Hopp til hovedinnhold

Søk

1392 treff

  • Laboratoriet

    Kjemi 1–2

    Artikkel

    Sikkerhet på laboratoriet

    På kjemilaboratoriet har vi flere potensielle farer, blant annet fordi vi benytter oss av kjemikalier, glassutstyr åpne flammer og stoffer med høy temperatur. Derfor er det viktig å gjøre risikovurderinger av forsøk slik at det er lav sannsynlighet for uhell, og slik at konsekvensene blir så små som mulig når uhell først inntreffer.

  • Demonstrasjonsforsøk

    Kjemi 1–2

    Video

  • Undervisningsopplegg med film

    Kjemi 1–2

    Artikkel

    Ionebinding

    Saltkrystaller består at ioner bundet sammen med ionebindinger. Det fins mange forskjellige salter og ett av disse spiser du daglig. Dette saltet heter natriumklorid og omtales til daglig som koksalt.

  • Undervisningsopplegg med film

    Kjemi 1–2

    Artikkel

    Edelgassene

    Helium er den første edelgassen i periodesystemet. Helium er lettere enn luft og får ballonger til å stige til værs. Gassen brukes også til å nedkjøle magnetene i MR-skannere, et viktigere bruksområde enn ballonger.

  • 1 Kjemiske bindinger

    Kjemi 1–2

    Innholdspakke

    1 Kjemiske bindinger

    Her finner du interaktive quizer og undervisningsopplegg med filmer. Du finner også alle forsøk og oppgaver fra kapittel 1. I tillegg finner du fullstendige løsninger på oppgavene.  Er du logget inn som lærer, finner du lærerressursene nederst på denne siden.Her finner du interaktive quizer og undervisningsopplegg med filmer. Du finner også alle forsøk og oppgaver fra kapittel 1. I tillegg finner du fullstendige løsninger på oppgavene.  Er du logget inn som lærer, finner du lærerressursene nederst på denne siden.

  • Undervisningsopplegg med film

    Kjemi 1–2

    Artikkel

    Legeringer

    Bronse er en legering som primært består av kobber og tin. Bronse er det mest populære materialet for skulpturer i støpt metall. På Eidsvolls plass i Oslo (Spikersuppa) kan du se denne bronseskulpturen av Henrik Wergeland. 

  • Undervisningsopplegg med film

    Kjemi 1–2

    Artikkel

    Metallbinding

    Metaller er oppbygget av atomer som er pakket tett sammen i et metallgitter. Metallatomenes størrelse og masse varierer. Derfor er det stor forskjell på metallenes bruksområde. Kobber fins i elektriske ledninger, mens jern utgjør størsteparten av materialene i biler. 

  • Demonstrasjonsforsøk

    Kjemi 1–2

    Video

  • Demonstrasjonsforsøk

    Kjemi 1–2

    Video

  • Demonstrasjonsforsøk

    Kjemi 1–2

    Video

  • Undervisningsopplegg med film

    Kjemi 1–2

    Artikkel

    Halogenene

    I elementær form er halogene giftige stoffer som må behandles med forsiktighet. Sammen med metaller danner de derimot salter og mange av disse er ufarlige i begrenset mengde, for eksempel natriumklorid (koksalt). 

  • Kjemihistorie

    Kjemi 1–2

    Artikkel

    Oppdagelsen av atomets oppbygning

    Ernest Rutherford lanserte på 1900-tallet en ny atommodell. Modellen baserte seg på et eksperiment hvor stråling ble sendt gjennom bladgull.

  • Undervisningsopplegg med film

    Kjemi 1–2

    Artikkel

    Intermolekylære krefter

    Når det har regnet kan man se vanndråper på treets greiner og blader. Det er kreftene mellom vannmolekylene som gir dråpene den runde formen.

  • Undervisningsopplegg med film

    Kjemi 1–2

    Artikkel

    Introduksjon til kjemiske bindinger

    Alt stoff i universet består av atomer. Atomer kan bindes sammen og danne mange forskjellige forbindelser. Man antar at det fins omtrent ti millioner kjemiske forbindelser. 

  • Digitale ressurser i kjemi

    Kjemi 1–2

    Innholdspakke

    Digitale ressurser i kjemi

    I LK20 er det viktig å se kompetansemål, tverrfaglige temaer, kjerneelementer og grunnleggende ferdigheter i sammenheng. Under digitale ferdigheter står følgende: Digitale ferdigheter i kjemi innebærer å bruke digitale ressurser til å utforske, illustrere og utdype kjemifaglig stoff. Det innebærer også å bruke digitale ressurser til å samle inn og bearbeide data, å gjøre beregninger og lage visualiseringer og å presentere resultater fra eget og andres arbeid. Videre innebærer digitale ferdigheter å bruke modellering for å utforske kjemiske fenomener. Digitale ressurser kan bety alt fra programvare til programmering. Vi har valgt å fokusere på hvordan begge deler kan brukes til å belyse kjemifaget. Ved bruk av programvare kan vi studere egenskaper og strukturer til kjemiske forbindelser på en enkel og tilgjengelig måte. Programmering kan også brukes til dette, og til andre ting. Begge disse verktøyene har fordeler og utfordringer som vi skal se på. Vi skal i disse ressursene vise hvordan vi kan bruke programmering og programvare til følgende ting i kjemifaget: gi flere representasjonsformer for ulike fenomener utforske kjemiske egenskaper datahåndtering og visualisering I LK20 er det viktig å se kompetansemål, tverrfaglige temaer, kjerneelementer og grunnleggende ferdigheter i sammenheng. Under digitale ferdigheter står følgende: Digitale ferdigheter i kjemi innebærer å bruke digitale ressurser til å utforske, illustrere og utdype kjemifaglig stoff. Det innebærer også å bruke digitale ressurser til å samle inn og bearbeide data, å gjøre beregninger og lage visualiseringer og å presentere resultater fra eget og andres arbeid. Videre innebærer digitale ferdigheter å bruke modellering for å utforske kjemiske fenomener. Digitale ressurser kan bety alt fra programvare til programmering. Vi har valgt å fokusere på hvordan begge deler kan brukes til å belyse kjemifaget. Ved bruk av programvare kan vi studere egenskaper og strukturer til kjemiske forbindelser på en enkel og tilgjengelig måte. Programmering kan også brukes til dette, og til andre ting. Begge disse verktøyene har fordeler og utfordringer som vi skal se på. Vi skal i disse ressursene vise hvordan vi kan bruke programmering og programvare til følgende ting i kjemifaget: gi flere representasjonsformer for ulike fenomener utforske kjemiske egenskaper datahåndtering og visualisering 

  • Artikler

    Kjemi 1–2

    Artikkel

    Med datamaskinen som laboratorium

    Bruk av simuleringer og databeregninger blir stadig viktigere i kjemi. Datamaskinen lar oss gjøre beregninger og eksperimenter i et slags virtuelt laboratorium, og simuleringer kan derfor sies å være en naturlig del av det eksperimentelle kjemifaget. Vi kan bruke simuleringer til å utforske og få bedre innsikt i kjemiske reaksjoner og egenskapene til kjemiske stoffer. 

  • Artikler

    Kjemi 1–2

    Artikkel

    Medisin mot koronavirus

    Våren 2020 ble sterkt preget av SARS-Cov-2 (eller koronaviruset), og førte til store nasjonale tiltak i Norge, og internasjonale tiltak i resten av verden. Denne situasjonen blir ofte kalt koronakrisen. Nyhetsbildet var farget av krisen, og mange eksperter, forskere og andre ble intervjuet daglig om situasjonen.   Koronavirus

  • Temaer

    Kjemi 1–2

    Artikkel

    Reaksjoner og likevekter

    Temaet innebærer å gjøre rede for ulike kjemiske reaksjoner. Kvalitative makroskopiske egenskaper skal kunne forklares med bindingsteori og grunnleggende elektrostatikk (Coulombs lov). I tillegg skal det gjennomføres kvantitative beregninger på stoffmengde i kjemiske reaksjoner. Både reversible og irreversible reaksjoner skal kunne gjøres rede for, og du må kunne forklare energiutveksling i kjemiske reaksjoner. Du skal kunne gjennomføre et forsøk og knytte dette til teorien. Både teoretisk forståelse og praktisk gjennomføring av forsøket vil bli vurdert. Det er også viktig at du viser god forståelse av sikkerhet og kjemikaliehåndtering under forsøket.

  • Temaer

    Kjemi 1–2

    Artikkel

    Bindinger og energi

    Temaet innebærer å gjøre rede for atomers og periodesystemets oppbygning, forklare bindingstyper, periodiske egenskaper og struktur til kjemiske forbindelser. Dessuten innebærer temaet å kunne drøfte energiutveksling i kjemiske reaksjoner. Du skal kunne gjennomføre et forsøk og knytte dette til teorien. Både teoretisk forståelse og praktisk gjennomføring av forsøket vil bli vurdert. Det er også viktig at du viser god forståelse av sikkerhet og kjemikaliehåndtering under forsøket.

  • Undervisningsopplegg med film

    Kjemi 1–2

    Artikkel

    Eksoterme og endoterme reaksjoner

    Kjøleposer kan brukes ved akutte sportsskader, for eksempel til å nedkjøle en hoven ankel. Kjøleposer indeholder ammoniumnitrat og en indre pose med vann. Når kjøleposen trykkes, går det hull på den indre posen og saltet løses opp i vannet. Reaksjonen er endoterm og kjøleposen blir kald.