Søk

I LK20 er det viktig å se kompetansemål, tverrfaglige temaer, kjerneelementer og grunnleggende ferdigheter i sammenheng. Under digitale ferdigheter står følgende: Digitale ferdigheter i kjemi innebærer å bruke digitale ressurser til å utforske, illustrere og utdype kjemifaglig stoff. Det innebærer også å bruke digitale ressurser til å samle inn og bearbeide data, å gjøre beregninger og lage visualiseringer og å presentere resultater fra eget og andres arbeid. Videre innebærer digitale ferdigheter å bruke modellering for å utforske kjemiske fenomener. Digitale ressurser kan bety alt fra programvare til programmering. Vi har valgt å fokusere på hvordan begge deler kan brukes til å belyse kjemifaget. Ved bruk av programvare kan vi studere egenskaper og strukturer til kjemiske forbindelser på en enkel og tilgjengelig måte. Programmering kan også brukes til dette, og til andre ting. Begge disse verktøyene har fordeler og utfordringer som vi skal se på. Vi skal i disse ressursene vise hvordan vi kan bruke programmering og programvare til følgende ting i kjemifaget: gi flere representasjonsformer for ulike fenomener utforske kjemiske egenskaper datahåndtering og visualisering I LK20 er det viktig å se kompetansemål, tverrfaglige temaer, kjerneelementer og grunnleggende ferdigheter i sammenheng. Under digitale ferdigheter står følgende: Digitale ferdigheter i kjemi innebærer å bruke digitale ressurser til å utforske, illustrere og utdype kjemifaglig stoff. Det innebærer også å bruke digitale ressurser til å samle inn og bearbeide data, å gjøre beregninger og lage visualiseringer og å presentere resultater fra eget og andres arbeid. Videre innebærer digitale ferdigheter å bruke modellering for å utforske kjemiske fenomener. Digitale ressurser kan bety alt fra programvare til programmering. Vi har valgt å fokusere på hvordan begge deler kan brukes til å belyse kjemifaget. Ved bruk av programvare kan vi studere egenskaper og strukturer til kjemiske forbindelser på en enkel og tilgjengelig måte. Programmering kan også brukes til dette, og til andre ting. Begge disse verktøyene har fordeler og utfordringer som vi skal se på. Vi skal i disse ressursene vise hvordan vi kan bruke programmering og programvare til følgende ting i kjemifaget: gi flere representasjonsformer for ulike fenomener utforske kjemiske egenskaper datahåndtering og visualisering 

Okkupasjonstida kløyvde det norske samfunnet like inn til margen. Ved krigens slutt sto et stort flertall som følte at de representerte den norske nasjonen, mot et mindretall som av flertallet ble oppfattet som unasjonale.

Dette bør du kunne fra kapittel 52, «Den andre verdenskrigen», og kapittel 54, «Folkemord og forbrytelser mot menneskeheten».     

Dette bør du kunne fra kapittel 56, «Fredsslutninger og internasjonale organisasjoner», og kapittel 57, «Den kalde krigen».

Nye tall fra Medietilsynet viser at mer enn en fjerdedel av norske niåringer har en klokke de kan ringe med og som foreldrene kan bruke til å ha oversikt over hvor barna er. Hva gjør det med barndommen, hvis ungene alltid er under oppsyn? Les saken på NRK.no .

Hva er utvikling og hvordan skal vi forstå den menneskelige utviklingen og vårt forhold til omgivelsene og andre arter?

Mennesket er delen og sammenhengen mennesket inngår, i er helheten.

Kommunister og fascister var bitre fiender. Om noen hadde fortalt en kommunist eller fascist i mellomkrigstida at de hadde felles trekk, ville de ha blånektet: Kommunisme og fascisme var som ild og vann. Likevel var det viktige likhetstrekk mellom de to ideologiene.

Når historien deles inn i perioder, må det alltid gis en begrunnelse for hva som markerer begynnelsen og slutten på perioden – og hva som er periodens særpreg. 

Dette er en fin måte å avslutte en økt eller et tema på. Dette bidrar til egenrefleksjon og vurdering for og av læring. Kan gjennomføres på alle temaer. 

Den jødisk-amerikanske historikeren George G. Iggers har forsøkt å formulere noen råd for å unngå nasjonalistisk misbruk av historien.

Gjennom oppgavene får du øvelse i å arbeide selvstendig med å undersøke historiske personer.

I 1814 var det slutt på unionen mellom Norge og Danmark. Norge ble i stedet en selvstendig stat innenfor rammen av en ny union med Sverige, som varte til 1905. I denne perioden så nordmennene tilbake på de 434 årene som Norge hadde vært forent med Danmark. Hva skulle de mene om denne tida, «dansketida», som den ofte ble kalt?

Historikere forsøker gjerne å dele inn historien i perioder, som for eksempel steinalder og bronsealder. Ofte tar tidsavgrensningen og navnet på en historisk periode utgangspunkt i noe som er karakteristisk for perioden (for eksempel redskaper av bronse). Dette er ikke så tydelig for den perioden vi kjenner under navnet «middelalderen». «En middelalder» karakteriseres nemlig best ved alt den ikke er.

Dette er et godt alternativ til tradisjonell jobbing med spørsmål/svar. Elevene går rundt i klasserommet og stiller hverandre spørsmål. Dersom den andre ikke kan svare, må eleven lære bort svaret. På denne måten får alle øve seg på å lære bort til hverandre også. Quizen egner seg til repetisjon og oppsummering.