Fag
- Engelsk (2522)
- Norsk (1544)
- Spansk (1331)
- Helse- og oppvekstfag (1208)
- Matematikk (939)
- Tysk (937)
- Naturfag (928)
- Psykologi (497)
- Kjemi (393)
- Samfunnsfag (295)
- Informasjonsteknologi (292)
- Historie (272)
- Samfunnskunnskap (248)
- Fransk (238)
- Geografi og geofag (159)
Trinn
- Vg1 (1221)
- Vg3 (436)
- Vg2 (431)
- 10. trinn (66)
- 8. trinn (66)
- 9. trinn (66)
- 1. trinn (5)
- 2. trinn (5)
- 3. trinn (5)
- 4. trinn (5)
Forfatter
- Anne Tveit (90)
- Liv Guldal (87)
- Lars Gunnar Lingås (45)
- Cathrine Borchsenius (28)
- Ane Stavrum (18)
- Mette Haraldsen (10)
- Olaug Strand (6)
- Anne Tveit og Liv Guldal (1)
- Espen Stueland (1)
- Lena Lindgren (1)
- Liv Guldal og Anne Tveit (1)
Nøkkelord
1639 treff
-
Hvordan er helse- og oppvekstsektoren organisert?
Stages 8–10
Artikkel
Videregående opplæringVideregående opplæring er gratis men ikke obligatorisk. Obligatorisk skole i ti år, rett til videregående opplæring i tre år. Obligatorisk skole i ti år, rett til videregående opplæring i tre år. De fleste yrkene innenfor helse- og oppvekstsektoren krever autorisasjon.De fleste yrkene innenfor helse- og oppvekstsektoren krever autorisasjon.
-
Perspektiver
Grunnbok i historie
Artikkel
LandssvikoppgjøretOkkupasjonstida kløyvde det norske samfunnet like inn til margen. Ved krigens slutt sto et stort flertall som følte at de representerte den norske nasjonen, mot et mindretall som av flertallet ble oppfattet som unasjonale.
-
Relasjonsferdigheter
Helse- og oppvekstfag
Artikkel
Et treningsopplegg i empatiUtvikling av empati er en modningsprosess, og du blir flinkere om du øver. Gir brukerne en opplevelse av å bli tatt godt vare på. Gir brukerne en opplevelse av å bli tatt godt vare på.
-
Artikler
Fokus Sosiologi og sosialantropologi
Artikkel
Nordmenn uerfarne på restaurantUtenlandsk arbeidskraft kan gi et ærlig og interessant blikk på nordmenns atferd og matvaner. Sosialantropolog Runar Døving hevder nordmenn fremdeles må yte før de kan nyte, og den franske sommelieren Edouard Souchal mener norske kunder er litt trauste. Kan vi se det samme som dem ved andre siden av atferden til nordmenn? Les hele saken hos Aftenbladet.no
-
Artikler
Fokus Sosiologi og sosialantropologi
Artikkel
Overraskende koronaeffektEtter ti år med fallende fruktbarhetstall i Norge, ble det i første kvartal i år født flere barn enn tilsvarende periode i 2020. Økningen i fruktbarhet sier noe om tilliten nordmenn har til myndighetene. Hvordan viser nordmenns tillit til myndighetene seg på andre områder?
-
Interaktive tester
Grunnbok i historie
Artikkel
Den andre verdenskrigen og folkemordDette bør du kunne fra kapittel 52, «Den andre verdenskrigen», og kapittel 54, «Folkemord og forbrytelser mot menneskeheten».
-
Interaktive tester
Grunnbok i historie
Artikkel
Fredsslutninger og internasjonale organisasjonerDette bør du kunne fra kapittel 56, «Fredsslutninger og internasjonale organisasjoner», og kapittel 57, «Den kalde krigen».
-
Perspektiver
Grunnbok i historie
Artikkel
Perspektiver på utviklingHva er utvikling og hvordan skal vi forstå den menneskelige utviklingen og vårt forhold til omgivelsene og andre arter?
-
Å studere en historisk person
Grunnbok i historie
Læringsløp
Helheter og delerMennesket er delen og sammenhengen mennesket inngår, i er helheten.
-
Artikler
Fokus Sosiologi og sosialantropologi
Artikkel
Bekymret for unge uten utdanningAntall unge uten utdanning og jobb steg under koronapandemien. Tall fra SSB viser at 3,8 prosent av de mellom 25 og 34 år var uføretrygdet i 2020 og trenden er stigende . Hvilke tiltak kan hjelpe denne gruppen ut i arbeid eller utdanning?
-
Artikler
Fokus Sosiologi og sosialantropologi
Artikkel
Yrkesfag mest lønnsamt for mennEin ny studie viser at menn som vel tradisjonelle mannsdominerte yrkesutdanningar og yrke, har den beste utviklinga etter end utdanning. Dei som gjer det dårlegast på dei same parametrane, er kvinner i tradisjonelle kvinneyrke. Men kvifor det er slik, er usikkert. Kva moglege forklaringar kan de finne? Les saka på kjønnsforskning.no
-
Perspektiver
Grunnbok i historie
Artikkel
Totalitære bevegelserKommunister og fascister var bitre fiender. Om noen hadde fortalt en kommunist eller fascist i mellomkrigstida at de hadde felles trekk, ville de ha blånektet: Kommunisme og fascisme var som ild og vann. Likevel var det viktige likhetstrekk mellom de to ideologiene.
-
Å dele historien inn i perioder
Grunnbok i historie
Læringsløp
Tradisjonell europeisk inndelingNår historien deles inn i perioder, må det alltid gis en begrunnelse for hva som markerer begynnelsen og slutten på perioden – og hva som er periodens særpreg.
-
Undervisningsopplegg
Grunnbok i historie
Artikkel
Exit-lapperDette er en fin måte å avslutte en økt eller et tema på. Dette bidrar til egenrefleksjon og vurdering for og av læring. Kan gjennomføres på alle temaer.
-
Bruk og misbruk av historie
Grunnbok i historie
Læringsløp
Hvordan unngå misbruk av historien?Den jødisk-amerikanske historikeren George G. Iggers har forsøkt å formulere noen råd for å unngå nasjonalistisk misbruk av historien.
-
Å studere en historisk person
Grunnbok i historie
Læringsløp
OppgaverGjennom oppgavene får du øvelse i å arbeide selvstendig med å undersøke historiske personer.
-
Norsk
Helse- og oppvekstfag
Innholdspakke
NorskHer finner du ordforklaringer, sammendrag og oppgaver til kapitlet "Profesjonell yrkesutøver" på norsk.Her finner du ordforklaringer, sammendrag og oppgaver til kapitlet "Profesjonell yrkesutøver" på norsk.
-
Norsk
Helse- og oppvekstfag
Innholdspakke
NorskHer finner du ordforklaringer, sammendrag og oppgaver med lydstøtte til kapitlet "Konflikthåndtering" på norsk. Her finner du ordforklaringer, sammendrag og oppgaver med lydstøtte til kapitlet "Konflikthåndtering" på norsk.
-
Norsk
Helse- og oppvekstfag
Innholdspakke
NorskHer finner du ordforklaringer, sammendrag og oppgaver til innledningskapitlet i boka på norsk.Her finner du ordforklaringer, sammendrag og oppgaver til innledningskapitlet i boka på norsk.
-
Perspektiver
Grunnbok i historie
Artikkel
Synet på «dansketida»I 1814 var det slutt på unionen mellom Norge og Danmark. Norge ble i stedet en selvstendig stat innenfor rammen av en ny union med Sverige, som varte til 1905. I denne perioden så nordmennene tilbake på de 434 årene som Norge hadde vært forent med Danmark. Hva skulle de mene om denne tida, «dansketida», som den ofte ble kalt?