Søk

4768 treff

Forvaltning av naturen

Solaris 8–10

Læringsløp

Hva leste du nå?
Hvilken rolle har forskning i forvaltning av naturressurser? Nevn minst to lover som er viktige i forvaltning av naturen. Gi minst ett eksempel på hvordan samenes tradisjonelle kunnskap kan bidra til mer bærekraftig bruk av naturressurser. Hva menes med avbøtende tiltak, og hvordan kan tradisjonell og lokal kunnskap vise hvordan slike tiltak kan fungere best mulig? Gi et eksempel på en situasjon der menneskelig påvirkning gjorde kritisk skade på naturen, men der vi gjorde tiltak som nyttet.
Immunforsvaret

Solaris 8–10

Læringsløp

Oppgaver
Jobb med oppgaver til tekstene.
Energi fra kjemiske reaksjoner

Solaris 8–10

Artikkel

Hvor lett brenner det?
I denne aktiviteten skal du undersøke hvor lett det er å få fyr på en massiv trebit sammenliknet med løse trespon. Det er viktig å følge labvettreglene og ha god kjemikunnskap.
Platetektonikk og klima

Solaris 8–10

Læringsløp

Oppgaver
Oppgaver til temaet Jorda i forandring i Solaris 8.
Kroppen min og kroppen din

Solaris 8–10

Læringsløp

Hva leste du nå?
Hva er de mannlige, ytre kjønnsorganer? Hva heter de mannlige kjønnscellene, og hvor produseres de? Hvorfor er det så viktig at testiklene er på utsiden av kroppen i stedet for å være bedre beskyttet inne i kroppen? Hvilke væsker føres ut gjennom mannens urinrør? Hva skjer ved ereksjon – hos gutter og hos jenter?
Seksualitet – en del av deg

Solaris 8–10

Læringsløp

Hva leste du nå?
Gi minst tre eksempler på hva som er med på å forme seksualitet. Når begynner mennesker å være seksuelle? Begrunn svaret ditt. Hvilket hormon skilles ut når man er forelsket? Hva menes med «uønsket seksuell oppmerksomhet?» Skriv med dine egne ord. Hvorfor er kildekritikk så viktig i dagens samfunn?
Bærekraftig energiproduksjon og energibruk

Solaris 8–10

Læringsløp

Hva leste du nå?
Hva betyr det at noe er bærekraftig? Hvilke hensyn må man ta for å utnytte energi på en bærekraftig måte? Hvorfor er drivhuseffekten viktig? Gi eksempler på fordeler og ulemper ved bruk av ikke-fornybare energikilder. Gi eksempler på fordeler og ulemper ved bruk av fornybare energikilder.
Kroppen min og kroppen din

Solaris 8–10

Læringsløp

Hva leste du nå?
Hvilke tre viktige oppgaver har skjeden? Hvilken rolle har livmoren? Hvor befinner eggcellene seg? Hvor mange dager varer vanligvis menstruasjonssyklusen? Hva skjer de første 3–7 dagene av menstruasjonssyklusen? Hvor mange dager etter kvinnens første menstruasjonsdag regner vi med at eggløsning skjer?
Hva bruker vi energi til?

Solaris 8–10

Læringsløp

Hva leste du nå?
Gi minst to grunner til at vi bruker mye energi i Norge. Hvilken form for energi benyttes mest i vanlige husholdninger? Hvorfor utgjør transport så stor andel av energibruken i Norge? Hvilke transportmidler er de vanligste, og hva slags energi bruker de? Nevn to eksempler på energikrevende industri. Hvilke typer industrier i Norge leverer energi?
Atommodeller – kan vise det vi ikke kan se

Solaris 8–10

Læringsløp

Hva leste du nå?
Hvorfor trenger vi modeller i naturfag? Hva er grunnen til at vi har behov for flere ulike atommodeller? Hva ved atomet er det skymodellen viser på en god måte? Hva ved atomet er det skallmodellen viser på en god måte? Gi to eksempler på hva atommodeller ikke viser.
Plater på kollisjonskurs

Solaris 8–10

Læringsløp

Hva leste du nå?
Hva er høydeforskjellen mellom verdens dypeste grop og høyeste fjelltopp? Gi eksempler på landformer som kan dannes når to plater kolliderer. Hvordan kan det finnes fossiler av dyr som levde i havet, høyt oppe i fjellene? Hva kan skje når en havbunnsplate synker ned i mantelen?
Lyd og lys – stråling vi kan oppfatte

Solaris 8–10

Læringsløp

Lyden vi hører
Når gitaristen slår på gitarstrengene, begynner de å svinge fram og tilbake. De vibrerende strengene skyver på molekylene i lufta, så de også begynner å svinge. Når molekylene beveger seg tettere sammen og lenger fra hverandre, oppstår det små trykkforandringer som brer seg utover fra lydkilden som bølger – lydbølger.
Klimaendringer

Solaris 8–10

Læringsløp

Tilbakekoblingsmekanismer
Klimasystemet omfatter atmosfæren, havet, isen, landjorda og alt som lever. Skjer det endringer i klima ett sted, naturlig eller menneskeskapt, kan det få konsekvenser som påvirker andre deler av klimasystemet. Dette kaller vi tilbakekoblingsmekanismer.
Hvor mange er det plass til i økosystemet?

Solaris 8–10

Læringsløp

Økologisk bæreevne
Økosystemer kan være store eller små, men det er alltid en grense for hvor mange dyr og planter som kan leve der. Denne grensen varierer med blant annet størrelsen på området, klimaet og tilgangen på ressurser som mat, vann og trygge reirplasser, huler og hi. I et økosystem i balanse vil antallet individer av hver art være nokså stabilt.
Trusler mot det biologiske mangfoldet

Solaris 8–10

Læringsløp

Global oppvarming
Klimaendringer er endringer i hvor ofte ulike typer vær forekommer. Dette er ikke noe nytt – klimaet på jorda har til alle tider variert av naturlige årsaker. Men forskning viser at de klimaendringene vi er vitne til i dag, i stor grad skyldes menneskelig påvirkning – spesielt etter den industrielle revolusjonen som begynte i Europa på slutten av 1700-tallet.
Energi omdannes og overføres

Solaris 8–10

Læringsløp

Energikjeder – energi i mange ledd
For å kaste ballen må du bruke muskler. Musklene får energi fra glukose gjennom celleånding i muskelcellene. Glukosen stammer fra maten du har spist, for eksempel brødskiver til frokost. Kornet tar opp energi fra sollyset i fotosyntesen, og denne energien blir lagret som kjemisk energi i glukosen.For å kaste ballen må du bruke muskler. Musklene får energi fra glukose gjennom celleånding i muskelcellene. Glukosen stammer fra maten du har spist, for eksempel brødskiver til frokost. Kornet tar opp energi fra sollyset i fotosyntesen, og denne energien blir lagret som kjemisk energi i glukosen.
Hva bruker vi energi til?

Solaris 8–10

Læringsløp

Elektrisitet i hjemmet
I Norge har de fleste tilgang på elektrisk energi gjennom et godt utbygd strømnett. Det gjør at det meste som foregår i hjemmet, er elektrifisert – fra oppvarming av bolig, vann og mat til bruk av elektronikk.
Drivhuseffekten

Solaris 8–10

Læringsløp

Drivhuseffekten
Uten drivhuseffekten ville gjennomsnittstemperaturen på jorda vært iskalde minus 18 grader i stedet for dagens mer behagelige pluss 15 grader. Drivhuseffekten skyldes at noen gasser i atmosfæren slipper igjennom solstråler som varmer opp jorda, men holder tilbake varme slik at jordas overflate er varmere enn om all varmen slapp ut i verdensrommet.
Energisystemet

Solaris 8–10

Læringsløp

Energikilder – naturressurser for produksjon av energi
Vi bruker mange ulike energikilder, og biomasse, vann, vind, sol, kjerneenergi og jordvarme er noen av dem. De mest brukte energikildene på verdensbasis er de fossile brenslene – og kull aller mest.
Brensler – både energikilde og energibærer

Solaris 8–10

Læringsløp

Bruk av brensler
Energisystemet er tilpasset ulike typer brensler. Biobrensler og fossile brensler likner hverandre – energien i begge disse kommer opprinnelig fra sola via fotosyntesen.

Søk

Fag

Trinn

Nøkkelord