Søk

Hvorfor har språket vårt blitt som det har blitt? Og hvorfor har vi flere språk i Norge? Det siste kapitlet i Fabel 8-10  handler om utviklingen fram til det norske språket slik vi møter det i dag i skrift og tale. 

Noen av de fineste ordene på norsk begynner på kj: kjære, kjæreste, kjærlighet. 

I læreplanen fra 2020 er skriving tydelig framhevet som kompetanser elevene trenger for å uttrykke tanker og følelser, delta i samfunnet og å lære i alle fag. Skriving framstår som en todelt kompetanse: elevene må beherske rettskriving, grammatikk og tekstbinding og de må kunne skrive ulike teksttyper der form og innhold passer til formålet. 

Skriving er et viktig redskap i alle fag, og det å kunne skrive en god fagartikkel vil komme til nytte i mange situasjoner.

Det å kunne ytre seg på en måte som gjør at man blir tatt på alvor og lyttet til, er en viktig del av det å leve i et demokrati. Like viktig er det å kunne lytte til andre og å tenke kritisk igjennom det som blir formidlet.  Her finner du  Kopioriginal – vurderingsskjema leserinnlegg , i tilknytning til kapittel 12: Delta i debatten Her finner du  Kopioriginal – vurderingsskjema appell , i tilknytning til kapittel 12: Delta i debatten

Hvorfor har språket vårt blitt som det har blitt? Og hvorfor har vi flere språk i Norge? Det siste kapitlet i Fabel 8-10  handler om utviklingen fram til det norske språket slik vi møter det i dag i skrift og tale.  Her finner du kopioriginal Oppgave: Modernisering av språket , i tilknytning til kapittel 14: Ein reise i språket Her finner du kopioriginal Oppsummering av språkhistorien , i tilknytning til kapittel 14: En reise i språket

Skriving er et viktig redskap i alle fag, og det å kunne skrive en god fagartikkel vil komme til nytte i mange situasjoner. Her finner du Kopioriginal – Vurderingsskjema fagartikkel , i tilknytning til kapittel 11: Skriv en fagartikkel Her lærer du å skrive en artikkel der du presenterer et tema du er interessert i eller vil lære mer om. Den kan handle om alt fra dyr, sport og musikk til astronomi, historie eller mytologi. Tenk deg at mottakeren er en som ikke kan noe særlig om temaet fra før, og at artikkelen skal presenteres i en digital skoleavis.  Når du skal jobbe med å skrive artikkelen, skal du først lese en artikkel om Minecraft skrevet av en elev. samle dine egne ideer i et tankekart og lage disposisjon. bygge opp din egen artikkel. bruke bindeord og -fraser. få respons av en skrivevenn.Her lærer du å skrive en artikkel der du presenterer et tema du er interessert i eller vil lære mer om. Den kan handle om alt fra dyr, sport og musikk til astronomi, historie eller mytologi. Tenk deg at mottakeren er en som ikke kan noe særlig om temaet fra før, og at artikkelen skal presenteres i en digital skoleavis.  Når du skal jobbe med å skrive artikkelen, skal du først lese en artikkel om Minecraft skrevet av en elev. samle dine egne ideer i et tankekart og lage disposisjon. bygge opp din egen artikkel. bruke bindeord og -fraser. få respons av en skrivevenn.

Dette kapitlet er et kurskapittel i muntlige ferdigheter som bygger videre på kapitlet ”Si det” i Fabel 8. Målet er å videreutvikle elevenes strategier knyttet til muntlig aktivitet fra spontane og planlagte norskfaglige samtaler og presentasjoner, til å kunne delta aktivt i samtaler og diskusjoner.

Elevene har lært om språksystemet tidligere og vil ha med seg kunnskap om det når de begynner arbeidet med dette kapitlet. De aller fleste trenger nok likevel repetisjon, og på ungdomstrinnet vil elevene kunne forstå mer av hvordan språksystemet faktisk virker, og de vil dermed får, et redskap til å lære blant annet andre språk. Like viktig som språksystemet i seg selv er altså språket i bruk – hvordan opptrer ordene i praksis? I Fabel ønsker vi å vise både system og funksjon, i funksjon.

Å kunne skrive er en av de grunnleggende ferdighetene i Fagfornyelsen. Om det å skrive står det at: ”Det innebærer å utvikle personlige skriftlige uttrykksmåter og å beherske skrivestrategier, rettskriving og oppbygging av tekster."

På veien mot å bli gode og kompetente språkbrukere, må elevene innom flere holdeplasser. Én av disse er setningslære. Kunnskap om setningsoppbygging og -struktur kan hjelpe elever med å variere språket, og dermed skape flyt og sammenheng i egne tekster. Videre kan de lettere se sammenhenger med andre språk, og øke den totale språkforståelsen. 

I Fagfornyelsens overordnede del ”Fagets relevans og sentrale verdier” kan vi lese at: ”Gjennom arbeid med faget norsk skal elevene bli trygge språkbrukere og bevisste på sin egen språklige og kulturelle identitet innenfor et inkluderende fellesskap der flerspråklighet blir verdsatt som en ressurs”. I kompetansemålene for læreplanen står det at elevene skal ”forklare den historiske bakgrunnen for bokmål og nynorsk og reflektere over statusen til de offisielle språkene i Norge i dag” og at de ”skal utforske språklig variasjon og mangfold i Norge og reflektere over holdninger til ulike språk og talespråkvarianter”. Disse føringene har vært styrende for arbeidet med dette kapitlet om språk og identitet. Kapitlet er delt inn i ulike deler som hver på sin måte tar for seg hvordan språkbruk bidrar til å forme vår identitet. Kapitlet tar for seg for seg dialekter, bokmål og nynorsk, samisk språk og kultur, multietnolekt og holdninger til språk og språkbruk.

I dag skriver mange novelleforfattere tekster som er forholdsvis lange, mens elevene oftest møter korte noveller i lærebøkene. Dersom elevene skal lære seg å skrive fortettede tekster på 1–4 sider med tanke på vurderingssituasjoner, er det nødvendig at eksempeltekstene er forholdsvis korte.

Dagens elever vokser opp i et bildesamfunn der sammensatte tekster omgir oss på alle kanter. De er vant til å lese og tolke bilder fra ulike bildemedier fra de er bittesmå. Monomodale tekster appellerer i liten grad til dem, som er vant til å forholde seg til mange ulike tegnsystem samtidig.

Vi har valgt å vie et helt kapittel til lesing av roman i klassen i Fabel 9. Vi har tatt utgangspunkt i en ungdomsroman fra 2020 Ser du dette av Sigrid Agnethe Hansen, men tenker at metoden i kapitlet kan brukes på hvilken som helst felles roman du ønsker å lese sammen med elevgruppen. Selv om literacy har en sentral plass i den nye læreplanen, er ikke danning glemt. Danning er viktig for oss i Fabel-teamet. Dette kapitlet henger sammen med kapittel 1, «Les for å oppleve» og viser mange av teknikkene fra dette kapitlet brukt i praksis. 

I møtet mellom den skjønnlitterære teksten og leseren kan det skapes magiske situasjoner, der leseren opplever å bli en del av fortellingen. Denne opplevelsen er styrt av leserens evne til å fylle inn tomrommene: alt som ikke er skildret eller forklart i teksten. Det krever tålmodighet og konsentrasjon å fylle inn tomrom i tekster skrevet for ungdom og voksne, noe norskfaget skal støtte og forberede elevene til å kunne gjøre på egen hånd.