Søk

1434 treff

Eksperimentelt

Kjemi 1–2

Video

Katalyse
Interaktive tester

Grunnbok i historie

Artikkel

Eneveldet
Dette bør du kunne om eneveldet.
Interaktive tester

Grunnbok i historie

Artikkel

Vikingferder og kulturmøter
Dette bør du kunne om vikingferder og kulturmøter.
Kjemi 2

Kjemi 1–2

Artikkel

Nanoteknologi – hva er det?
Nanomaterialer er små partikler som har unike strukturelle, optiske og kjemiske egenskaper. De brukes i for eksempel maling, klær, sportsutstyr, kosmetikk og elektronikk.
Kildeoppgave: Gutenbergs oppfinnelse – et viktig steg mot informasjonssamfunnet

Grunnbok i historie

Læringsløp

Kilder
Hvis du vil vite mer kan vi anbefale disse kildene, som vi har brukt i arbeidet med teksten.Hvis du vil vite mer kan vi anbefale disse kildene, som vi har brukt i arbeidet med teksten.
Perspektiver

Grunnbok i historie

Artikkel

Et samfunn for alle?
Målsettingene for gjenoppbyggingen av landet etter krigen ble langt på vei nådd. Demokratiet ble gjeninnført, næringslivet kom på fote igjen, og den økonomiske veksten gjorde det mulig å bygge ut velferdsordninger for de aller fleste. Det kan se ut som om samfunnsutviklingen i 1950- og 1960-årene bare var preget av samarbeid og harmoni.
IKKE FERDIG Spise sammen

Mat og helse 1–7

Læringsløp

Mat!
Tekst i mat og helse
Velkommen til burgerskolen!

Mat og helse 1–7

Læringsløp

Hva er en hamburger?
Hvilket land kommer hamburgeren fra? Og heter matretten egentlig hamburger eller burger? Utforsk hamburgerens historie og hva som kjennetegner matretten. Hva finner dere ut?
Oppskrifter

Mat og helse 1–7

Artikkel

Guacamole
Finn fram ingrediensene, og les framgangsmåten før du starter.
Næringsstoffer

Mat og helse 1–7

Læringsløp

Næringsstoffer
Vi har tre store grupper av . Det er fett, karbohydrater og proteiner. Alle disse trenger du å få i deg i løpet av en dag. Men hvordan vet du hvilke matvarer som har mye av disse næringsstoffene? Og hva er egentlig forskjellen på karbohydrater, fett og proteiner?
Velkommen til burgerskolen!

Mat og helse 1–7

Læringsløp

Velkommen til burgerskolen!
Har du noen gang smakt en saftig og god burger? Hvilken type burger var det? I dette temaet skal du gjennom å bli bedre kjent med matretten burger, lære hva mat og drikke gjør for kroppen vår og hvilken næring som finnes i ulike matvarer. Du skal også få lage smakfulle og fristende burgere!
Burgerskolen

Mat og helse 1–7

Artikkel

Mat - drivstoffet til kroppen!
Hva gjør kroppen i løpet av en dag? Hva trenger kroppen for å kunne gjøre det den gjør? Les overskriften. Hva betyr det at maten er drivstoffet til kroppen, tror dere?
På bærtur

Mat og helse 1–7

Læringsløp

Uteskole
Tekst i læringsløpet "På bærtur"Tekst i læringsløpet "På bærtur"
Mat fra hele verden

Mat og helse 1–7

Artikkel

Mat jorda rundt
Hele klassen samler oppskrifter på retter fra hele verden. Velg én rett du har lyst til å lage, og lag den til dem du bor sammen med. Ta bilder og skriv om prosessen og hvordan det smakte. Til slutt finner du tre interessante fakta om landet matretten kommer fra.
Kometen kommer

Momente 2

Læringsløp

Oppgave 2: Filmanalyse
Du skal nå skrive en filmanalyse der du undersøker tematikken, dramaturgien og virkemidlene i Don't Look Up .
Lyder og bokstaver

Momente 2

Læringsløp

Æ-lyden
Det kan være vanskelig å velge mellom bokstavene æ og e når du skriver norsk. Se bare på denne setningen: «Det er ærlig talt mye som kunne vært verre her i verden.» Likevel finnes det noen regler som nesten alltid gjelder: Æ-lyden skrives for det meste med e , men kommer æ-lyden foran en enkelt r , blir det æ : bære , være , skjære , kjære , trær . Kommer det en konsonant etter r -en, blir det e: fjern , jern , terning , verden . En del korte ord som slutter på r , får e : her , der , er , hver . Bla videre for å gå til de interaktive oppgavene.
Svake verb

Momente 2

Læringsløp

Gruppe 2: E-verb
E-verba er også ein vanleg klasse av svake verb på nynorsk.
Hva er historie?

Grunnbok i historie

Innholdspakke

Hva er historie?
Læringsløpene gir innsikt i hvordan du kan arbeide med historiefaget.Læringsløpene gir innsikt i hvordan du kan arbeide med historiefaget.
Perspektiver

Grunnbok i historie

Artikkel

Gjelder menneskerettighetene for alle?
Fra slutten av 1600-tallet og fram til i dag har opplysningstidas ideer satt dagsorden for politikken over store deler av verden. Vi sier at opplysningstida markerer begynnelsen på den moderne perioden i historien, en periode som fremdeles varer. Fanebærerne for en slik modernisering mener selv at samfunnene blir mer preget av fornuftsstyring.
Bruk og misbruk av historie

Grunnbok i historie

Læringsløp

«Vi» og «de andre»
Fellesskapet gir fordeler. Derfor har den nasjonale historieskrivingen vist seg å være seiglivet.

Søk

Fag

Trinn

Forfatter

Nøkkelord