Hopp til hovedinnhold

Søk

2086 treff

  • Fagstoff

    Fokus Samfunnskunnskap

    Artikkel

    Bærekraftig utvikling

    Hva forbinder du med bærekraftig utvikling? Hva betyr begrepene bærekraftig og utvikling ? Er det noe som bare har med naturen å gjøre eller ligger det mer i begrepene?

  • Perspektiver

    Grunnbok i historie

    Artikkel

    Landssvikoppgjøret

    Okkupasjonstida kløyvde det norske samfunnet like inn til margen. Ved krigens slutt sto et stort flertall som følte at de representerte den norske nasjonen, mot et mindretall som av flertallet ble oppfattet som unasjonale.

  • Interaktive tester

    Grunnbok i historie

    Artikkel

    Den andre verdenskrigen og folkemord

    Dette bør du kunne fra kapittel 52, «Den andre verdenskrigen», og kapittel 54, «Folkemord og forbrytelser mot menneskeheten».     

    Tyske tropper møtes av glade mennesker i Østerrike.
  • Interaktive tester

    Grunnbok i historie

    Artikkel

    Fredsslutninger og internasjonale organisasjoner

    Dette bør du kunne fra kapittel 56, «Fredsslutninger og internasjonale organisasjoner», og kapittel 57, «Den kalde krigen».

    Sovjetiske tanks i gatene i Praha. Manghe mennesker rundt.
  • 7 Mellomkrigstid og annen verdenskrig i Norge

    Arena 8–10

    Artikkel

    Innledning og oppstart

    Dette kapitlet dekker mellomkrigsperioden og annen verdenskrig i Norge. Selv om mellomkrigstiden og annen verdenskrig er behandlet i to kapitler (globalt perspektiv i kapittel 6 og norsk perspektiv i 7), kan man gjerne slå de to kapitlene sammen. Det er uansett viktig å trekke linjer slik at elevene forstår at hendelser i Norge hang sammen med globale hendelser – slik det ofte gjør. 

  • Artikler

    Fokus Samfunnskunnskap

    Artikkel

    Smartklokkeinvasjonen

    Nye tall fra Medietilsynet viser at mer enn en fjerdedel av norske niåringer har en klokke de kan ringe med og som foreldrene kan bruke til å ha oversikt over hvor barna er. Hva gjør det med barndommen, hvis ungene alltid er under oppsyn? Les saken på NRK.no .

  • Perspektiver

    Grunnbok i historie

    Artikkel

    Perspektiver på utvikling

    Hva er utvikling og hvordan skal vi forstå den menneskelige utviklingen og vårt forhold til omgivelsene og andre arter?

  • Å studere en historisk person

    Grunnbok i historie

    Læringsløp

    Helheter og deler

    Mennesket er delen og sammenhengen mennesket inngår, i er helheten.

  • Perspektiver

    Grunnbok i historie

    Artikkel

    Totalitære bevegelser

    Kommunister og fascister var bitre fiender. Om noen hadde fortalt en kommunist eller fascist i mellomkrigstida at de hadde felles trekk, ville de ha blånektet: Kommunisme og fascisme var som ild og vann. Likevel var det viktige likhetstrekk mellom de to ideologiene.

  • Samisk identitet og kultur

    Fokus Samfunnskunnskap

    Læringsløp

    Tabu-kort

    Kort som skrives ut. Tilhører øvelsen der man forklarer begreper uten å bruke tabuord. Temaer er sosialisering, identitet og kultur.

  • Å dele historien inn i perioder

    Grunnbok i historie

    Læringsløp

    Tradisjonell europeisk inndeling

    Når historien deles inn i perioder, må det alltid gis en begrunnelse for hva som markerer begynnelsen og slutten på perioden – og hva som er periodens særpreg. 

    Sumerisk leirtavle.
  • Undervisningsopplegg

    Grunnbok i historie

    Artikkel

    Exit-lapper

    Dette er en fin måte å avslutte en økt eller et tema på. Dette bidrar til egenrefleksjon og vurdering for og av læring. Kan gjennomføres på alle temaer. 

  • Bruk og misbruk av historie

    Grunnbok i historie

    Læringsløp

    Hvordan unngå misbruk av historien?

    Den jødisk-amerikanske historikeren George G. Iggers har forsøkt å formulere noen råd for å unngå nasjonalistisk misbruk av historien.

    Skoleungdom streiker for klimaet og demonstrerer foran Stortinget i Oslo.
  • Å studere en historisk person

    Grunnbok i historie

    Læringsløp

    Oppgaver

    Gjennom oppgavene får du øvelse i å arbeide selvstendig med å undersøke historiske personer.

  • Øyet som ser og samfunnsvitenskapelig metode

    Fokus Samfunnskunnskap

    Læringsløp

    Øyet som ser og samfunnsvitenskapelig metode

    I de følgende oppgavene er målet at du utfordres på hva som avgjør hva du legger merke til når du skal forske på samfunnet. Du skal jobbe med oppgaver som handler om valgmanipulasjon og du skal jobbe med forsking på hvor vellykka innføringa av fraværsgrensa har vært.I de følgende oppgavene er målet at du utfordres på hva som avgjør hva du legger merke til når du skal forske på samfunnet. Du skal jobbe med oppgaver som handler om valgmanipulasjon og du skal jobbe med forsking på hvor vellykka innføringa av fraværsgrensa har vært.

  • 9 Klimaendringer – hva kan vi gjøre?

    Arena 8–10

    Artikkel

    Kilder

    Kilder som er brukt i kapittel 9.

  • 6 Demokrati for alle – fra 1814 til i dag

    Arena 8–10

    Artikkel

    Innledning og oppstart

    Kapittel 6 handler om hvordan demokratiet i Norge har utviklet seg fra 1814 og fram til i dag. 

  • Hvorfor trenger vi å høre til?

    Fokus Samfunnskunnskap

    Læringsløp

    Mennesket er et sosialt vesen

    Her kan du lese om Maslows behovspyramide og om samfunnsvitenskapelig metode. 

  • Perspektiver

    Grunnbok i historie

    Artikkel

    Synet på «dansketida»

    I 1814 var det slutt på unionen mellom Norge og Danmark. Norge ble i stedet en selvstendig stat innenfor rammen av en ny union med Sverige, som varte til 1905. I denne perioden så nordmennene tilbake på de 434 årene som Norge hadde vært forent med Danmark. Hva skulle de mene om denne tida, «dansketida», som den ofte ble kalt?

  • Perspektiver

    Grunnbok i historie

    Artikkel

    Middelalder

    Historikere forsøker gjerne å dele inn historien i perioder, som for eksempel steinalder og bronsealder. Ofte tar tidsavgrensningen og navnet på en historisk periode utgangspunkt i noe som er karakteristisk for perioden (for eksempel redskaper av bronse). Dette er ikke så tydelig for den perioden vi kjenner under navnet «middelalderen». «En middelalder» karakteriseres nemlig best ved alt den ikke er.