Fag
- Engelsk (2524)
- Norsk (1601)
- Spansk (1333)
- Helse- og oppvekstfag (1208)
- Matematikk (1184)
- Naturfag (1023)
- Tysk (943)
- Psykologi (497)
- Kjemi (393)
- Samfunnsfag (295)
- Informasjonsteknologi (292)
- Historie (290)
- Samfunnskunnskap (248)
- Fransk (238)
- Religion og etikk (165)
Trinn
- 10. trinn (2878)
- 8. trinn (2878)
- 9. trinn (2878)
- Vg1 (2703)
- Vg2 (2275)
- 5. trinn (1165)
- 6. trinn (1165)
- 7. trinn (1165)
- Vg3 (904)
- 1. trinn (245)
- 2. trinn (245)
- 3. trinn (233)
- 4. trinn (232)
Forfatter
- Lucy Hermoza (52)
- Alexander H. Sandtorv (6)
- Ane Christiansen (4)
- Stine Karin Heiseldal (4)
- Line Engstrøm (3)
- Anne Céline Ruel Mjåland (2)
- Anne-Celine Ruel Mjåland (2)
- Agnes Ravatn (1)
- Agnete Andersen Bueie (1)
- Andreas D. Haraldsrud (1)
- Anne Tveit (1)
- Espen Stueland (1)
- Lena Lindgren (1)
- Liv Guldal (1)
- Lucy Hermoza Rigal (1)
Nøkkelord
3443 treff
-
Digitale ressurser i kjemi
Kjemi 1–2
Innholdspakke
Digitale ressurser i kjemiI LK20 er det viktig å se kompetansemål, tverrfaglige temaer, kjerneelementer og grunnleggende ferdigheter i sammenheng. Under digitale ferdigheter står følgende: Digitale ferdigheter i kjemi innebærer å bruke digitale ressurser til å utforske, illustrere og utdype kjemifaglig stoff. Det innebærer også å bruke digitale ressurser til å samle inn og bearbeide data, å gjøre beregninger og lage visualiseringer og å presentere resultater fra eget og andres arbeid. Videre innebærer digitale ferdigheter å bruke modellering for å utforske kjemiske fenomener. Digitale ressurser kan bety alt fra programvare til programmering. Vi har valgt å fokusere på hvordan begge deler kan brukes til å belyse kjemifaget. Ved bruk av programvare kan vi studere egenskaper og strukturer til kjemiske forbindelser på en enkel og tilgjengelig måte. Programmering kan også brukes til dette, og til andre ting. Begge disse verktøyene har fordeler og utfordringer som vi skal se på. Vi skal i disse ressursene vise hvordan vi kan bruke programmering og programvare til følgende ting i kjemifaget: gi flere representasjonsformer for ulike fenomener utforske kjemiske egenskaper datahåndtering og visualisering I LK20 er det viktig å se kompetansemål, tverrfaglige temaer, kjerneelementer og grunnleggende ferdigheter i sammenheng. Under digitale ferdigheter står følgende: Digitale ferdigheter i kjemi innebærer å bruke digitale ressurser til å utforske, illustrere og utdype kjemifaglig stoff. Det innebærer også å bruke digitale ressurser til å samle inn og bearbeide data, å gjøre beregninger og lage visualiseringer og å presentere resultater fra eget og andres arbeid. Videre innebærer digitale ferdigheter å bruke modellering for å utforske kjemiske fenomener. Digitale ressurser kan bety alt fra programvare til programmering. Vi har valgt å fokusere på hvordan begge deler kan brukes til å belyse kjemifaget. Ved bruk av programvare kan vi studere egenskaper og strukturer til kjemiske forbindelser på en enkel og tilgjengelig måte. Programmering kan også brukes til dette, og til andre ting. Begge disse verktøyene har fordeler og utfordringer som vi skal se på. Vi skal i disse ressursene vise hvordan vi kan bruke programmering og programvare til følgende ting i kjemifaget: gi flere representasjonsformer for ulike fenomener utforske kjemiske egenskaper datahåndtering og visualisering
-
Perspektiver
Grunnbok i historie
Artikkel
LandssvikoppgjøretOkkupasjonstida kløyvde det norske samfunnet like inn til margen. Ved krigens slutt sto et stort flertall som følte at de representerte den norske nasjonen, mot et mindretall som av flertallet ble oppfattet som unasjonale.
-
Artikler
Fokus Sosiologi og sosialantropologi
Artikkel
Nordmenn uerfarne på restaurantUtenlandsk arbeidskraft kan gi et ærlig og interessant blikk på nordmenns atferd og matvaner. Sosialantropolog Runar Døving hevder nordmenn fremdeles må yte før de kan nyte, og den franske sommelieren Edouard Souchal mener norske kunder er litt trauste. Kan vi se det samme som dem ved andre siden av atferden til nordmenn? Les hele saken hos Aftenbladet.no
-
Artikler
Fokus Sosiologi og sosialantropologi
Artikkel
Overraskende koronaeffektEtter ti år med fallende fruktbarhetstall i Norge, ble det i første kvartal i år født flere barn enn tilsvarende periode i 2020. Økningen i fruktbarhet sier noe om tilliten nordmenn har til myndighetene. Hvordan viser nordmenns tillit til myndighetene seg på andre områder?
-
Interaktive tester
Grunnbok i historie
Artikkel
Den andre verdenskrigen og folkemordDette bør du kunne fra kapittel 52, «Den andre verdenskrigen», og kapittel 54, «Folkemord og forbrytelser mot menneskeheten».
-
Interaktive tester
Grunnbok i historie
Artikkel
Fredsslutninger og internasjonale organisasjonerDette bør du kunne fra kapittel 56, «Fredsslutninger og internasjonale organisasjoner», og kapittel 57, «Den kalde krigen».
-
Perspektiver
Grunnbok i historie
Artikkel
Perspektiver på utviklingHva er utvikling og hvordan skal vi forstå den menneskelige utviklingen og vårt forhold til omgivelsene og andre arter?
-
Å studere en historisk person
Grunnbok i historie
Læringsløp
Helheter og delerMennesket er delen og sammenhengen mennesket inngår, i er helheten.
-
Artikler
Fokus Sosiologi og sosialantropologi
Artikkel
Bekymret for unge uten utdanningAntall unge uten utdanning og jobb steg under koronapandemien. Tall fra SSB viser at 3,8 prosent av de mellom 25 og 34 år var uføretrygdet i 2020 og trenden er stigende . Hvilke tiltak kan hjelpe denne gruppen ut i arbeid eller utdanning?
-
Artikler
Fokus Sosiologi og sosialantropologi
Artikkel
Yrkesfag mest lønnsamt for mennEin ny studie viser at menn som vel tradisjonelle mannsdominerte yrkesutdanningar og yrke, har den beste utviklinga etter end utdanning. Dei som gjer det dårlegast på dei same parametrane, er kvinner i tradisjonelle kvinneyrke. Men kvifor det er slik, er usikkert. Kva moglege forklaringar kan de finne? Les saka på kjønnsforskning.no
-
Perspektiver
Grunnbok i historie
Artikkel
Totalitære bevegelserKommunister og fascister var bitre fiender. Om noen hadde fortalt en kommunist eller fascist i mellomkrigstida at de hadde felles trekk, ville de ha blånektet: Kommunisme og fascisme var som ild og vann. Likevel var det viktige likhetstrekk mellom de to ideologiene.
-
Å dele historien inn i perioder
Grunnbok i historie
Læringsløp
Tradisjonell europeisk inndelingNår historien deles inn i perioder, må det alltid gis en begrunnelse for hva som markerer begynnelsen og slutten på perioden – og hva som er periodens særpreg.
-
Forsøk
Naturfag SF
Artikkel
1. Molekylmodeller av næringsstoffeneIngreszsz
-
Undervisningsopplegg
Grunnbok i historie
Artikkel
Exit-lapperDette er en fin måte å avslutte en økt eller et tema på. Dette bidrar til egenrefleksjon og vurdering for og av læring. Kan gjennomføres på alle temaer.
-
Bruk og misbruk av historie
Grunnbok i historie
Læringsløp
Hvordan unngå misbruk av historien?Den jødisk-amerikanske historikeren George G. Iggers har forsøkt å formulere noen råd for å unngå nasjonalistisk misbruk av historien.
-
Å studere en historisk person
Grunnbok i historie
Læringsløp
OppgaverGjennom oppgavene får du øvelse i å arbeide selvstendig med å undersøke historiske personer.
-
Undervisningsopplegg med film
Kjemi 1–2
Artikkel
Introduksjon til kjemiske bindingerAlt stoff i universet består av atomer. Atomer kan bindes sammen og danne mange forskjellige forbindelser. Man antar at det fins omtrent ti millioner kjemiske forbindelser.
-
Utforsk!
Naturfag for yrkesfag
Artikkel
-
Mikroorganismer og helse
Naturfag for yrkesfag
Læringsløp
VirusDu har sikkert hørt at noen sykdommer skyldes virus, mens andre skyldes bakterier. Selv om både bakterier og virus kan gi sykdom, er det stor forskjell på hvordan de er bygget opp og formerer seg. Se hvordan virus formerer seg, og hvilke utfordringer virusinfeksjoner som kan spre seg raskt i hele verden, gir.Se hvordan virus formerer seg, og hvilke utfordringer virusinfeksjoner som kan spre seg raskt i hele verden, gir.
-
Perspektiver
Grunnbok i historie
Artikkel
Synet på «dansketida»I 1814 var det slutt på unionen mellom Norge og Danmark. Norge ble i stedet en selvstendig stat innenfor rammen av en ny union med Sverige, som varte til 1905. I denne perioden så nordmennene tilbake på de 434 årene som Norge hadde vært forent med Danmark. Hva skulle de mene om denne tida, «dansketida», som den ofte ble kalt?