Søk

13830 treff

Kristendommen

Store spørsmål 8–10

Artikkel

Protestantiske kirker
På 1500-tallet skjedde det en stor forandring av kirken, kalt reformasjonen.
Kristendommen

Store spørsmål 8–10

Artikkel

Sammendrag om kristendommen
Her finner du en kort oppsummering av kristendommen, en tidslinje og et kart. Bruk papir, farger og saks og tegn en tidslinje over kristendommens utvikling.
Kristendommen

Store spørsmål 8–10

Artikkel

Paulus’ brev
Hele tiden, også de siste årene i Roma, holdt Paulus kontakt med folk i byene han hadde besøkt. Romerriket var et godt organisert samfunn, båtforbindelsene var gode, og det var bygd mange veier. Derfor kunne man også sende brev!
Kristendommen

Store spørsmål 8–10

Artikkel

«Gjør alle folkeslag til disipler»
Etter at Jesus ble henrettet i Jerusalem ca. år 33 e.Kr., var det bare en liten gruppe disipler som trodde at han virkelig sto opp fra de døde, og at han var den Messias de hadde ventet på. Hadde det ikke vært for apostelen Paulus, hadde kanskje denne troen forsvunnet ganske raskt.
Kristendommen

Store spørsmål 8–10

Artikkel

Kristendommen blir verdensreligion
Den katolske kirke skulle være for alle.
Kristendommen

Store spørsmål 8–10

Artikkel

Den katolske kirke
Den katolske kirken skulle være for alle, og ordet katolsk betyr allmenn. Den er særlig utbredt i Sør-Europa, Polen, Litauen og Irland, men i dag bor ca. 40 prosent av verdens katolikker i Latin- Amerika. Den katolske kirke er den største kristne retningen – med over en milliard tilhengere.
Islam

Store spørsmål 8–10

Artikkel

Tradisjon og tro
For de fleste muslimer i verden er religionen noe de er født inn i, en tradisjon fra familien eller hjemlandet. Andre går over til islam. For alle gjelder det som kalles «de fem søylene» i islam. Men verden har forandret seg siden Muhammeds tid, og mange bor i land der muslimer er en minoritet, slik som i Norge, og muslimer velger ulike måter å praktisere islam på. Fra fredagsbønnen i en moské. Det er hovedsakelig menn som ber i moskeen, kvinner ber eventuelt i et mindre rom ved siden av.
Islam

Store spørsmål 8–10

Artikkel

Å leve som muslim
Islam er på mange måter en praktisk religion. Det finnes konkrete ting man skal gjennomføre etter beste evne. De kalles islams søyler fordi de «bærer» religionen.
Kristendommen

Store spørsmål 8–10

Artikkel

Bibelen
Bibelen er en samling bøker som er skrevet ned av ulike forfattere til ulike tider.
Kapittel 3 Mat på bordet

God i norsk på tvers

Artikkel

Side 58–61
På de første sidene legges det vekt på grunnleggende ordforråd om matvarer.
Vi dyrker poteter

God i norsk på tvers

Læringsløp

Vi dyrker poteter
Vi kan dyrke poteter i hagen.
Vi dyrker poteter

God i norsk på tvers

Læringsløp

Om våren
Vi setter potetene i jorda om våren.
Vi dyrker gulrøtter

God i norsk på tvers

Læringsløp

Vi dyrker gulrøtter
Vi kan dyrke gulrøtter i hagen.
Lærerveiledning til økosystemet

Grunnbok i historie

Læringsløp

De abiotiske faktorene – det ikke-levende
Mange elever tenker at de abiotiske faktorene er alt som er dødt fordi vi ofte omtaler de abiotiske faktorene som det «ikke-levende». Det gjør vi også her, men vi har lagd en refleksjonsoppgave for nettopp å gjøre elevene bevisste på at ikke alle ikke-levende faktorer er abiotiske faktorer. Det pekes på at en stein, et dødt dyr eller et gjerde ikke er abiotiske faktorer selv om de ikke lever, men at de kan påvirke og endre de abiotiske faktorene på det stedet de står/ligger. Løsningsforslag kan være at et gjerde og en stein kan lage skygge og dermed endre lysforholdene, og et dødt dyr som råtner tilfører nye næringsstoffer til jorda.
Lærerveiledning til økosystemet

Grunnbok i historie

Læringsløp

Om Økosystemet
Kapitlet gir elevene en innføring i økologi og økosystemer. Tradisjonelt undervises økologi enten på høsten eller på våren fordi det da er enklest å ta med elever ut i naturen. Det er imidlertid ikke noe i veien for å undervise økologi i vintermånedene, og vi vil gi noen tips til dette nedenfor. Vi har valgt å starte med økologi. Å være ute i naturen, observere og samarbeide skaper gode arenaer for å bli kjent med hverandre og samtidig ha fokus på læring. Å lære om samspillet i naturen gir også et grunnlag for å forstå mange naturfaglige prosesser og fenomener, og kan bidra til at elevene lettere kan forstå mer abstrakte emner i faget.
Mat i hagen

God i norsk på tvers

Læringsløp

Mat på bordet
Liker du poteter?
Mat i hagen

God i norsk på tvers

Læringsløp

Om sommeren
Potetene vokser om sommeren.
Mat i hagen

God i norsk på tvers

Læringsløp

Om høsten
Vi høster potetene om høsten.
Vi dyrker gulrøtter

God i norsk på tvers

Læringsløp

Om sommeren
Gulrøttene vokser om sommeren.
Vi dyrker gulrøtter

God i norsk på tvers

Læringsløp

Om høsten
Vi høster gulrøttene om høsten.

Søk

Fag

Trinn

Forfatter

Nøkkelord