Hopp til hovedinnhold

Søk

2092 treff

  • Digitale ressurser i kjemi

    Kjemi 1–2

    Innholdspakke

    Digitale ressurser i kjemi

    I LK20 er det viktig å se kompetansemål, tverrfaglige temaer, kjerneelementer og grunnleggende ferdigheter i sammenheng. Under digitale ferdigheter står følgende: Digitale ferdigheter i kjemi innebærer å bruke digitale ressurser til å utforske, illustrere og utdype kjemifaglig stoff. Det innebærer også å bruke digitale ressurser til å samle inn og bearbeide data, å gjøre beregninger og lage visualiseringer og å presentere resultater fra eget og andres arbeid. Videre innebærer digitale ferdigheter å bruke modellering for å utforske kjemiske fenomener. Digitale ressurser kan bety alt fra programvare til programmering. Vi har valgt å fokusere på hvordan begge deler kan brukes til å belyse kjemifaget. Ved bruk av programvare kan vi studere egenskaper og strukturer til kjemiske forbindelser på en enkel og tilgjengelig måte. Programmering kan også brukes til dette, og til andre ting. Begge disse verktøyene har fordeler og utfordringer som vi skal se på. Vi skal i disse ressursene vise hvordan vi kan bruke programmering og programvare til følgende ting i kjemifaget: gi flere representasjonsformer for ulike fenomener utforske kjemiske egenskaper datahåndtering og visualisering I LK20 er det viktig å se kompetansemål, tverrfaglige temaer, kjerneelementer og grunnleggende ferdigheter i sammenheng. Under digitale ferdigheter står følgende: Digitale ferdigheter i kjemi innebærer å bruke digitale ressurser til å utforske, illustrere og utdype kjemifaglig stoff. Det innebærer også å bruke digitale ressurser til å samle inn og bearbeide data, å gjøre beregninger og lage visualiseringer og å presentere resultater fra eget og andres arbeid. Videre innebærer digitale ferdigheter å bruke modellering for å utforske kjemiske fenomener. Digitale ressurser kan bety alt fra programvare til programmering. Vi har valgt å fokusere på hvordan begge deler kan brukes til å belyse kjemifaget. Ved bruk av programvare kan vi studere egenskaper og strukturer til kjemiske forbindelser på en enkel og tilgjengelig måte. Programmering kan også brukes til dette, og til andre ting. Begge disse verktøyene har fordeler og utfordringer som vi skal se på. Vi skal i disse ressursene vise hvordan vi kan bruke programmering og programvare til følgende ting i kjemifaget: gi flere representasjonsformer for ulike fenomener utforske kjemiske egenskaper datahåndtering og visualisering 

  • Når ting ikke går som planlagt . . .

    Solaris 8–10

    Læringsløp

    Når ting ikke går som planlagt . . .

    I dette læringsløpet skal du lære om: Testing og behandling av SOI-er Nødprevensjon AbortI dette læringsløpet skal du lære om: Testing og behandling av SOI-er Nødprevensjon Abort

  • Klimaendringer

    Solaris 8–10

    Læringsløp

    Klimaendringar

    Vêret er det som ventar deg når du går ut døra, som temperatur, skyer, nedbør og vind, mens klimaet er det typiske vêrmønsteret for ein stad over tid. Opp gjennom historia har klimaet variert, og jorda har hatt både varme periodar og istider.

  • Mikrober

    Solaris 8–10

    Læringsløp

    Hva leste du nå?

    Hva er en bakterie? Hva er et virus? Nevn minst en viktig forskjell på bakterier og virus. Hva er en infeksjon? Hva er en zoonose? 

  • Kapittel 8 – Informasjonsteknologi og elektronikk

    Solaris 8–10

    Artikkel

    Oppstart

    Før du leser – oppstartaktivitet fra boka

  • Undervisningsopplegg med film

    Kjemi 1–2

    Artikkel

    Introduksjon til kjemiske bindinger

    Alt stoff i universet består av atomer. Atomer kan bindes sammen og danne mange forskjellige forbindelser. Man antar at det fins omtrent ti millioner kjemiske forbindelser. 

  • 1 Kunnskap om naturen

    Solaris 8–10

    Innholdspakke

    1 Kunnskap om naturen

    Her finner du lærerveiledning til Kunnskap om naturen – et kapittel under temaet Det levende . 

  • Stråling – overføring av energi og informasjon

    Solaris 8–10

    Artikkel

    Mål avstand ved hjelp av ultralyd (micro:bit)

    I denne aktiviteten skal du bruke en micro:bit og en ultrasonisk sensor til å lage en avstandsmåler.

  • Undervisningsopplegg med film

    Kjemi 1–2

    Artikkel

    Flammefarger og spektroskopi

    I en regnbue bøyes sollys i regndråpene og splittes i forskjellige farger. Fargene representerer lys ved forskjellige bølgelengder. Vi kaller dette et spekter. Samler du lyset fra de forskjellige fargene, vil lyset igjen oppfattes som hvitt.

  • Vaksiner

    Solaris 8–10

    Læringsløp

    Hva leste du nå?

    Hva er en vaksine? Hva er hensikten med en vaksine? Hva er barnevaksinasjonsprogrammet?  Hva menes med flokkimmunitet? Hvorfor gir ikke vaksiner fullstendig beskyttelse mot sykdom for alle?

  • 4 Nerve- og hormonsystemet

    Solaris 8–10

    Innholdspakke

    4 Nerve- og hormonsystemet

    Løsningsforslag og kommentarer til oppgavene som står etter sammendraget i kapitlet, og tips og kommentarer til gjennomføring av aktivitetene.

  • Velkommen til Naturfag Påbygging

    Naturfag Påbygging

    Artikkel

    Velkommen

    Her finner du lærestoff til Naturfag Påbygging. Kapittelinndelingen er som i læreboka. Hvert kapittel inneholder blant annet interaktive oppgaver, forsøk og filmer. I tillegg finner du ressurser til utforskende arbeidsmetoder og programmering. Er du logget inn som lærer, finner du lærerressursene øverst på denne siden. Twig-filmer ligger nederst på siden.

  • Undervisningsopplegg med film

    Kjemi 1–2

    Artikkel

    Elektronparbinding

    Molekyler består av atomer som deler elektroner. Det fins mange forskjellige molekyler. Noen er små som for eksempel vann, andre er store og komplekse som for eksempel DNA. 

  • Stråling fra sola

    Solaris 8–10

    Læringsløp

    Stråling fra sola

    Jorda mottar enorme mengder energi fra sola hver dag i form av sollys som treffer atmosfæren. Men hva er egentlig sollys? Og hvordan kan lys overføre varme fra sola til jorda – en reise på hele 150 millioner km gjennom det iskalde verdensrommet?

  • Informasjonsteknologi og elektronikk

    Solaris 8–10

    Artikkel

    Finn ut mer – datamaskinens utvikling

    I denne aktiviteten skal dere jobbe i grupper og lage hver deres plakat til en tidslinje om datamaskinens utvikling.

  • Hvor mange er det plass til i økosystemet?

    Solaris 8–10

    Læringsløp

    Hva leste du nå?

    Hva menes med økologisk bæreevne? Gi noen eksempler på faktorer som kan begrense bæreevnen. Gi eksempler på ulike typer vekstkurver og på årsaker til at de får den formen de har.

  • Elektronikk i informasjonsbehandling

    Solaris 8–10

    Læringsløp

    Hva leste du nå?

    Hva er en elektronisk krets? Hva er en mikroprosessor og en mikrokontroller? Hva er en diode? Hva er en transistor? Hva mener vi med inndata og utdata? Hva betyr det at noe er digitalt? Hvorfor kan mobilen behandle så mange typer informasjon – for eksempel lyd, bilde og tekst?

  • Stråling fra sola

    Solaris 8–10

    Læringsløp

    Hva leste du nå?

    Hva er sammenhengen mellom energien i en bølge og bølge- lengden? Hvilken farge har synlig lys med kortest og lengst bølgelengde? Hva slags type stråling mottar jorda fra sola, og hva slags type stråling sender jorda ut? Hva må til for at jorda skal holde samme gjennomsnittlige temperatur over tid?

  • Lyd og lys – stråling vi kan oppfatte

    Solaris 8–10

    Læringsløp

    Hva leste du nå?

    Hva er lyd? På hvilken måte påvirker frekvensen hvordan vi hører lyden? Hva er ultralyd? Hva er synlig lys? Hvorfor oppfatter vi at ulike gjenstander har ulik farge? Gi noen eksempler på ulike typer elektromagnetisk stråling. Hvilke typer EM-stråling kan være skadelige?

  • Å få barn – svangerskap og fødsel

    Solaris 8–10

    Læringsløp

    Å få barn

    Å få barn, eller avkom, er en forutsetning for å føre slekten videre. I motsetning til alle andre dyrearter kan vi mennesker bruke prevensjon og i stor grad bestemme om og når vi vil ha barn. Det gjør at vi kan ha et godt seksualliv selv når vi ikke ønsker å bli foreldre.

    Dataillustrasjon som viser sædceller som svømmer mot en eggcelle.