Søk

Her kan du lese et utdrag av teksten Om Ædruelighetds-tilstanden I Norge av Eilert Sundt. Her kan du lese et utdrag av teksten Om Ædruelighetds-tilstanden I Norge av Eilert Sundt. 

I Fagfornyelsens overordnede del ”Fagets relevans og sentrale verdier” kan vi lese at: ”Gjennom arbeid med faget norsk skal elevene bli trygge språkbrukere og bevisste på sin egen språklige og kulturelle identitet innenfor et inkluderende fellesskap der flerspråklighet blir verdsatt som en ressurs”.

Her kan du lese teksten  Kjærlighet på distanse  av forfatteren Henrik Wergeland.Her kan du lese teksten  Kjærlighet på distanse  av forfatteren Henrik Wergeland.

Her kan du lese et utdrag av  Fra det ubevidste Sjæleliv av forfatter Knut Hamsun. Her kan du lese et utdrag av  Fra det ubevidste Sjæleliv av forfatter Knut Hamsun. 

Her kan du lese Trymskvadet .Her kan du lese Trymskvadet .

Kapitlet Les kritisk oppmuntrer elevene til å være kritiske til det de leser. De får kunnskap om hva de bør se etter for å vurdere en tekst, samtidig som de får oppgaver hvor de får bruke kunnskapen til å skrive selv. 

Kapitlet handler om språket vårt, hvordan det er bygget opp og kan brukes – system og funksjon. Elevene får innsikt i byggesteinene i språket, og de får anledning til å øve systematisk på å bruke innsikten til å forbedre egen skriving.  Fabel 8-10  tilbyr mange skriveoppgaver i   ulike sjangere og med ulike formål. Det gir elevene muligheten til å få brukt kunnskapen om språket til å lage gode tekster, både korte og lengre. Vi bøyer verb i nåtid, fortid og framtid. Det kalles tempusbøying . Tempus betyr tid.Vi bøyer verb i nåtid, fortid og framtid. Det kalles tempusbøying . Tempus betyr tid. Hva er felles for disse setningene: Hun skrek av skrekk. Hun grep tak i meg. Jeg drakk vann. Svar: Alle inneholder et sterkt verb . Ser du hvilke det er, og vet du hva de heter i infinitiv?Hva er felles for disse setningene: Hun skrek av skrekk. Hun grep tak i meg. Jeg drakk vann. Svar: Alle inneholder et sterkt verb . Ser du hvilke det er, og vet du hva de heter i infinitiv? Her finner du kopioriginal Grammatiske begreper i tilknytning til kapittel 5: Bruk språket Mange ord kan vi finne igjen i forskjellige former og forkledninger, og i forskjellige ordklasser. Med små endringer blir et substantiv til et verb og et verb til et adjektiv. Mange ord kan vi finne igjen i forskjellige former og forkledninger, og i forskjellige ordklasser. Med små endringer blir et substantiv til et verb og et verb til et adjektiv.  Et adjektiv beskriver hvordan noe eller noen er. Vi kaller adjektiver egenskapsord, fordi de beskriver egenskaper ved et substantiv eller et pronomen. Et adjektiv beskriver hvordan noe eller noen er. Vi kaller adjektiver egenskapsord, fordi de beskriver egenskaper ved et substantiv eller et pronomen.  Her finner du oppgaver om ordklasser. Her finner du oppgaver om ordklasser.  Alltid er det noen som vil være spesielle, noe for seg selv. Sånn er det med substantiver med egen bøying. De følger ikke de samme reglene som andre substantiver, men foretrekker å ha sin egen vri på bøyingen. Alltid er det noen som vil være spesielle, noe for seg selv. Sånn er det med substantiver med egen bøying. De følger ikke de samme reglene som andre substantiver, men foretrekker å ha sin egen vri på bøyingen.  Hva ser vi? Noen vil si: en ung gutt med et dyrt kamera som tar bilde av ugress. Andre vil si: en konsentrert ung mann zoomer inn på en blå sommerfugl en herlig sommerdag. Uansett om vi fokuserer på ulike ting, bruker vi adjektiver for å beskrive det vi ser. Hva ser vi? Noen vil si: en ung gutt med et dyrt kamera som tar bilde av ugress. Andre vil si: en konsentrert ung mann zoomer inn på en blå sommerfugl en herlig sommerdag. Uansett om vi fokuserer på ulike ting, bruker vi adjektiver for å beskrive det vi ser.  Stor fe eller storfe? Vi lager mange substantiver på norsk ved å sette sammen flere ord. Det kan noen ganger bli ganske lange ord av det. Hvor mange ord inneholder for eksempel «storfedriftsfjøsutstyr»? Stor fe eller storfe? Vi lager mange substantiver på norsk ved å sette sammen flere ord. Det kan noen ganger bli ganske lange ord av det. Hvor mange ord inneholder for eksempel «storfedriftsfjøsutstyr»?  Jeg er større og sterkere enn deg! Nei, jeg! Hvem har ikke vært opp i en sånn diskusjon en gang da vi var mindre. Eller en diskusjon om hvem som har den største isen, den tøffeste sykkelen, og så videre. Det vi gjør da, er å gradbøye adjektiver. Jeg er større og sterkere enn deg! Nei, jeg! Hvem har ikke vært opp i en sånn diskusjon en gang da vi var mindre. Eller en diskusjon om hvem som har den største isen, den tøffeste sykkelen, og så videre. Det vi gjør da, er å gradbøye adjektiver.  Er det Ida sin hund? Eller Idas? Eller broren til Ida sin? Og hvor er i så fall broren til Ida? Vi har flere måter å lage genitiv på.Er det Ida sin hund? Eller Idas? Eller broren til Ida sin? Og hvor er i så fall broren til Ida? Vi har flere måter å lage genitiv på. Her finner du oppgaver med substantiv.Her finner du oppgaver med substantiv.

Her kan du lese et utdrag av teksten  Om forfatterinner av forfatter Camilla Collett.   Her kan du lese et utdrag av teksten  Om forfatterinner av forfatter Camilla Collett.   

Her kan du lese et utdrag av romanen  Jernvognen  av forfatteren Stein Riverton.Her kan du lese et utdrag av romanen  Jernvognen  av forfatteren Stein Riverton.

I læreplanen fra 2020 er skriving tydelig framhevet som kompetanser elevene trenger for å uttrykke tanker og følelser, delta i samfunnet og å lære i alle fag. Skriving framstår som en todelt kompetanse: elevene må beherske rettskriving, grammatikk og tekstbinding og de må kunne skrive ulike teksttyper der form og innhold passer til formålet.  Her finner du kopioriginal Skrivetrekanten i tilknytning til kapittel 3: Skriv. Her finner du kopioriginal Memer , i tilknytning til kapittel 3: Skriv  Her finner du kopiorioginal Podkast, i tilknytning til kapittel 3: Skriv Her finner du kopioriginal Bearbeide teksten , i tilknytning til kapittel 3: Skriv Fem gode tips til hvordan du lager podkast. Fem gode tips til hvordan du lager podkast. 

Her kan du lese teksten Jeg-formen i literaturen av forfatter Sigbjørn Obstfelder. Her kan du lese teksten Jeg-formen i literaturen av forfatter Sigbjørn Obstfelder. 

Dette kapitlet er et kurskapittel i lesestrategier. Tanken er at elevene får en repetisjon av tenkemåter og strategier de kjenner fra barnetrinnet, samtidig som de får innføring i flere viktige strategier de har behov for ved lesing av stadig mer avanserte fagtekster. Kildebruk får større plass i denne utgaven av Fabel , i og med at elevenes jakt på kunnskap i stadig større grad foregår andre steder enn i fagbøkene. Her finner du kopioriginalen Tokolonnenotat i tilknytning til kapitlet: Les for å lære Her finner du kopioriginalen Begrepsskjema i tilknytning til kapittel 2: Les for å lære Her finner du kopiorinalen Tekstsamtale i tilknytning til kapittel 2: Les for å lære Her finner du kopioriganal BISON-blikket  i tilknytning til kapittel 3, Les for å lære

Dette kapitlet handler om ulike skjønnlitterære fortellinger gjennom menneskets historie. Det tar for seg noen hovedtyper av fortellinger: myter, eventyr og fabler.