Fag
- Norsk (9605)
- Engelsk (9084)
- Matematikk (6510)
- Naturfag (3977)
- Tysk (2499)
- Spansk (2349)
- Samfunnsfag (1817)
- KRLE (1421)
- Helse- og oppvekstfag (1208)
- Religion og etikk (1163)
- Tverrfaglig (1013)
- Fransk (920)
- Psykologi (518)
- Kjemi (393)
- Historie (347)
Trinn
- 10. trinn (2399)
- 8. trinn (2399)
- 9. trinn (2399)
- Vg1 (2370)
- 5. trinn (1161)
- 6. trinn (1161)
- 7. trinn (1161)
- Vg2 (436)
- Vg3 (292)
- 1. trinn (76)
- 2. trinn (76)
- 3. trinn (63)
- 4. trinn (63)
Forfatter
- Anne Tveit (90)
- Liv Guldal (87)
- Lars Gunnar Lingås (45)
- Cathrine Borchsenius (28)
- Ane Stavrum (18)
- Mette Haraldsen (10)
- Alexander H. Sandtorv (6)
- Olaug Strand (6)
- Stine Karin Heiseldal (4)
- Line Engstrøm (3)
- Anne Céline Ruel Mjåland (2)
- Anne-Celine Ruel Mjåland (2)
- Andreas D. Haraldsrud (1)
- Anne Tveit og Liv Guldal (1)
- Liv Guldal og Anne Tveit (1)
Nøkkelord
6299 treff
-
Min læring
Solaris 1–4
Læringsløp
-
Grisenes vanntette hus
Solaris 1–4
Læringsløp
Hvilke materialer skal grisene bruke?Oppgave fra læringsløpet "Å løse et problem"
-
Grisenes vanntette hus
Solaris 1–4
Læringsløp
Finn noe vanntett hjemmeOppgave fra læringsløpet "Å løse et problem"
-
Stråling fra sola
Solaris 8–10
Læringsløp
Hva leste du nå om stråling fra sola?Hva er sammenhengen mellom energien i en bølge og bølge- lengden? Hvilken farge har synlig lys med kortest og lengst bølgelengde? Hva slags type stråling mottar jorda fra sola, og hva slags type stråling sender jorda ut? Hva må til for at jorda skal holde samme gjennomsnittlige temperatur over tid?
-
Klimaendringer
Solaris 8–10
Læringsløp
Variasjoner i solinnstrålingVi som lever på den nordlige halvkula, merker godt at solinnstrålingen her er mindre på vinteren enn på sommeren. Men når det er vinter her i nord, er det sommer på den sørlige halvkula. Totalt sett mottar jorda omtrent like mye energi hver dag gjennom hele året.
-
Hvordan blir klimaet i framtiden?
Solaris 8–10
Læringsløp
Hvordan blir klimaet i framtiden?Det er ikke lenger tvil om at den globale oppvarmingen vi opplever i dag, er menneskeskapt. Det er heller ingen tvil om at det er vi mennesker som kan og må gjøre noe for å bremse oppvarmingen – først og fremst ved å begrense utslippene av drivhusgasser. Samtidig er det klart at den globale gjennomsnittstemperaturen har økt og vil fortsette å øke en stund til, selv om vi klarer å begrense utslippene.
-
Klimaendringer
Grunnbok i historie
Læringsløp
Hva leste du nå om klimaendringer?Gi eksempler på årsaker til endringer i solinnstråling. Hva er den viktigste årsaken til at CO 2 -innholdet i atmosfæren har økt de siste par hundre årene? Gi minst ett eksempel på en tilbakekoblingsmekanisme. Hva skjer med havet og livet der når CO 2 -nivået i atmosfæren øker?
-
Drivhuseffekten
Solaris 8–10
Læringsløp
DrivhuseffektenUten drivhuseffekten ville gjennomsnittstemperaturen på jorda vært iskalde minus 18 grader i stedet for dagens mer behagelige pluss 15 grader. Drivhuseffekten skyldes at noen gasser i atmosfæren slipper igjennom solstråler som varmer opp jorda, men holder tilbake varme slik at jordas overflate er varmere enn om all varmen slapp ut i verdensrommet.
-
Klimaendringer
Solaris 8–10
Læringsløp
KlimaendringarVêret er det som ventar deg når du går ut døra, som temperatur, skyer, nedbør og vind, mens klimaet er det typiske vêrmønsteret for ein stad over tid. Opp gjennom historia har klimaet variert, og jorda har hatt både varme periodar og istider.
-
Drivhuseffekten
Solaris 8–10
Læringsløp
Hva leste du nå om drivhuseffekten?Tegn en figur som viser jordas strålingsbalanse. Hva menes med drivhuseffekten? Vil du si at drivhuseffekten er positiv eller negativ for livet på jorda? Begrunn svaret. Nevn de viktigste drivhusgassene. Gi eksempler på kilder til utslipp av drivhusgasser.
-
Hvordan blir klimaet i framtiden?
Solaris 8–10
Læringsløp
Hva leste du nå om hvordan blir klimaet i framtiden?Hva er fordelen med at så mange forskere bidrar til FNs klimarapport? Hva menes med «togradersmålet»? Hvordan forventer vi at klimaet vil endre seg når den globale gjennomsnittstemperaturen øker?
-
Klimaendringer
Solaris 8–10
Læringsløp
TilbakekoblingsmekanismerKlimasystemet omfatter atmosfæren, havet, isen, landjorda og alt som lever. Skjer det endringer i klima ett sted, naturlig eller menneskeskapt, kan det få konsekvenser som påvirker andre deler av klimasystemet. Dette kaller vi tilbakekoblingsmekanismer.
-
Drivhuseffekten og klimaendringer
Solaris 8–10
Artikkel
Hva er det elektromagnetiske spekteret?En film om det elektromagnetiske spekteret. Fra radiobølger til gammastråling – elektromagnetisk stråling kan utnyttes på mange forskjellige måter.Fra radiobølger til gammastråling – elektromagnetisk stråling kan utnyttes på mange forskjellige måter.
-
Drivhuseffekten og klimaendringer
Solaris 8–10
Artikkel
Global oppvarmingEn film om global oppvarming. Været på jorda har alltid vært omskiftelig. Nå er verdens klima i ferd med å bli varmere, og denne gang antagelig på grunn av oss mennesker. Hva er global oppvarming, hvorfor er det et problem, og hvordan kan vi stoppe den?Været på jorda har alltid vært omskiftelig. Nå er verdens klima i ferd med å bli varmere, og denne gang antagelig på grunn av oss mennesker. Hva er global oppvarming, hvorfor er det et problem, og hvordan kan vi stoppe den?
-
Drivhuseffekten og klimaendringer
Solaris 8–10
Video
-
Stråling fra sola
Solaris 8–10
Læringsløp
Stråling fra solaJorda mottar enorme mengder energi fra sola hver dag i form av sollys som treffer atmosfæren. Men hva er egentlig sollys? Og hvordan kan lys overføre varme fra sola til jorda – en reise på hele 150 millioner km gjennom det iskalde verdensrommet?
-
Drivhuseffekten og klimaendringer
Solaris 8–10
Video
-
Drivhuseffekten og klimaendringer
Solaris 8–10
Artikkel
VarmeEn film om varme.
-
Drivhuseffekten og klimaendringer
Solaris 8–10
Artikkel
OzonlagetEn film om ozonlaget.
-
Stråling fra sola
Solaris 8–10
Læringsløp
Kortbølget og langbølget strålingHvor mye energi bølger overfører, er bestemt av bølgelengden. Bølgelengden til en bølge er avstanden mellom to påfølgende bølgetopper. Når bølgelengden er kort, kommer bølgetoppene tett, og bølgen overfører mye energi. Når bølgelengden er lang, er det langt mellom bølgetoppene, og bølgen overfører mindre energi. Kortbølget stråling er derfor mer energirik enn langbølget stråling.