Fag
- Norsk (9406)
- Engelsk (9014)
- Matematikk (6347)
- Naturfag (4565)
- Tysk (2561)
- Spansk (2310)
- Samfunnsfag (1849)
- KRLE (1430)
- Helse- og oppvekstfag (1210)
- Religion og etikk (1149)
- Tverrfaglig (1001)
- Fransk (926)
- Psykologi (519)
- Kjemi (395)
- Historie (346)
Trinn
- Vg1 (2146)
- 10. trinn (1964)
- 8. trinn (1964)
- 9. trinn (1964)
- 1. trinn (1373)
- 2. trinn (1373)
- 3. trinn (1357)
- 4. trinn (1357)
- 5. trinn (1163)
- 6. trinn (1163)
- 7. trinn (1163)
- Vg3 (229)
- Vg2 (4)
Forfatter
- Anne Tveit (90)
- Liv Guldal (87)
- Lars Gunnar Lingås (45)
- Cathrine Borchsenius (28)
- Ane Stavrum (18)
- Mette Haraldsen (10)
- Olaug Strand (6)
- Nils H. Korsvoll (2)
- Anne Tveit og Liv Guldal (1)
- Else Werring og Ingun Steen Andersen (1)
- Liv Guldal og Anne Tveit (1)
- Vebjørn Horsfjord (1)
- av Janne Aasebø Johnsen (1)
Nøkkelord
6876 treff
-
Lærerveiledning til en elektrisk verden
Solaris 8–10
Læringsløp
Elektriske kretserI dette delkapitlet ser vi på ulike typer kretser, og hvordan de påvirker strøm, spenning og resistans. Elevene lærer kretssymboler og å lage og forstå koblingsskjemaer. De små kretsene vi lager på laben er modeller for kretsene vi møter til daglig. Selv om vi får vekselstrøm gjennom strømnettet, er prinsippene de samme: Kretsen må være lukket, det må være en spenningskilde som tilfører energi, og motstandene, lyspærene eller de elektriske apparatene, omdanner den elektriske energien til varme, lys eller bevegelsesenergi.
-
En elektrisk verden
Solaris 8–10
Artikkel
Hva handler det om?I Norge tar vi elektrisitet for gitt, og det er vanskelig å se for seg et liv uten. Alt ville vært annerledes – det hadde vært mørkt og kaldt i hjemmene våre, ingen datamaskiner ville eksistert, og alt fysisk arbeid måtte utføres uten bruk av elektriske hjelpemidler. Når du tenker på strøm, ser du kanskje for deg et sikringsskap, en stikkontakt, høyspentledninger eller et batteri? Men hvilken rolle spiller egentlig disse? Og hva er egentlig strøm?
-
Lærerveiledning til informasjonsteknologi og elektronikk
Solaris 8–10
Læringsløp
-
Lærerveiledning til informasjonsteknologi og elektronikk
Solaris 8–10
Læringsløp
Om Informasjonsteknologi og elektronikkEn del av den elektriske energien vi produserer, blir brukt til elektronikk og informasjonsteknologi: alt fra smarte gjenstander som smartpærer, smartklokker og smarttelefoner, til store databehandlingssentre. Det er viktig å forstå hvordan elektronikk og digital databehandling fungerer for å forstå hvorfor denne teknologien har en så stor plass i samfunnet, og hvorfor det er akkurat denne teknologien som blir brukt til ulike sendere og mottakere. Vi ser også på hvordan denne teknologien blir brukt i naturvitenskapen for å øke vår forståelse av verden rundt oss.
-
Lærerveiledning til informasjonsteknologi og elektronikk
Solaris 8–10
Læringsløp
-
Lærerveiledning til informasjonsteknologi og elektronikk
Solaris 8–10
Læringsløp
InformasjonsteknologiDette delkapitlet legger grunnlaget for å forstå hvorfor teknologi med sendere og mottakere er så viktig – det handler om informasjon. Som teksten sier, lever vi i informasjonssamfunnet, der vi har kontinuerlig tilgang på informasjon gjennom de ulike elektroniske dingsene våre. Og det å behandle informasjon blir stadig viktigere, i samfunnet generelt, men også i naturvitenskapen. Ny kunnskap skaffes gjerne gjennom analysering av enorme datasett, for eksempel fra partikkelakseleratorer eller teleskoper. Delkapitlet gir elevene en kort innføring i hvilken betydning teknologien har på begge disse områdene, altså samfunn og vitenskap.
-
Lærerveiledning til informasjonsteknologi og elektronikk
Solaris 8–10
Læringsløp
OppstartFør du leser – oppstartaktivitet fra boka
-
Lærerveiledning til informasjonsteknologi og elektronikk
Solaris 8–10
Læringsløp
Elektronikk i informasjonsbehandlingDette delkapitlet dekker de mer tekniske aspektene ved informasjonsteknologi, nemlig hvordan elektronikk fungerer. Delkapitlet bygger på kunnskap fra forrige kapittel om elektrisitet, og vil være et grunnlag for å forstå kommunikasjonsteknologi i Solaris 10. Delkapitlet tar opp virkemåten til de viktigste elektroniske komponentene og hvordan datamaskiner og mikrokontrollere behandler data.
-
Lærerveiledning til informasjonsteknologi og elektronikk
Solaris 8–10
Læringsløp
Lærerveiledning til informasjonsteknologi og elektronikkNivå: Temaet er tenkt undervist på 9. trinn. Tidsbruk: Det er lagt opp til at det brukes 8 timer, men det er nok behov for flere timer om man ønsker å gjennomføre flere av aktivitetene med programmering og kobling med micro:bit. Læringsarena: Undervisningen kan foregå i klasserom og på lab. Kjerneelementer: Teknologi Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter Energi og materie Tverrfaglige temaer: Temaet egner seg til tverrfaglig samarbeid med samfunnskunnskap. Grunnleggende ferdigheter: Elevene får trent og brukt digitale ferdigheter.
-
Lærerveiledning til informasjonsteknologi og elektronikk
Solaris 8–10
Læringsløp
Avslutning/VurderingOm vurdering og andre tips
-
Informasjonsteknologi og elektronikk
Solaris 8–10
Artikkel
Hva handler det om?Du kan kommunisere med venner, se video, lese nyheter, finne ut av leksene, bestille kinobilletter og overvåke søvn og puls. Alt dette med den samme typen teknologi som forskere bruker til å spore og forutsi endringer i temperatur og havnivå, undersøke de minste partikler og studere de største galakser. En teknologi som har så stor plass i samfunnet, er det viktig å kunne noe om og forstå hvordan fungerer.
-
Lærerveiledning til naturressurser
Solaris 8–10
Læringsløp
Om NaturressurserNaturressurser er et vidt tema som spenner over flere fagfelt – fra dannelsen av naturressurser som studeres innenfor biologi og geologi, bruken av ressursene som ofte er nær knyttet til samfunnsfag og økonomi, og til konsekvensene ressursbruken har på naturen, som i stor grad er knyttet til økologi. Å lære om naturressurser og utnyttelsen av disse ligger tett opp til målet i overordnet del av læreplanen, som blant annet sier at elevene skal lære å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst.
-
Lærerveiledning til en elektrisk verden
Solaris 8–10
Læringsløp
OppstartFør du leser – oppstartaktivitet fra boka
-
Lærerveiledning til en elektrisk verden
Solaris 8–10
Læringsløp
Strøm, spenning og resistansDet første delkapitlet handler om grunnleggende elektrisitetslære – ladninger, strøm, spenning og resistans – basert på hva elevene har lært tidligere om elektriske krefter og energi. Fokuset er på hva som skal til for at energi kan bli overført fra en spenningskilde til apparatene (representert ved en lyspære) som trenger energien.
-
Lærerveiledning til naturressurser
Solaris 8–10
Læringsløp
Løsningsforslag og kommentarer til oppgaverLøsningsforslag og kommentarer til oppgavene som står etter sammendraget i kapitlet, og tips og kommentarer til gjennomføring av aktivitetene.
-
Lærerveiledning til naturressurser
Solaris 8–10
Læringsløp
Lærerveiledning til naturressurserNivå : Temaet er tenkt undervist på 9. trinn. Tidsbruk : Det er lagt opp til at det brukes 6 timer. Læringsarena : Noen av aktivitetene kan gjøres i klasserommet, mens andre gjøres ute i nærmiljøet. Kjerneelementer : Jorda og livet på jorda Naturvitenskapelig praksiser og tenkemåter Tverrfaglige tema : Bærekraftig utvikling og Demokrati og medborgerskap Grunnleggende ferdigheter : Gjennom teori, oppgaver og aktiviteter får elevene først og fremst trent lesing, skriving og muntlige ferdigheter.
-
Lærerveiledning til naturressurser
Solaris 8–10
Læringsløp
-
Lærerveiledning til naturressurser
Solaris 8–10
Læringsløp
Avslutning/VurderingOm vurdering og andre tips
-
Humanisme
Store spørsmål 8–10
Ressurs
LivssynshumanismenLivssynshumanisme er en avgrenset del av humanismen. Alle humanister setter enkeltmenneskets verdighet og frihet høyt. Men livssynshumanistene regner ikke med noe overnaturlig; ingen guder eller andre makter står over mennesket. Tvert imot vil livssynshumanister ofte kritisere religionene og arbeide for å minske deres makt og innflytelse.Livssynshumanisme er en avgrenset del av humanismen. Alle humanister setter enkeltmenneskets verdighet og frihet høyt. Men livssynshumanistene regner ikke med noe overnaturlig; ingen guder eller andre makter står over mennesket. Tvert imot vil livssynshumanister ofte kritisere religionene og arbeide for å minske deres makt og innflytelse.
-
Naturressurser
Solaris 8–10
Artikkel
Hva handler det om?Naturen er ikke bare et sted der vi går på tur – den er hjem for alle ville vekster og dyr, den gir oss luft å puste i, rent vann å drikke, mat å spise, klær, hus, energi og mye mer. Alt vi trenger, henter vi fra naturen. Men verdens befolkning vokser, og forbruket øker. Hvert år tar vi ut mer fra naturen enn den kan erstatte, naturområdene minker, og arter dør ut. Så hvordan kan vi bruke naturressursene på en bedre måte, slik at vi ikke ødelegger for generasjonene etter oss?