Søk

6876 treff

Filosofi

Store spørsmål 8–10

Artikkel

Menneskets plass i naturen
Tankene du har lest om til nå, er svært gamle, men de blir likevel sett på som aktuelle i vår tid. De handler stort sett om oss mennesker. Men hva med naturen? Bør ikke den tas med når vi skal snakke om hva som er rett og galt, og hva som er sant? Er mennesket en del av naturen, eller skal vi herske over den?
Filosofi

Store spørsmål 8–10

Artikkel

Hva er filosofi?
Hvordan kan du vite at noe er sant? Er du sikker på at du eksisterer her og nå? Er du, dine venner, din familie og stedet du bor på, virkelig? Eller kan det være at alt er en illusjon? Du vil sannsynligvis si at ja, du eksisterer. Men hvordan kan du vite det helt sikkert? Er du sikker på at du eksisterer her og nå? Er du, dine venner, din familie og stedet du bor på, virkelig? Eller kan det være at alt er en illusjon? Du vil sannsynligvis si at ja, du eksisterer. Men hvordan kan du vite det helt sikkert?
Filosofi

Targets

Artikkel

Platon
Hvordan kan vi vite hva som er sant? Kan vi alltid være sikre på at sansene forteller oss det som virkelig skjer, eller trenger vi en spesiell type kunnskap for å kunne fastslå det? Mange har prøvd å gi svar på slike spørsmål, en av de første levde i Hellas for 2500 år siden og het Platon.
Filosofi

Targets

Artikkel

René Descartes
Platon var den første filosofen som satte filosofien inn i et system. Han blir den dag i dag regnet som en av de viktigste filosofene. Filosofene som kom etter, ble inspirert. Mange av dem brukte mye tid på å tolke og fortelle om Platon. Det var vanlig helt fram til 1600-tallet. Da kom det en ny generasjon filosofer. En av de viktigste var trolig franskmannen René Descartes. Han var opptatt av mye av det samme som Platon: Hva er egentlig sant – og kan vi vite hva som er virkelig? René Descartes ble innkalt som filosofilærer for dronning Kristina av Sverige i 1649. Han fikk lungebetennelse i det kalde Sverige og døde der året etter.
Islam

Store spørsmål 8–10

Artikkel

Maryam forteller om det å være muslim
Hei, mitt navn er Maryam Iqbal. Jeg er 15 år, muslim og bor i Oslo. Da jeg var yngre, gikk jeg på koranskole om ettermiddagene.
Islam

Store spørsmål 8–10

Artikkel

Islam i verden i dag
Islam er en religion i vekst. Muslimer driver misjon og vokser i mange afrikanske land. I Asia er Indonesia, et av verdens tettest befolkede land, muslimsk. Det er også mange muslimer i India og Russland, selv om de er en liten del av landenes befolkning. På grunn av arbeidsinnvandring og flyktninger fra muslimske land øker antallet muslimer i Europa.
Islam

Store spørsmål 8–10

Artikkel

Hva skal ut?
På hver linje står det 4 navn eller begreper. Et av dem passer ikke sammen med de andre tre. Finn ut hvilket, og forklar hvorfor. Her kan det være lurt å samarbeide og diskutere med en eller flere medelever.
Islam

Store spørsmål 8–10

Artikkel

Sammendrag
Her finner du en kort oppsummering av islam. Til slutt skal du skrive om inntrykkene dine etter at du har sett en video fra innsiden av en moské.
Islam

Store spørsmål 8–10

Artikkel

Rabia
Rabia var en berømt sufist som levde i Irak på 800-tallet. Hennes dikt er berømte og inspirerer mange også i våre dager. Finn ut mer om henne, og lag en presentasjon, en digital fortelling eller en podkast.
Lærerveiledning til kontinenter på vandring

Solaris 8–10

Læringsløp

Lærerveiledning til kontinenter på vandring
Nivå: Temaet er tenkt undervist på 8. trinn. Temaet om platetektonikk er lagt på 8. trinn fordi vi mener dette er viktig bakgrunn for å forstå senere temaer knyttet til ressurser (lagt til 9. trinn) og drivhuseffekten og klimaendringer (lagt til 10. trinn). Mer om denne relevansen er beskrevet under kompetansemål og progresjon for kapitlet «Jorda i forandring». Tidsbruk: Det er lagt opp til at det brukes 5 timer. Læringsarena: Aktivitetene knyttet til dette kapitlet kan tilpasses til å gjøres i klasserommet. Aktiviteten med «geologisk tidsskala» kan imidlertid ta litt plass, og kan med fordel gjøres i utvidet klasserom som skolegård, gymsal eller større rom. Ekstraaktiviteten «lag en tetthetsmodell av jordas indre» med utforskning av tetthetsforskjeller og lagdeling egner seg best å utføre på en lab fordi det kreves noe enkelt utstyr og kan bli litt søl. Kjerneelementer: Jorda og livet på jorda Elevene skal få en forståelse for at jordoverflaten endres over tid. Dette følges opp i neste kapittel «Jorda i forandring». Naturvitenskapelig praksiser og tenkemåter Her har vi valgt å legge vekt på historien om Alfred Wegener og utviklingen av platetektonikkteorien som et eksempel på utviklingen av en naturfaglig teori. Grunnleggende ferdigheter: Det skal være mulig å jobbe med flere av de grunnleggende ferdighetene gjennom lesing av tekst og oppgaver, diskusjoner og skriftlige framstillinger. Blant oppgavene bakerst i kapitlet er det flere som trener regneferdigheter. Samarbeid på tvers av fag: Samarbeid med norskfaget om muntlige eller skriftlige presentasjoner om temaet kan også være aktuelt – et kompetansemål der er å «bruke fagspråk og argumentere saklig i diskusjoner, samtaler, muntlige presentasjoner og skriftlige framstillinger om norskfaglige og tverrfaglige temaer».
Lærerveiledning til kontinenter på vandring

Solaris 8–10

Læringsløp

Hav og kontinenter
Om hav og kontineter
Lærerveiledning til kontinenter på vandring

Solaris 8–10

Læringsløp

Tips til fordypning
hei
Grunnstoffene og periodesystemet

Solaris 8–10

Artikkel

Grunnstoffene og periodesystemet
Bruk fagbegreper når du snakker og skriver om energibruk og miljø.
Økosystemet

Solaris 8–10

Artikkel

Økosystemet
Bruk fagbegreper når du snakker og skriver om økosystemet.
Lærerveiledning til en elektrisk verden

Solaris 8–10

Læringsløp

Kommentarer til aktiviteter
hei
Lærerveiledning til en elektrisk verden

Solaris 8–10

Læringsløp

Om En elektrisk verden
I dette temaet ser vi på kanskje den viktigste formen for energitransport, nemlig elektrisk strøm. Målet er at elevene skal få en forståelse av hva elektrisk strøm er, hvordan den oppstår, og hvordan den transporterer elektrisk energi fra energiverkene og til hjemmene og apparatene våre. For å forstå dette, trenger elevene å ha kjennskap til en del begreper knyttet til elektrisitetslære, og hvordan ulike kretser er satt sammen. I tillegg har de praktisk nytte av å vite hva som skjer i overgangen fra strømnettet til de elektriske kretsene i huset.
Lærerveiledning til en elektrisk verden

Solaris 8–10

Læringsløp

Lærerveiledning til en elektrisk verden
Nivå : Teamet er tenkt undervist på 9. trinn. Tidsbruk : Det er lagt opp til at det brukes 10 timer. Det er inkludert tid til de to store aktivitetene (2 og 3) som handler om å koble kretser og gjøre målinger. Læringsarena : Undervisningen og aktivitetene i dette temaet egner seg å gjennomføre i klasserom og på lab. Kjerneelementer : Energi og materie Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter Teknologi Tverrfaglige temaer : Demokrati og medborgerskap og Bærekraftig utvikling. Grunnleggende ferdigheter : Elevene får trent regning.
Lærerveiledning til en elektrisk verden

Solaris 8–10

Læringsløp

Løsningsforslag og kommentarer til oppgaver
Løsningsforslag og kommentarer til oppgavene som står etter sammendraget i kapitlet, og tips og kommentarer til gjennomføring av aktivitetene.
Lærerveiledning til en elektrisk verden

Solaris 8–10

Læringsløp

Elektrisk energi i hverdagen
Til slutt ser vi på hvordan elektrisk energi blir transportert fra energiverket, gjennom strømnettet og til forbrukerne. Her har vi valgt å ta mest fatt i hva som skjer i el-anlegget hos forbrukerne, siden det er det som nærmest elevene. I tillegg tar vi opp elsikkerhet. Elektrisk energi er helt nødvendig, men store energimengder kan også være farlig.
Lærerveiledning til en elektrisk verden

Solaris 8–10

Læringsløp

Avslutning/Vurdering
Om vurdering og andre tips

Søk

Fag

Trinn

Forfatter

Nøkkelord