Søk

4533 treff

Perspektiver

Grunnbok i historie

Artikkel

Landssvikoppgjøret
Okkupasjonstida kløyvde det norske samfunnet like inn til margen. Ved krigens slutt sto et stort flertall som følte at de representerte den norske nasjonen, mot et mindretall som av flertallet ble oppfattet som unasjonale.
Interaktive tester

Grunnbok i historie

Artikkel

Den andre verdenskrigen og folkemord
Dette bør du kunne fra kapittel 52, «Den andre verdenskrigen», og kapittel 54, «Folkemord og forbrytelser mot menneskeheten».
Interaktive tester

Grunnbok i historie

Artikkel

Fredsslutninger og internasjonale organisasjoner
Dette bør du kunne fra kapittel 56, «Fredsslutninger og internasjonale organisasjoner», og kapittel 57, «Den kalde krigen».
7 Mellomkrigstid og annen verdenskrig i Norge

Arena 8–10

Artikkel

Innledning og oppstart
Dette kapitlet dekker mellomkrigsperioden og annen verdenskrig i Norge. Selv om mellomkrigstiden og annen verdenskrig er behandlet i to kapitler (globalt perspektiv i kapittel 6 og norsk perspektiv i 7), kan man gjerne slå de to kapitlene sammen. Det er uansett viktig å trekke linjer slik at elevene forstår at hendelser i Norge hang sammen med globale hendelser – slik det ofte gjør.
Perspektiver

Grunnbok i historie

Artikkel

Perspektiver på utvikling
Hva er utvikling og hvordan skal vi forstå den menneskelige utviklingen og vårt forhold til omgivelsene og andre arter?
Å studere en historisk person

Grunnbok i historie

Læringsløp

Helheter og deler
Mennesket er delen og sammenhengen mennesket inngår, i er helheten.
Perspektiver

Grunnbok i historie

Artikkel

Totalitære bevegelser
Kommunister og fascister var bitre fiender. Om noen hadde fortalt en kommunist eller fascist i mellomkrigstida at de hadde felles trekk, ville de ha blånektet: Kommunisme og fascisme var som ild og vann. Likevel var det viktige likhetstrekk mellom de to ideologiene.
Å dele historien inn i perioder

Grunnbok i historie

Læringsløp

Tradisjonell europeisk inndeling
Når historien deles inn i perioder, må det alltid gis en begrunnelse for hva som markerer begynnelsen og slutten på perioden – og hva som er periodens særpreg.
Undervisningsopplegg

Grunnbok i historie

Artikkel

Exit-lapper
Dette er en fin måte å avslutte en økt eller et tema på. Dette bidrar til egenrefleksjon og vurdering for og av læring. Kan gjennomføres på alle temaer.
Bruk og misbruk av historie

Grunnbok i historie

Læringsløp

Hvordan unngå misbruk av historien?
Den jødisk-amerikanske historikeren George G. Iggers har forsøkt å formulere noen råd for å unngå nasjonalistisk misbruk av historien.
Å studere en historisk person

Grunnbok i historie

Læringsløp

Oppgaver
Gjennom oppgavene får du øvelse i å arbeide selvstendig med å undersøke historiske personer.
Arena 1–4

Arena 1–4

Artikkel

Utforsk refleks i mørket
Læringsløp om refleks
9 Klimaendringer – hva kan vi gjøre?

Arena 8–10

Artikkel

Kilder
Kilder som er brukt i kapittel 9.
6 Demokrati for alle – fra 1814 til i dag

Arena 8–10

Artikkel

Innledning og oppstart
Kapittel 6 handler om hvordan demokratiet i Norge har utviklet seg fra 1814 og fram til i dag.
Perspektiver

Grunnbok i historie

Artikkel

Synet på «dansketida»
I 1814 var det slutt på unionen mellom Norge og Danmark. Norge ble i stedet en selvstendig stat innenfor rammen av en ny union med Sverige, som varte til 1905. I denne perioden så nordmennene tilbake på de 434 årene som Norge hadde vært forent med Danmark. Hva skulle de mene om denne tida, «dansketida», som den ofte ble kalt?
Perspektiver

Grunnbok i historie

Artikkel

Middelalder
Historikere forsøker gjerne å dele inn historien i perioder, som for eksempel steinalder og bronsealder. Ofte tar tidsavgrensningen og navnet på en historisk periode utgangspunkt i noe som er karakteristisk for perioden (for eksempel redskaper av bronse). Dette er ikke så tydelig for den perioden vi kjenner under navnet «middelalderen». «En middelalder» karakteriseres nemlig best ved alt den ikke er.
Undervisningsopplegg

Grunnbok i historie

Artikkel

Quiz-quiz-bytt: Romerriket
Dette er et godt alternativ til tradisjonell jobbing med spørsmål/svar. Elevene går rundt i klasserommet og stiller hverandre spørsmål. Dersom den andre ikke kan svare, må eleven lære bort svaret. På denne måten får alle øve seg på å lære bort til hverandre også. Quizen egner seg til repetisjon og oppsummering.
Godt grep!

Gente 8–10

Innholdspakke

Godt grep!
På denne siden kan du laste ned Godt grep!-aktiviteter til bruk i spanskundervisningen. De er nært knyttet tiltemaene i lærebøkene. Hver aktivitet har en introduksjonstekst som henvender seg til faglærer, motiverende elevaktiviteter og oppgaver, og fasit der det er påkrevd. De foreslåtte oppgavene og aktivitetene dekker et vidt spekter av ferdigheter elevene skal beherske. Godt grep! er marketingsmateriale og foreligger kun på bokmål.
6 Mellomkrigstid og annen verdenskrig

Arena 8–10

Artikkel

Kapittelveiledning
6 Mellomkrigstid og annen verdenskrig
Arbeid med kilder

Grunnbok i historie

Læringsløp

En historiefortellings troverdighet
Akkurat som i en kriminaletterforskning må historikeren ta hensyn til om den som har laget kilden, på noen måte er part i saken. Kan forfatteren tenkes å skjønnmale, fortie eller på noen måte fordreie det han forteller om?

Søk

Fag

Trinn

Forfatter

Nøkkelord