Søk

Skal jeg være helt ærlig, så finnes det ikke noe mer rensende enn å kjenne knyttneven treffe haka til en idiot. Ikke fordi jeg liker å skade andre. Heller ikke fordi jeg elsker å slåss. Men noen må ta igjen. Og jeg tar igjen med to knallharde never. Noen ganger et balltre. Jeg har fottøy med harde skotupper. Pannebrasken min er som en kanonkule. Blir du sprø av følelsene dine? Føler du deg rar og suveren på en gang? Les om det å vokse opp, så skjønner du at du ikke er alene. 

I løpet av livet vil du havne i mange ulike diskusjoner, noen mer alvorlige enn andre. Det ligger på en måte i vår natur å bry oss og mene noe om verden rundt oss.

Den norske filosofen Arne Næss utarbeidet seks regler for saklige og gode diskusjoner, inspirert av den gylne regel, eller gjensidighetsregelen som den også kalles.

– Ride ride ranke. Se hvor skal nå veien gå … synger læreren høyt og klart og ser i taket. Hva han ser på, vet ikke lille Mattis, og hva læreren synger, vet han heller ikke. – Men alle synger med, for det har læreren sagt at de skal. Noen lavt, nesten uhørlig – andre noe høyere, men ingen så høyt og klart som læreren. Lille Mattis synger også.

Artikkel om Speakers' Corner i London og oppgaver knyttet til ytringsfrihet.

Engelsk artikkel om Malala Yousafzai.

Eventyret "Pannekaka" oversatt til ukrainsk Eventyret "Pannekaka" oversatt til ukrainsk 

De siste 20 årene har det kommet stadig flere bildebøker for ungdom og voksne. Det meste av ungdomslitteraturen på markedet er imidlertid hybrider, som blander elementer fra bilderomaner, tegneserier, bildebøker og romaner.

Dette kapitlet er et kurskapittel i muntlige ferdigheter som bygger videre på kapitlet ”Si det” i Fabel 8. Målet er å videreutvikle elevenes strategier knyttet til muntlig aktivitet fra spontane og planlagte norskfaglige samtaler og presentasjoner, til å kunne delta aktivt i samtaler og diskusjoner.

Dagens elever vokser opp i et bildesamfunn der sammensatte tekster omgir oss på alle kanter. De er vant til å lese og tolke bilder fra ulike bildemedier fra de er bittesmå. Monomodale tekster appellerer i liten grad til dem, som er vant til å forholde seg til mange ulike tegnsystem samtidig.

Vi har valgt å vie et helt kapittel til lesing av roman i klassen i Fabel 9.

– Ride ride ranke. Se hvor skal nå veien gå … synger læreren høyt og klart og ser i taket. Hva han ser på, vet ikke lille Mattis, og hva læreren synger, vet han heller ikke. – Men alle synger med, for det har læreren sagt at de skal. Noen lavt, nesten uhørlig – andre noe høyere, men ingen så høyt og klart som læreren. Lille Mattis synger også.

Det å kunne ytre seg på en måte som gjør at man blir tatt på alvor og lyttet til, er en viktig del av det å leve i et demokrati. Like viktig er det å kunne lytte til andre og å tenke kritisk igjennom det som blir formidlet.  Her finner du  Kopioriginal – vurderingsskjema leserinnlegg , i tilknytning til kapittel 12: Delta i debatten Her finner du  Kopioriginal – vurderingsskjema appell , i tilknytning til kapittel 12: Delta i debatten

I møtet mellom den skjønnlitterære teksten og leseren kan det skapes magiske situasjoner, der leseren opplever å bli en del av fortellingen. Denne opplevelsen er styrt av leserens evne til å fylle inn tomrommene: alt som ikke er skildret eller forklart i teksten. Det krever tålmodighet og konsentrasjon å fylle inn tomrom i tekster skrevet for ungdom og voksne, noe norskfaget skal støtte og forberede elevene til å kunne gjøre på egen hånd.