Hopp til hovedinnhold

Søk

897 treff

  • Perspektiver

    Grunnbok i historie

    Artikkel

    Landssvikoppgjøret

    Okkupasjonstida kløyvde det norske samfunnet like inn til margen. Ved krigens slutt sto et stort flertall som følte at de representerte den norske nasjonen, mot et mindretall som av flertallet ble oppfattet som unasjonale.

  • Artikler

    Fokus Sosiologi og sosialantropologi

    Artikkel

    Nordmenn uerfarne på restaurant

    Utenlandsk arbeidskraft kan gi et ærlig og interessant blikk på nordmenns atferd og matvaner. Sosialantropolog Runar Døving hevder nordmenn fremdeles må yte før de kan nyte, og den franske sommelieren Edouard Souchal mener norske kunder er litt trauste. Kan vi se det samme som dem ved andre siden av atferden til nordmenn? Les hele saken hos Aftenbladet.no  

  • Artikler

    Fokus Sosiologi og sosialantropologi

    Artikkel

    Overraskende koronaeffekt

    Etter ti år med fallende fruktbarhetstall i Norge, ble det i første kvartal i år født flere barn enn tilsvarende periode i 2020. Økningen i fruktbarhet sier noe om tilliten nordmenn har til myndighetene. Hvordan viser nordmenns tillit til myndighetene seg på andre områder? 

  • Interaktive tester

    Grunnbok i historie

    Artikkel

    Den andre verdenskrigen og folkemord

    Dette bør du kunne fra kapittel 52, «Den andre verdenskrigen», og kapittel 54, «Folkemord og forbrytelser mot menneskeheten».     

    Tyske tropper møtes av glade mennesker i Østerrike.
  • Interaktive tester

    Grunnbok i historie

    Artikkel

    Fredsslutninger og internasjonale organisasjoner

    Dette bør du kunne fra kapittel 56, «Fredsslutninger og internasjonale organisasjoner», og kapittel 57, «Den kalde krigen».

    Sovjetiske tanks i gatene i Praha. Manghe mennesker rundt.
  • Perspektiver

    Grunnbok i historie

    Artikkel

    Perspektiver på utvikling

    Hva er utvikling og hvordan skal vi forstå den menneskelige utviklingen og vårt forhold til omgivelsene og andre arter?

  • Å studere en historisk person

    Grunnbok i historie

    Læringsløp

    Helheter og deler

    Mennesket er delen og sammenhengen mennesket inngår, i er helheten.

  • Artikler

    Fokus Sosiologi og sosialantropologi

    Artikkel

    Bekymret for unge uten utdanning

    Antall unge uten utdanning og jobb steg under koronapandemien. Tall fra SSB viser at 3,8 prosent av de mellom 25 og 34 år var uføretrygdet i 2020 og trenden er stigende . Hvilke tiltak kan hjelpe denne gruppen ut i arbeid eller utdanning? 

  • Artikler

    Fokus Sosiologi og sosialantropologi

    Artikkel

    Yrkesfag mest lønnsamt for menn

    Ein ny studie viser at menn som vel tradisjonelle mannsdominerte yrkesutdanningar og yrke, har den beste utviklinga etter end utdanning. Dei som gjer det dårlegast på dei same parametrane, er kvinner i tradisjonelle kvinneyrke. Men kvifor det er slik, er usikkert. Kva moglege forklaringar kan de finne?   Les saka på kjønnsforskning.no

  • Perspektiver

    Grunnbok i historie

    Artikkel

    Totalitære bevegelser

    Kommunister og fascister var bitre fiender. Om noen hadde fortalt en kommunist eller fascist i mellomkrigstida at de hadde felles trekk, ville de ha blånektet: Kommunisme og fascisme var som ild og vann. Likevel var det viktige likhetstrekk mellom de to ideologiene.

  • Å dele historien inn i perioder

    Grunnbok i historie

    Læringsløp

    Tradisjonell europeisk inndeling

    Når historien deles inn i perioder, må det alltid gis en begrunnelse for hva som markerer begynnelsen og slutten på perioden – og hva som er periodens særpreg. 

    Sumerisk leirtavle.
  • Undervisningsopplegg

    Grunnbok i historie

    Artikkel

    Exit-lapper

    Dette er en fin måte å avslutte en økt eller et tema på. Dette bidrar til egenrefleksjon og vurdering for og av læring. Kan gjennomføres på alle temaer. 

  • Bruk og misbruk av historie

    Grunnbok i historie

    Læringsløp

    Hvordan unngå misbruk av historien?

    Den jødisk-amerikanske historikeren George G. Iggers har forsøkt å formulere noen råd for å unngå nasjonalistisk misbruk av historien.

    Skoleungdom streiker for klimaet og demonstrerer foran Stortinget i Oslo.
  • Å studere en historisk person

    Grunnbok i historie

    Læringsløp

    Oppgaver

    Gjennom oppgavene får du øvelse i å arbeide selvstendig med å undersøke historiske personer.

  • Perspektiver

    Grunnbok i historie

    Artikkel

    Synet på «dansketida»

    I 1814 var det slutt på unionen mellom Norge og Danmark. Norge ble i stedet en selvstendig stat innenfor rammen av en ny union med Sverige, som varte til 1905. I denne perioden så nordmennene tilbake på de 434 årene som Norge hadde vært forent med Danmark. Hva skulle de mene om denne tida, «dansketida», som den ofte ble kalt?

  • Perspektiver

    Grunnbok i historie

    Artikkel

    Middelalder

    Historikere forsøker gjerne å dele inn historien i perioder, som for eksempel steinalder og bronsealder. Ofte tar tidsavgrensningen og navnet på en historisk periode utgangspunkt i noe som er karakteristisk for perioden (for eksempel redskaper av bronse). Dette er ikke så tydelig for den perioden vi kjenner under navnet «middelalderen». «En middelalder» karakteriseres nemlig best ved alt den ikke er.

  • Undervisningsopplegg

    Grunnbok i historie

    Artikkel

    Quiz-quiz-bytt: Romerriket

    Dette er et godt alternativ til tradisjonell jobbing med spørsmål/svar. Elevene går rundt i klasserommet og stiller hverandre spørsmål. Dersom den andre ikke kan svare, må eleven lære bort svaret. På denne måten får alle øve seg på å lære bort til hverandre også. Quizen egner seg til repetisjon og oppsummering.

  • Arbeid med kilder

    Grunnbok i historie

    Læringsløp

    En historiefortellings troverdighet

    Akkurat som i en kriminaletterforskning må historikeren ta hensyn til om den som har laget kilden, på noen måte er part i saken. Kan forfatteren tenkes å skjønnmale, fortie eller på noen måte fordreie det han forteller om? 

  • Forestillinger om fortida

    Grunnbok i historie

    Læringsløp

    Museene og skolen påvirker våre forestillinger om fortida

    Skolen og museene bidrar til å skape fellesskap.

    Vikingskipsmuseet på Bygdøy.
  • Perspektiver

    Grunnbok i historie

    Artikkel

    Krise og demokrati

    Den økonomiske krisen i mellomkrigstida var alvorlig i seg selv, men også fordi den fikk så store politiske konsekvenser. Som vi har sett, førte den til at demokratier som ikke sto støtt, vaklet eller gikk over ende.