Søk

Livssynshumanisme er en avgrenset del av humanismen. Alle humanister setter enkeltmenneskets verdighet og frihet høyt. Men livssynshumanistene regner ikke med noe overnaturlig; ingen guder eller andre makter står over mennesket. Tvert imot vil livssynshumanister ofte kritisere religionene og arbeide for å minske deres makt og innflytelse.Livssynshumanisme er en avgrenset del av humanismen. Alle humanister setter enkeltmenneskets verdighet og frihet høyt. Men livssynshumanistene regner ikke med noe overnaturlig; ingen guder eller andre makter står over mennesket. Tvert imot vil livssynshumanister ofte kritisere religionene og arbeide for å minske deres makt og innflytelse.

Humanisme bygger på ideer og verdier fra mange tenkere og filosofer over mer enn to tusen år. Humanus betyr «menneskelig» på latin. Respekten for hvert enkelt menneske er viktig i humanismen.Humanisme bygger på ideer og verdier fra mange tenkere og filosofer over mer enn to tusen år. Humanus betyr «menneskelig» på latin. Respekten for hvert enkelt menneske er viktig i humanismen.

Gjennom historien har det vært mange tenkere – og tidsperioder – som kan knyttes til humanismen. Mange av dem inspirerer humanister i dag.Gjennom historien har det vært mange tenkere – og tidsperioder – som kan knyttes til humanismen. Mange av dem inspirerer humanister i dag.

Human-Etisk Forbund er den største organisasjonen for livssynshumanister i Norge. Mange unge blir kjent med forbundet når de velger humanistisk konfirmasjon.Human-Etisk Forbund er den største organisasjonen for livssynshumanister i Norge. Mange unge blir kjent med forbundet når de velger humanistisk konfirmasjon.

Om vurdering og andre tips

Før du leser - oppstartaktivitet i boka 

Det er ingen tvil om at tenårene kan være en utfordrende tid. I dagens sosiale medier er det lett å få inntrykk av at alle andre lever perfekte liv. Vi vil bidra til å bevisstgjøre elevene på at det er både vanlig og nødvendig og stå i vanskelige situasjoner. Valg må tas og de får konsekvenser, men det går det stort sett bra – spesielt om man er bevisst de valgene man gjør seg. Diskutere gjerne caser som er aktuelle i nærmiljøet til elvene. Hva kan man gjøre? Hva bør man gjøre? Og hva kan konsekvensene av valgene bli? 

Dette kapitlet tar i hovedsak for seg kjønn, kjønnsidentitet og seksuell identitet – temaer som har kommet tydeligere fram i det offentlige rom de siste årene gjennom tv-serier og podcaster, fagartikler og debattinnlegg. Det finnes kritiske røster som mener at temaene får for mye oppmerksomhet, men mange faginstanser argumenterer for at barn og unge bør få kunnskap om kjønnsidentitet og seksuell identitet. Internett har enorme mengder informasjon om temaene – og det krever både kunnskap, nettvett og evne til kritisk å vurdere kilder, å klare å navigere i all denne digitale informasjonen. Derfor ønsker vi å gi elevene et balansert og nyansert bilde gjennom tekst og oppgaver. 

Aktiviteter

Løsningsforslag og kommentarer til oppgavene som står etter sammendraget i kapitlet, og tips og kommentarer til gjennomføring av aktivitetene.

I Solaris 8–10 vil elevene møte på temaer som omhandler seksualitet på alle tre trinn. I Solaris 8 lærte de en del om hva som ligger i begrepet seksualitet, og temaet er ment som en overgang mellom det elevene har lært om pubertet på mellomtrinnet til temaer knyttet mer direkte til seksuell helse på ungdomstrinnet. I Solaris 9 har vi valgt å fokusere på identitet – med hovedfokus på kjønnsidentitet og seksuell identitet.

Ressurser og bruken av disse er noe alle har et forhold til – vi bare glemmer av og til å tenke over det. Det viktigste er å bevisstgjøre elevene på at alt vi omgir oss med kommer fra et sted, og legge grunnen for senere diskusjoner om hvilke ressurser det finnes mye og lite av og hvordan menneskers ressursbruk påvirker natur og samfunn. Den foreslåtte oppstartaktiviteten i elevteksten er rask og enkel å gjennomføre. 

Dette delkapitlet gir eksempler på ulike naturressurser og etablerer noen viktige begreper som bør inngå i en drøfting av aktuelle dilemmaer knyttet til utnyttelse av naturressurser.  Det påfølgende delkapitlet om bærekraftig bruk av naturressursene tar for seg noen problemstillinger knyttet til dette.

I overordnet del av læreplanen står det at «kunnskap om samspillet mellom natur, individ, teknologi og samfunn kan fremme elevenes evne til kritisk tenkning og bidra til at de tar bevisste valg i hverdagen». Videre er det en del av læreplanmålet for 10. trinn å «gi eksempler på og drøfte aktuelle dilemmaer knyttet til utnyttelse av naturressurser»  Vi prøver i dette læreverket å legge til rette for refleksjon og diskusjon rundt dilemmaer knyttet til naturressurser og forbruk, og få elevene til å se at flere dilemmaer angår dem selv i deres egen hverdag. Ikke minst mener vi at for å få gode refleksjoner og diskusjoner er det noen sentrale konsepter elvene må forstå.

Nivå : Temaet er tenkt undervist på 9. trinn. Tidsbruk : Det er lagt opp til at det brukes 5 timer. Læringsarena : Arbeidet kan gjennomføres i klasserommet. Det kan imidlertid være fint å bruke andre arenaer som uteområde, kantina eller i andre mer åpne rom.   Kjerneelementer : Temaet dekker deler av kjerneelementet Kropp og helse. Det handler i stor grad om hvem vi er og hvordan identitet kan henge sammen med vår psykiske helse og selvbilde. Temaet  gir også et lite innblikk i hvordan biologi påvirker bl.a. kjønn. Grunnleggende ferdigheter : Det legges spesielt stor vekt på muntlige ferdigheter. Elevene skal øve seg på å sette ord på og diskutere ulike problemstillinger, samt ta stilling til ulike påstander og argumentere for sitt syn. Tverrfaglige tema og samarbeid med andre fag : Temaet identitet og seksualitet faller innunder det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring, og egner seg svært godt for tverrfaglig samarbeid. Samfunnsfag og KRLE er naturlige samarbeidsfag ut fra kompetansemål knyttet til seksualitet. Også norsk, engelsk og kunst- og håndverk kan bidra til at elevene ser temaet fra ulike sider.