Søk

347 treff

Del 4

Grunnbok i historie

Artikkel

Forutsetninger og motiver
Denne oppgaven handler om noen av drivkreftene bak den europeiske ekspansjonen.
Del 6

Grunnbok i historie

Artikkel

Hjemstedet i 1743 og i dag
Ved hjelp av spørsmål myndighetene sendte ut i 1743 kan elevene få innblikk i både fortiden og nåtiden.
Å forklare et historisk fenomen

Grunnbok i historie

Læringsløp

Årsaksforklaringer
Når vi sier at et fenomen er årsak til et annet, så mener vi at årsaken bestemmer en virkning.
Undervisningsopplegg

Grunnbok i historie

Artikkel

Stjerne: Første verdenskrig
Bygg en stjerne ved å sette trekantsider med riktig begrep mot forklaring. Bruk øvelsen til innlæring av begreper, hendelser og personer knyttet til første verdenskrig.
Perspektiver

Grunnbok i historie

Artikkel

Synet på «dansketida»
I 1814 var det slutt på unionen mellom Norge og Danmark. Norge ble i stedet en selvstendig stat innenfor rammen av en ny union med Sverige, som varte til 1905. I denne perioden så nordmennene tilbake på de 434 årene som Norge hadde vært forent med Danmark. Hva skulle de mene om denne tida, «dansketida», som den ofte ble kalt?
Å dele historien inn i perioder

Grunnbok i historie

Læringsløp

Forandringer skjer gradvis
Forandringer skjer gradvis. Derfor vil det alltid innebære en overforenkling av historien å dele den inn i perioder. Likevel gjør historikerne det. Hvorfor?
Å studere en historisk person

Grunnbok i historie

Læringsløp

Helheter og deler
Mennesket er delen og sammenhengen mennesket inngår, i er helheten.
Undervisningsopplegg

Momente 1

Artikkel

Speeddate: Parlamentarisme
Elevene øver seg på å snakke sammen om temaet parlamentarisme og demokratiseringsprosessen i Norge.
Perspektiver

Grunnbok i historie

Artikkel

Middelalder
Historikere forsøker gjerne å dele inn historien i perioder, som for eksempel steinalder og bronsealder. Ofte tar tidsavgrensningen og navnet på en historisk periode utgangspunkt i noe som er karakteristisk for perioden (for eksempel redskaper av bronse). Dette er ikke så tydelig for den perioden vi kjenner under navnet «middelalderen». «En middelalder» karakteriseres nemlig best ved alt den ikke er.
Undervisningsopplegg

Grunnbok i historie

Artikkel

Quiz-quiz-bytt: Romerriket
Dette er et godt alternativ til tradisjonell jobbing med spørsmål/svar. Elevene går rundt i klasserommet og stiller hverandre spørsmål. Dersom den andre ikke kan svare, må eleven lære bort svaret. På denne måten får alle øve seg på å lære bort til hverandre også. Quizen egner seg til repetisjon og oppsummering.
Perspektiver

Grunnbok i historie

Artikkel

Krise og demokrati
Den økonomiske krisen i mellomkrigstida var alvorlig i seg selv, men også fordi den fikk så store politiske konsekvenser. Som vi har sett, førte den til at demokratier som ikke sto støtt, vaklet eller gikk over ende.
Perspektiver

Grunnbok i historie

Artikkel

Kina og Europa
Å arbeide med historie som fag handler ofte om å sammenligne. Perspektivet på fortida og vår forståelse av de endrer seg ofte i takt med det vi sammenligner med.
Bruk og misbruk av historie

Grunnbok i historie

Læringsløp

Bruk og misbruk av historie
Kan historiefaget misbrukes? I dette læringsløpet skal vi se hvordan historie har blitt brukt til å bygge opp et nasjonalt fellesskap som samtidig har ført til at mennesker som tilhører minoriteter eller andre nasjoner, har blitt diskriminert. Det må få oss til å stille spørsmålet om hvordan man kan konstruere et historiefag som både er inkluderende og vitenskapelig.Kan historiefaget misbrukes? I dette læringsløpet skal vi se hvordan historie har blitt brukt til å bygge opp et nasjonalt fellesskap som samtidig har ført til at mennesker som tilhører minoriteter eller andre nasjoner, har blitt diskriminert. Det må få oss til å stille spørsmålet om hvordan man kan konstruere et historiefag som både er inkluderende og vitenskapelig.
Arbeid med kilder

Grunnbok i historie

Læringsløp

En historiefortellings troverdighet
Akkurat som i en kriminaletterforskning må historikeren ta hensyn til om den som har laget kilden, på noen måte er part i saken. Kan forfatteren tenkes å skjønnmale, fortie eller på noen måte fordreie det han forteller om?
Forestillinger om fortida

Grunnbok i historie

Læringsløp

Museene og skolen påvirker våre forestillinger om fortida
Skolen og museene bidrar til å skape fellesskap.
Fred og forsoning

Grunnbok i historie

Læringsløp

Samarbeid mot krig
Kan overnasjonalt samarbeid hindre krig?
Perspektiver

Grunnbok i historie

Artikkel

Martin Luther og reformasjonen
Lærebøker legger ofte stor vekt på personen Martin Luther og hans tolkninger av den kristne læren i fortellingen om reformasjonen. Men kan et enkelt menneske virkelig være årsak til så store omveltninger i en hel verdensdels historie? Dette er et spørsmål som mange historikere har vært opptatt av.
Bruk og misbruk av historie

Grunnbok i historie

Læringsløp

Historieforskning
Hva skal historieforskningen brukes til?
Undervisningsopplegg

Grunnbok i historie

Artikkel

Quiz-quiz-bytt: Norge etter 1945
Dette er et godt alternativ til tradisjonell jobbing med spørsmål/svar. Elevene går rundt i klasserommet og stiller hverandre spørsmål. Dersom den andre ikke kan svare, må eleven lære bort svaret. På denne måten får alle øve seg på å lære bort til hverandre også. Quizen egner seg til repetisjon og oppsummering.
Del 6

Grunnbok i historie

Artikkel

Tren tanken: Hvilke temaer skal være med?
Lite å lese, men mye å tenke over og snakke om når elevene skal sortere kort med hendelser fra den andre verdenskrigen.

Søk

Fag

Trinn

Nøkkelord