Søk

Skal jeg være helt ærlig, så finnes det ikke noe mer rensende enn å kjenne knyttneven treffe haka til en idiot. Ikke fordi jeg liker å skade andre. Heller ikke fordi jeg elsker å slåss. Men noen må ta igjen. Og jeg tar igjen med to knallharde never. Noen ganger et balltre. Jeg har fottøy med harde skotupper. Pannebrasken min er som en kanonkule. Blir du sprø av følelsene dine? Føler du deg rar og suveren på en gang? Les om det å vokse opp, så skjønner du at du ikke er alene. 

Eventyret "Pannekaka" oversatt til ukrainsk Eventyret "Pannekaka" oversatt til ukrainsk 

De siste 20 årene har det kommet stadig flere bildebøker for ungdom og voksne. Det meste av ungdomslitteraturen på markedet er imidlertid hybrider, som blander elementer fra bilderomaner, tegneserier, bildebøker og romaner.

Dette kapitlet er et kurskapittel i muntlige ferdigheter som bygger videre på kapitlet ”Si det” i Fabel 8. Målet er å videreutvikle elevenes strategier knyttet til muntlig aktivitet fra spontane og planlagte norskfaglige samtaler og presentasjoner, til å kunne delta aktivt i samtaler og diskusjoner.

Dagens elever vokser opp i et bildesamfunn der sammensatte tekster omgir oss på alle kanter. De er vant til å lese og tolke bilder fra ulike bildemedier fra de er bittesmå. Monomodale tekster appellerer i liten grad til dem, som er vant til å forholde seg til mange ulike tegnsystem samtidig.

Vi har valgt å vie et helt kapittel til lesing av roman i klassen i Fabel 9.

I møtet mellom den skjønnlitterære teksten og leseren kan det skapes magiske situasjoner, der leseren opplever å bli en del av fortellingen. Denne opplevelsen er styrt av leserens evne til å fylle inn tomrommene: alt som ikke er skildret eller forklart i teksten. Det krever tålmodighet og konsentrasjon å fylle inn tomrom i tekster skrevet for ungdom og voksne, noe norskfaget skal støtte og forberede elevene til å kunne gjøre på egen hånd.

Når vi underviser i lyrikk, er det lett å glemme at sanger kanskje er nåtidens mest omfangsrike kilde til lyrikk. Elevene omgis av lyrikk daglig, men er ofte ikke klar over det selv. I dette kapitlet får elevene erfare og oppleve lyrikk fra sin egen tid og kultur, samtidig som de blir eksponert for eksempler på mer klassisk lyrikk.

Hvordan skal vi være sikre på at noe er sant eller ikke? Hva legger vi i god kildekritikk og -bruk? Dette kapitlet tar for seg ulike måter å nærme seg fakta på, og øver elevene i å være kritiske i møte med ny informasjon.

Dette kapitlet er et kurskapittel i muntlige ferdigheter som bygger videre på kapitlet ”Si det” i Fabel 8. Målet er å videreutvikle elevenes strategier knyttet til muntlig aktivitet fra spontane og planlagte norskfaglige samtaler og presentasjoner, til å kunne delta aktivt i samtaler og diskusjoner.

Dagens elever vokser opp i et bildesamfunn der sammensatte tekster omgir oss på alle kanter. De er vant til å lese og tolke bilder fra ulike bildemedier fra de er bittesmå. Monomodale tekster appellerer i liten grad til dem, som er vant til å forholde seg til mange ulike tegnsystem samtidig.

Vi har valgt å vie et helt kapittel til lesing av roman i klassen i Fabel 9. Vi har tatt utgangspunkt i en ungdomsroman fra 2020 Ser du dette av Sigrid Agnethe Hansen, men tenker at metoden i kapitlet kan brukes på hvilken som helst felles roman du ønsker å lese sammen med elevgruppen. Selv om literacy har en sentral plass i den nye læreplanen, er ikke danning glemt. Danning er viktig for oss i Fabel-teamet. Dette kapitlet henger sammen med kapittel 1, «Les for å oppleve» og viser mange av teknikkene fra dette kapitlet brukt i praksis. 

Hvordan skal vi være sikre på at noe er sant eller ikke? Hva legger vi i god kildekritikk og -bruk? Dette kapitlet tar for seg ulike måter å nærme seg fakta på, og øver elevene i å være kritiske i møte med ny informasjon.

De siste 20 årene har det kommet stadig flere bildebøker for ungdom og voksne. Det meste av ungdomslitteraturen på markedet er imidlertid hybrider, som blander elementer fra bilderomaner, tegneserier, bildebøker og romaner.

Skal jeg være helt ærlig, så finnes det ikke noe mer rensende enn å kjenne knyttneven treffe haka til en idiot. Ikke fordi jeg liker å skade andre. Heller ikke fordi jeg elsker å slåss. Men noen må ta igjen. Og jeg tar igjen med to knallharde never. Noen ganger et balltre. Jeg har fottøy med harde skotupper. Pannebrasken min er som en kanonkule.

Bokstaven S I bokstavinnlæringen er det fint å kunne benytte seg av kreative, taktile og multisensoriske arbeidsmåter. Her finner du enkle formingsaktiviteter til hver av de 29 bokstavene i alfabetet. Alt du trenger er fargestifter, saks og limstift. Mange av aktivitetene er dessuten rene fargeleggingsoppgaver.  Du finner bokmåls- og nynorskversjon i samme PDF.

Bokstaven T I bokstavinnlæringen er det fint å kunne benytte seg av kreative, taktile og multisensoriske arbeidsmåter. Her finner du enkle formingsaktiviteter til hver av de 29 bokstavene i alfabetet. Alt du trenger er fargestifter, saks og limstift. Mange av aktivitetene er dessuten rene fargeleggingsoppgaver.  Du finner bokmåls- og nynorskversjon i samme PDF.

Læringsløpet "Skriv: En skummel fortelling" i temaet "Grøss og gru".Læringsløpet "Skriv: En skummel fortelling" i temaet "Grøss og gru".

På veien mot å bli gode og kompetente språkbrukere, må elevene innom flere holdeplasser. Én av disse er setningslære. Kunnskap om setningsoppbygging og -struktur kan hjelpe elever med å variere språket, og dermed skape flyt og sammenheng i egne tekster. Videre kan de lettere se sammenhenger med andre språk, og øke den totale språkforståelsen. 

I møtet mellom den skjønnlitterære teksten og leseren kan det skapes magiske situasjoner, der leseren opplever å bli en del av fortellingen. Denne opplevelsen er styrt av leserens evne til å fylle inn tomrommene: alt som ikke er skildret eller forklart i teksten. Det krever tålmodighet og konsentrasjon å fylle inn tomrom i tekster skrevet for ungdom og voksne, noe norskfaget skal støtte og forberede elevene til å kunne gjøre på egen hånd.