Fag
- Norsk (9605)
- Engelsk (9084)
- Matematikk (6510)
- Naturfag (3977)
- Tysk (2499)
- Spansk (2349)
- Samfunnsfag (1817)
- KRLE (1421)
- Helse- og oppvekstfag (1208)
- Religion og etikk (1163)
- Tverrfaglig (1013)
- Fransk (920)
- Psykologi (518)
- Kjemi (393)
- Historie (347)
Trinn
- 1. trinn (852)
- 2. trinn (852)
- 3. trinn (839)
- 4. trinn (839)
- 10. trinn (310)
- 8. trinn (310)
- 9. trinn (310)
- Vg3 (290)
- 5. trinn (277)
- 6. trinn (277)
- 7. trinn (277)
- Vg2 (275)
- Vg1 (35)
Forfatter
Nøkkelord
1768 treff
-
Interaktive tester
Grunnbok i historie
Artikkel
Fredsslutninger og internasjonale organisasjonerDette bør du kunne fra kapittel 56, «Fredsslutninger og internasjonale organisasjoner», og kapittel 57, «Den kalde krigen».
-
Vikingferder
Grunnbok i historie
Læringsløp
Kan du forklaringen?I denne oppgaven skal du fylle inn informasjonen som mangler i skjemaet.
-
Perspektiver
Grunnbok i historie
Artikkel
Brudd og kontinuitet i historienI den historiske utviklingen inntreffer det stadig noe nytt som representerer et brudd. Men samtidig er det alltid noe som fortsetter som før og gir en sammenheng tross det nye – det representerer kontinuitet. I en historisk prosess er det altså alltid en blanding av nytt og gammelt, av brudd og kontinuitet – aldri bare det ene eller det andre.
-
Interaktive tester
Grunnbok i historie
Artikkel
Avkolonisering og amerikansk borgerrettskampDette bør du kunne fra kapittel 58, «Avkolonisering», og kapittel 60, «I have a dream».
-
Del 3
Grunnbok i historie
Artikkel
Tren tanken: Svartedauden – brudd og kontinuitetLite og lese, men mye å tenke på når elevene skal diskutere samfunnsendringer i forbindelse med svartedauden.
-
Perspektiver
Grunnbok i historie
Artikkel
Perspektiver på utviklingHva er utvikling og hvordan skal vi forstå den menneskelige utviklingen og vårt forhold til omgivelsene og andre arter?
-
Perspektiver
Grunnbok i historie
Artikkel
Totalitære bevegelserKommunister og fascister var bitre fiender. Om noen hadde fortalt en kommunist eller fascist i mellomkrigstida at de hadde felles trekk, ville de ha blånektet: Kommunisme og fascisme var som ild og vann. Likevel var det viktige likhetstrekk mellom de to ideologiene.
-
Likestillingskampen
Grunnbok i historie
Læringsløp
Kjønnsnøytrale yrkestitlerI 1970-årene ble yrkestitler som lærerinne, skuespillerinne, sykepleierske og danserinne endret til lærer, skuespiller, sykepleier og danser. Det var en måte å redusere oppmerksomheten rundt yrkesinnehaverens kjønn på.
-
Bondeopprør
Grunnbok i historie
Læringsløp
Fotografi og malerkunst som kildeI denne oppgaven skal vi bruke bilder som kilder til opprør.
-
Kristendommen
Store spørsmål 8–10
Artikkel
ApokalypseDet står at Bibelen slutter med en apokalypse. Hva er egentlig det? Mange kunstverk, bøker, filmer og spill har apokalyptiske temaer. Finn eksempler på det og lag en presentasjon eller en digital fortelling. Charles Mottram: «Vredens dag» (1857). I det gamle testamentet tolkes nød og ulykke som Guds straff for ulydighet mot budene.
-
Religiøst mangfold
Store spørsmål 8–10
Artikkel
Alternativ behandlingVelg en type alternativ behandling, finn informasjon på internett. Du kan bruke denne listen fra Wikipedia som utgangspunkt. Lag en presentasjon der du forklarer hva denne behandlingstypen du har valgt går ut på. Prøv også om du kan finne trekk ved behandlingen som kan knyttes til alternativbevegelsen.
-
Likestillingskampen
Grunnbok i historie
Læringsløp
«Jeg går på skolen, ikke kall meg hore»På kvinnedagen i 2019 holdt Ea, Ella og Ellisiv en appell til 8. mars-toget om #metoo i skolegården.
-
Likestillingskampen
Grunnbok i historie
Læringsløp
Albertine – en roman som kunne forandreDa Christian Krohgs roman Albertine ble beslaglagt av myndighetene like etter at den kom ut i 1886, samlet flere tusen mennesker seg i protest. Demonstrasjonen regnes som en av de aller første i Norge.
-
Del 6
Grunnbok i historie
Artikkel
Rollespill: Fredsforhandlinger i VersaillesElevene skal gå inn i roller som amerikanske, britiske og franske diplomater i 1919. Den første verdenskrigen er over. USA, Storbritannia og Frankrike har vunnet over Tyskland, og nå skal landene forhandle fram en fredsavtale.
-
Store spørsmål med oppgaver
Store spørsmål 8–10
Artikkel
Kan vi vite noe sikkert?Er du sikker på at du eksisterer her og nå? Er du, dine venner, din familie og stedet du bor på, virkelig? Eller kan det være at alt er en illusjon? Du vil sannsynligvis si at ja, du eksisterer. Men hvordan kan du vite det helt sikkert? Platon var den første filosofen som satte filosofien inn i et system. Han blir den dag i dag regnet som en av de viktigste filosofene. Filosofene som kom etter, ble inspirert. Mange av dem brukte mye tid på å tolke og fortelle om Platon. Det var vanlig helt fram til 1600-tallet. Da kom det en ny generasjon filosofer. En av de viktigste var trolig franskmannen René Descartes. Han var opptatt av mye av det samme som Platon: Hva er egentlig sant – og kan vi vite hva som er virkelig?Platon var den første filosofen som satte filosofien inn i et system. Han blir den dag i dag regnet som en av de viktigste filosofene. Filosofene som kom etter, ble inspirert. Mange av dem brukte mye tid på å tolke og fortelle om Platon. Det var vanlig helt fram til 1600-tallet. Da kom det en ny generasjon filosofer. En av de viktigste var trolig franskmannen René Descartes. Han var opptatt av mye av det samme som Platon: Hva er egentlig sant – og kan vi vite hva som er virkelig?
-
Store spørsmål 1–4
Store spørsmål 1–4
Video
-
Å dele historien inn i perioder
Grunnbok i historie
Læringsløp
Tradisjonell europeisk inndelingNår historien deles inn i perioder, må det alltid gis en begrunnelse for hva som markerer begynnelsen og slutten på perioden – og hva som er periodens særpreg.
-
Oppgaver
Grunnbok i historie
Artikkel
UnionerDenne oppgaven handler om å bruke læringsstrategier for å få grep om det viktigste innholdet i kapittel 19 om unioner i seinmiddelalderen.
-
Store spørsmål 1–4
Store spørsmål 1–4
Video
-
Oppgaver
Grunnbok i historie
Artikkel
Drøfting av politisk historiebrukKan historien brukes til å skape oppslutning om velferdsstaten?