Hopp til hovedinnhold

Søk

3350 treff

  • Regnestrategier

    Matemagisk 8–10

    Læringsløp

    Multiplikasjon

    Hvilke regnestrategier velger du når du multipliserer? Argumenter for valgene dine, og forklar de ulike regnemåter.

  • Negative tall

    Matemagisk 8–10

    Læringsløp

    Addisjon og subtraksjon

    Her lærer du å legge til og trekke fra negative tall.

  • Negative tall

    Matemagisk 8–10

    Læringsløp

    Hva er negative tall?

    De negative tallene ligger til venstre for 0 på tallinja.

  • Grunnleggende sannsynlighet

    Matemagisk 8–10

    Læringsløp

    Sannsynligheten for en hendelse

    Kort fortalt En hendelse består av ett eller flere utfall. Du trekker ett kort fra en kortstokk. Et eksempel på et mulig utfall er at du trekker hjerter ess. Et eksempel på en hendelse er at du trekker en hjerter.

  • Figurtall

    Matemagisk 8–10

    Læringsløp

    Å utforske mønstre 2

    Å utforske mønstre.

  • Trinn 4: Å løse likninger med parenteser

    Matemagisk 8–10

    Læringsløp

    Oppsummering av trinn 1 til trinn 4

    Lag en oppsummering av fagstoffet på trinn 1 til 4.

  • Eksperimentelt

    Kjemi 1–2

    Video

  • Interaktive tester

    Grunnbok i historie

    Artikkel

    Eneveldet

    Dette bør du kunne om eneveldet.

    Oppføring av slottet i Versailles.
  • Interaktive tester

    Grunnbok i historie

    Artikkel

    Vikingferder og kulturmøter

    Dette bør du kunne om vikingferder og kulturmøter.

    Vikingskipsmuseet på Bygdøy.
  • Kjemi 2

    Kjemi 1–2

    Artikkel

    Nanoteknologi – hva er det?

    Nanomaterialer er små partikler som har unike strukturelle, optiske og kjemiske egenskaper. De brukes i for eksempel maling, klær, sportsutstyr, kosmetikk og elektronikk. 

  • Kildeoppgave: Gutenbergs oppfinnelse – et viktig steg mot informasjonssamfunnet

    Grunnbok i historie

    Læringsløp

    Kilder

    Hvis du vil vite mer kan vi anbefale disse kildene, som vi har brukt i arbeidet med teksten.Hvis du vil vite mer kan vi anbefale disse kildene, som vi har brukt i arbeidet med teksten.

  • Perspektiver

    Grunnbok i historie

    Artikkel

    Et samfunn for alle?

    Målsettingene for gjenoppbyggingen av landet etter krigen ble langt på vei nådd. Demokratiet ble gjeninnført, næringslivet kom på fote igjen, og den økonomiske veksten gjorde det mulig å bygge ut velferdsordninger for de aller fleste. Det kan se ut som om samfunnsutviklingen i 1950- og 1960-årene bare var preget av samarbeid og harmoni.

  • Målenheter

    Matemagisk 8–10

    Læringsløp

    Følg stien

    I Følg stien jobber du videre med tema som du har jobbet med i fellesskap. Her trener du på én ting om gangen. Følg stien dekker det mest sentrale faginnholdet.

  • Hva er historie?

    Grunnbok i historie

    Innholdspakke

    Hva er historie?

    Læringsløpene gir innsikt i hvordan du kan arbeide med historiefaget.Læringsløpene gir innsikt i hvordan du kan arbeide med historiefaget.

  • Perspektiver

    Grunnbok i historie

    Artikkel

    Gjelder menneskerettighetene for alle?

    Fra slutten av 1600-tallet og fram til i dag har opplysningstidas ideer satt dagsorden for politikken over store deler av verden. Vi sier at opplysningstida markerer begynnelsen på den moderne perioden i historien, en periode som fremdeles varer. Fanebærerne for en slik modernisering mener selv at samfunnene blir mer preget av fornuftsstyring.

  • Bruk og misbruk av historie

    Grunnbok i historie

    Læringsløp

    «Vi» og «de andre»

    Fellesskapet gir fordeler. Derfor har den nasjonale historieskrivingen vist seg å være seiglivet.

  • Å foreta en problemorientert undersøkelse

    Grunnbok i historie

    Læringsløp

    Disposisjon

    Før du gjennomfører en undersøkelse, bør du ha tenkt gjennom hvordan du vil presentere resultatene.

  • Del 4: 1500–1750

    Grunnbok i historie

    Innholdspakke

    Del 4: 1500–1750

    Her finner du innhold til kapitlene 22–29. Minnesmerke over ofrene for hekseprosessene i Finnmark, ved Steilneset, Vardø. Minnesmerket er en gave fra arkitekt Peter Zumthor og kunstneren Louise Bourgeois. Minnesmerket består av to bygg. Det ene er en lang minnehall med 91 opplyste vinduer, ett for hvert offer. Det andre er bygget i glass og rommer stolen på bildet. Fra setet brenner det gassflammer. Stolen reflekteres fra sju speil. Minnestedet ble åpnet 23. juni 2011 av dronning Sonja.Her finner du innhold til kapitlene 22–29. Minnesmerke over ofrene for hekseprosessene i Finnmark, ved Steilneset, Vardø. Minnesmerket er en gave fra arkitekt Peter Zumthor og kunstneren Louise Bourgeois. Minnesmerket består av to bygg. Det ene er en lang minnehall med 91 opplyste vinduer, ett for hvert offer. Det andre er bygget i glass og rommer stolen på bildet. Fra setet brenner det gassflammer. Stolen reflekteres fra sju speil. Minnestedet ble åpnet 23. juni 2011 av dronning Sonja.

  • Del 6: 1914 og framover

    Grunnbok i historie

    Innholdspakke

    Del 6: 1914 og framover

    Her finner du innhold til kapitlene 48–68. Olje og gass har vært en viktige råvarer for Norge og verden i perioden etter 1914, både når det gjelder økonomi, industri, klima og konflikt. Bildet er fra Smiodden i Kvernevik på Nord-Jæren og viser minnesmerket «Brutt lenke», som ble avduket av kronprins Harald 20. mars 1986.  «Brutt lenke» er reist til minne over de 89 oljearbeiderne som omkom i Alexander L. Kielland ulykken i Nordsjøen 27. mars 1980. «Brutt lenke» er laget av Johannes Bloch Hellum.Her finner du innhold til kapitlene 48–68. Olje og gass har vært en viktige råvarer for Norge og verden i perioden etter 1914, både når det gjelder økonomi, industri, klima og konflikt. Bildet er fra Smiodden i Kvernevik på Nord-Jæren og viser minnesmerket «Brutt lenke», som ble avduket av kronprins Harald 20. mars 1986.  «Brutt lenke» er reist til minne over de 89 oljearbeiderne som omkom i Alexander L. Kielland ulykken i Nordsjøen 27. mars 1980. «Brutt lenke» er laget av Johannes Bloch Hellum.

  • Demonstrasjonsforsøk

    Kjemi 1–2

    Video