Fag
- Engelsk (5794)
- Norsk (4676)
- Matematikk (3467)
- Naturfag (2977)
- Tysk (1621)
- Samfunnsfag (1512)
- Tverrfaglig (1017)
- Spansk (886)
- Fransk (682)
- KRLE (535)
- Psykologi (483)
- Religion og etikk (383)
- Historie (342)
- Informasjonsteknologi (292)
- Mat og helse (261)
Trinn
- 1. trinn (3745)
- 2. trinn (3745)
- 3. trinn (3732)
- 4. trinn (3682)
- 10. trinn (3627)
- 8. trinn (3627)
- 9. trinn (3627)
- 5. trinn (2778)
- 6. trinn (2778)
- 7. trinn (2778)
- Vg1 (1108)
- Vg2 (1077)
- Vg3 (902)
Forfatter
- Alexander H. Sandtorv (6)
- Hege Siri (5)
- Ingvild Vik, journalist (4)
- Lars Saabye Christensen (4)
- Linn Skåber (4)
- Amalie Skram (3)
- André Bjerke (3)
- Arnulf Øverland (3)
- Asbjørn Lerø Kongsnes (3)
- Elwyn Brooks White (3)
- Halldis Moren Vesaas (3)
- Karin Boye (3)
- Cecil Bødker (2)
- Cezinando (Kristoffer Cezinando Karlsen) (2)
- Dag Einar Thorsen (2)
Nøkkelord
6912 treff
-
Prosentregning
Matemagisk 8–10
Artikkel
Oppstart - ProsentregningHva ser dere på bildet? Hva betyr "UP TO 50 %"? I hvilke sammenhenger har dere sett at prosent brukes?
-
Digitale ressurser i kjemi
Kjemi 1–2
Innholdspakke
Digitale ressurser i kjemiI LK20 er det viktig å se kompetansemål, tverrfaglige temaer, kjerneelementer og grunnleggende ferdigheter i sammenheng. Under digitale ferdigheter står følgende: Digitale ferdigheter i kjemi innebærer å bruke digitale ressurser til å utforske, illustrere og utdype kjemifaglig stoff. Det innebærer også å bruke digitale ressurser til å samle inn og bearbeide data, å gjøre beregninger og lage visualiseringer og å presentere resultater fra eget og andres arbeid. Videre innebærer digitale ferdigheter å bruke modellering for å utforske kjemiske fenomener. Digitale ressurser kan bety alt fra programvare til programmering. Vi har valgt å fokusere på hvordan begge deler kan brukes til å belyse kjemifaget. Ved bruk av programvare kan vi studere egenskaper og strukturer til kjemiske forbindelser på en enkel og tilgjengelig måte. Programmering kan også brukes til dette, og til andre ting. Begge disse verktøyene har fordeler og utfordringer som vi skal se på. Vi skal i disse ressursene vise hvordan vi kan bruke programmering og programvare til følgende ting i kjemifaget: gi flere representasjonsformer for ulike fenomener utforske kjemiske egenskaper datahåndtering og visualisering I LK20 er det viktig å se kompetansemål, tverrfaglige temaer, kjerneelementer og grunnleggende ferdigheter i sammenheng. Under digitale ferdigheter står følgende: Digitale ferdigheter i kjemi innebærer å bruke digitale ressurser til å utforske, illustrere og utdype kjemifaglig stoff. Det innebærer også å bruke digitale ressurser til å samle inn og bearbeide data, å gjøre beregninger og lage visualiseringer og å presentere resultater fra eget og andres arbeid. Videre innebærer digitale ferdigheter å bruke modellering for å utforske kjemiske fenomener. Digitale ressurser kan bety alt fra programvare til programmering. Vi har valgt å fokusere på hvordan begge deler kan brukes til å belyse kjemifaget. Ved bruk av programvare kan vi studere egenskaper og strukturer til kjemiske forbindelser på en enkel og tilgjengelig måte. Programmering kan også brukes til dette, og til andre ting. Begge disse verktøyene har fordeler og utfordringer som vi skal se på. Vi skal i disse ressursene vise hvordan vi kan bruke programmering og programvare til følgende ting i kjemifaget: gi flere representasjonsformer for ulike fenomener utforske kjemiske egenskaper datahåndtering og visualisering
-
Filosofi
Store spørsmål 8–10
Artikkel
Presentasjon: Dyrs rettigheterFinnes det dyr som er mer verdt enn andre? Hvorfor eller hvorfor ikke? Bør dyr ha de samme rettighetene som mennesker? Hvilke utfordringer ville det i så fall ført til? Lag en presentasjon.
-
13 Sannsynlighet
Matemagisk 8–10
Artikkel
Om kapitletRelevante kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: Berekne og vurdere sannsyn i statistikk og spel. Simulere utfall i tilfeldige forsøk og berekne sannsynet for at noko skal inntreffe, ved å bruke programmering.
-
Lærerveiledning
Matemagisk 8–10
Artikkel
Om kapitletRelevante kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: utforske og argumentere for formlar for areal og volum av tredimensjonale figurar utforske og argumentere for korleis det å endre føresetnader i geometriske problemstillingar påverkar løysingar
-
16 Pytagoras' setning og formlikhet
Matemagisk 8–10
Innholdspakke
16 Pytagoras' setning og formlikhetI kapitlet utvikler elevene strategier for å finne ukjente sidelengder i trekanter. Elevene utforsker og bruker Pytagoras’ setning. De utforsker sammenhengen mellom to formlike trekanter og argumenterer for hvorfor trekantene er formlike. Gjennom arbeidet med kapitlet videreutvikler elevene sin kompetanse knyttet til geometriske figurer, areal og omkrets.
-
Lærerveiledning
Matemagisk 8–10
Artikkel
16C Formlikhet og kongruensLæringsmål: Forklare begrepene formlikhet og kongruens. Forklare og vise at to trekanter er formlike. Utforske og argumentere for hvordan vi bruker formlikhet til å regne ut ukjente lengder i trekanter. Bruke formlikhet til å regne ut ukjente sider i trekanter.
-
Statistikk
Matemagisk 8–10
Artikkel
Oppstart - StatistikkHva ser dere på bildet? Hvor mange dager i løpet av en måned blåser det mye der dere bor? Hvor mange dager i løpet av en måned regner det der dere bor? Hvor mye regn kan komme i løpet av en dag der dere bor? Hva er den høyeste temperaturen som er målt der dere bor?
-
Geometri og måling
Matemagisk 8–10
Artikkel
Standardform: Hvor mye veier internett?Hva er den sammenlagte vekten av all informasjonen som finnes på Internett? For å regne ut dette, må matematikerne se på de minste partiklene som finnes i verdensveven, nemlig elektroner.
-
Ressurser
Matemagisk 8–10
Artikkel
Vurdering i FagfornyelsenMatemagisk 8-10 ønsker å legge til rette for en god vurderingspraksis. All vurdering på ungdomstrinnet helt fram til slutten av 10. trinn er underveisvurdering . Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i matematikk. Sluttvurderingen på slutten av 10. trinn består av standpunktkarakter og eksamen.
-
Likningssett
Matemagisk 8–10
Artikkel
LikningssettSamtalebilde til temaet Ligningssett i Matemagisk 10.
-
Perspektiver
Grunnbok i historie
Artikkel
LandssvikoppgjøretOkkupasjonstida kløyvde det norske samfunnet like inn til margen. Ved krigens slutt sto et stort flertall som følte at de representerte den norske nasjonen, mot et mindretall som av flertallet ble oppfattet som unasjonale.
-
Interaktive tester
Grunnbok i historie
Artikkel
Den andre verdenskrigen og folkemordDette bør du kunne fra kapittel 52, «Den andre verdenskrigen», og kapittel 54, «Folkemord og forbrytelser mot menneskeheten».
-
Interaktive tester
Grunnbok i historie
Artikkel
Fredsslutninger og internasjonale organisasjonerDette bør du kunne fra kapittel 56, «Fredsslutninger og internasjonale organisasjoner», og kapittel 57, «Den kalde krigen».
-
7 Mellomkrigstid og annen verdenskrig i Norge
Arena 8–10
Artikkel
Innledning og oppstartDette kapitlet dekker mellomkrigsperioden og annen verdenskrig i Norge. Selv om mellomkrigstiden og annen verdenskrig er behandlet i to kapitler (globalt perspektiv i kapittel 6 og norsk perspektiv i 7), kan man gjerne slå de to kapitlene sammen. Det er uansett viktig å trekke linjer slik at elevene forstår at hendelser i Norge hang sammen med globale hendelser – slik det ofte gjør.
-
Brøk og desimaltall
Matemagisk 8–10
Artikkel
Til lærerenMål for opplæringa er at eleven skal kunne: utvikle og kommunisere strategier for hoderegning i utregninger utforske og beskrive primtallsfaktorisering og bruke det i brøkregning utforske algebraiske regneregler
-
Perspektiver
Grunnbok i historie
Artikkel
Perspektiver på utviklingHva er utvikling og hvordan skal vi forstå den menneskelige utviklingen og vårt forhold til omgivelsene og andre arter?
-
Å studere en historisk person
Grunnbok i historie
Læringsløp
Helheter og delerMennesket er delen og sammenhengen mennesket inngår, i er helheten.
-
Perspektiver
Grunnbok i historie
Artikkel
Totalitære bevegelserKommunister og fascister var bitre fiender. Om noen hadde fortalt en kommunist eller fascist i mellomkrigstida at de hadde felles trekk, ville de ha blånektet: Kommunisme og fascisme var som ild og vann. Likevel var det viktige likhetstrekk mellom de to ideologiene.
-
Å dele historien inn i perioder
Grunnbok i historie
Læringsløp
Tradisjonell europeisk inndelingNår historien deles inn i perioder, må det alltid gis en begrunnelse for hva som markerer begynnelsen og slutten på perioden – og hva som er periodens særpreg.