Fag
- Norsk (5794)
- Engelsk (4867)
- Spansk (2446)
- Matematikk (1988)
- Tysk (1453)
- Naturfag (1318)
- Samfunnsfag (1059)
- Sosialkunnskap (869)
- KRLE (862)
- Tverrfaglig (839)
- Religion og etikk (703)
- Psykologi (494)
- Historie (287)
- Informasjonsteknologi (284)
- Samfunnskunnskap (246)
Trinn
- 10. trinn (2685)
- 8. trinn (2685)
- 9. trinn (2685)
- 5. trinn (2138)
- 6. trinn (2138)
- 7. trinn (2138)
- Vg1 (1171)
- 1. trinn (691)
- 2. trinn (691)
- 3. trinn (678)
- 4. trinn (678)
- Vg2 (572)
- Vg3 (401)
Forfatter
- Joakim Broch Heimstad (5)
- Joakim Borch Heimstad (4)
- Margrethe Aas Johnsen (4)
- Demian Vitanza (1)
- Ole Robert Sunde (1)
- Tormod Lien (1)
- Vigdis Hjorth (1)
- av Janne Aasebø Johnsen (1)
- Åsne Seierstad (1)
Nøkkelord
- folkehelse og livsmestring (90)
- utforsk (79)
- bærekraftig utvikling (73)
- demokrati og medborgerskap (68)
- Folkehelse og livsmeistring (62)
- KRLE (58)
- viktige ord (57)
- Livet på jorda (49)
- reflektere (42)
- samtale (42)
- kropp og helse (41)
- demokrati og medborgarskap (35)
- jorda og universet (33)
- Ytringsfrihet (26)
- oppsummering (26)
3485 treff
-
Fagstoff
Fokus Samfunnskunnskap
Artikkel
Bærekraftig utviklingHva forbinder du med bærekraftig utvikling? Hva betyr begrepene bærekraftig og utvikling ? Er det noe som bare har med naturen å gjøre eller ligger det mer i begrepene?
-
Perspektiver
Grunnbok i historie
Artikkel
LandssvikoppgjøretOkkupasjonstida kløyvde det norske samfunnet like inn til margen. Ved krigens slutt sto et stort flertall som følte at de representerte den norske nasjonen, mot et mindretall som av flertallet ble oppfattet som unasjonale.
-
Interaktive tester
Grunnbok i historie
Artikkel
Den andre verdenskrigen og folkemordDette bør du kunne fra kapittel 52, «Den andre verdenskrigen», og kapittel 54, «Folkemord og forbrytelser mot menneskeheten».
-
Interaktive tester
Grunnbok i historie
Artikkel
Fredsslutninger og internasjonale organisasjonerDette bør du kunne fra kapittel 56, «Fredsslutninger og internasjonale organisasjoner», og kapittel 57, «Den kalde krigen».
-
Artikler
Fokus Samfunnskunnskap
Artikkel
SmartklokkeinvasjonenNye tall fra Medietilsynet viser at mer enn en fjerdedel av norske niåringer har en klokke de kan ringe med og som foreldrene kan bruke til å ha oversikt over hvor barna er. Hva gjør det med barndommen, hvis ungene alltid er under oppsyn? Les saken på NRK.no .
-
Perspektiver
Grunnbok i historie
Artikkel
Perspektiver på utviklingHva er utvikling og hvordan skal vi forstå den menneskelige utviklingen og vårt forhold til omgivelsene og andre arter?
-
Solaris 1–4
Solaris 1–4
Artikkel
AR Aschehoug og 3D-modellerMed appen AR Aschehoug kan dere holde en smarttelefon eller et nettbrett over bestemte bilder i læreboka, og få opp en 3D-modell eller en video.
-
Å studere en historisk person
Grunnbok i historie
Læringsløp
Helheter og delerMennesket er delen og sammenhengen mennesket inngår, i er helheten.
-
Perspektiver
Grunnbok i historie
Artikkel
Totalitære bevegelserKommunister og fascister var bitre fiender. Om noen hadde fortalt en kommunist eller fascist i mellomkrigstida at de hadde felles trekk, ville de ha blånektet: Kommunisme og fascisme var som ild og vann. Likevel var det viktige likhetstrekk mellom de to ideologiene.
-
Samisk identitet og kultur
Fokus Samfunnskunnskap
Læringsløp
Tabu-kortKort som skrives ut. Tilhører øvelsen der man forklarer begreper uten å bruke tabuord. Temaer er sosialisering, identitet og kultur.
-
Å dele historien inn i perioder
Grunnbok i historie
Læringsløp
Tradisjonell europeisk inndelingNår historien deles inn i perioder, må det alltid gis en begrunnelse for hva som markerer begynnelsen og slutten på perioden – og hva som er periodens særpreg.
-
Undervisningsopplegg
Grunnbok i historie
Artikkel
Exit-lapperDette er en fin måte å avslutte en økt eller et tema på. Dette bidrar til egenrefleksjon og vurdering for og av læring. Kan gjennomføres på alle temaer.
-
Bruk og misbruk av historie
Grunnbok i historie
Læringsløp
Hvordan unngå misbruk av historien?Den jødisk-amerikanske historikeren George G. Iggers har forsøkt å formulere noen råd for å unngå nasjonalistisk misbruk av historien.
-
Å studere en historisk person
Grunnbok i historie
Læringsløp
OppgaverGjennom oppgavene får du øvelse i å arbeide selvstendig med å undersøke historiske personer.
-
Øyet som ser og samfunnsvitenskapelig metode
Fokus Samfunnskunnskap
Læringsløp
Øyet som ser og samfunnsvitenskapelig metodeI de følgende oppgavene er målet at du utfordres på hva som avgjør hva du legger merke til når du skal forske på samfunnet. Du skal jobbe med oppgaver som handler om valgmanipulasjon og du skal jobbe med forsking på hvor vellykka innføringa av fraværsgrensa har vært.I de følgende oppgavene er målet at du utfordres på hva som avgjør hva du legger merke til når du skal forske på samfunnet. Du skal jobbe med oppgaver som handler om valgmanipulasjon og du skal jobbe med forsking på hvor vellykka innføringa av fraværsgrensa har vært.
-
Arena 1–4
Arena 1–4
Artikkel
Utforsk refleks i mørketLæringsløp om refleks
-
Min læring
Solaris 1–4
Læringsløp
MyldreoppgaverOppgave i læringsløpet "Hvordan er været?"Oppgave i læringsløpet "Hvordan er været?"
-
Hvorfor trenger vi å høre til?
Fokus Samfunnskunnskap
Læringsløp
Mennesket er et sosialt vesenHer kan du lese om Maslows behovspyramide og om samfunnsvitenskapelig metode.
-
Perspektiver
Grunnbok i historie
Artikkel
Synet på «dansketida»I 1814 var det slutt på unionen mellom Norge og Danmark. Norge ble i stedet en selvstendig stat innenfor rammen av en ny union med Sverige, som varte til 1905. I denne perioden så nordmennene tilbake på de 434 årene som Norge hadde vært forent med Danmark. Hva skulle de mene om denne tida, «dansketida», som den ofte ble kalt?
-
Perspektiver
Grunnbok i historie
Artikkel
MiddelalderHistorikere forsøker gjerne å dele inn historien i perioder, som for eksempel steinalder og bronsealder. Ofte tar tidsavgrensningen og navnet på en historisk periode utgangspunkt i noe som er karakteristisk for perioden (for eksempel redskaper av bronse). Dette er ikke så tydelig for den perioden vi kjenner under navnet «middelalderen». «En middelalder» karakteriseres nemlig best ved alt den ikke er.