 2: Les for å lære Her finner du kopioriginalen Tokolonnenotat i tilknytning til kapitlet: Les for å lære

Dette kapitlet er et kurskapittel i lesestrategier. Tanken er at elevene får en repetisjon av tenkemåter og strategier de kjenner fra barnetrinnet, samtidig som de får innføring i flere viktige strategier de har behov for ved lesing av stadig mer avanserte fagtekster. Kildebruk får større plass i denne utgaven av Fabel , i og med at elevenes jakt på kunnskap i stadig større grad foregår andre steder enn i fagbøkene. Her finner du kopioriginalen Tokolonnenotat i tilknytning til kapitlet: Les for å lære Her finner du kopioriginalen Begrepsskjema i tilknytning til kapittel 2: Les for å lære Her finner du kopiorinalen Tekstsamtale i tilknytning til kapittel 2: Les for å lære Her finner du kopioriganal BISON-blikket  i tilknytning til kapittel 3, Les for å lære

Dette kapitlet handler om ulike skjønnlitterære fortellinger gjennom menneskets historie. Det tar for seg noen hovedtyper av fortellinger: myter, eventyr og fabler.