Hopp til hovedinnhold

Søk

3373 treff

  • Digitale ressurser i kjemi

    Kjemi 1–2

    Innholdspakke

    Digitale ressurser i kjemi

    I LK20 er det viktig å se kompetansemål, tverrfaglige temaer, kjerneelementer og grunnleggende ferdigheter i sammenheng. Under digitale ferdigheter står følgende: Digitale ferdigheter i kjemi innebærer å bruke digitale ressurser til å utforske, illustrere og utdype kjemifaglig stoff. Det innebærer også å bruke digitale ressurser til å samle inn og bearbeide data, å gjøre beregninger og lage visualiseringer og å presentere resultater fra eget og andres arbeid. Videre innebærer digitale ferdigheter å bruke modellering for å utforske kjemiske fenomener. Digitale ressurser kan bety alt fra programvare til programmering. Vi har valgt å fokusere på hvordan begge deler kan brukes til å belyse kjemifaget. Ved bruk av programvare kan vi studere egenskaper og strukturer til kjemiske forbindelser på en enkel og tilgjengelig måte. Programmering kan også brukes til dette, og til andre ting. Begge disse verktøyene har fordeler og utfordringer som vi skal se på. Vi skal i disse ressursene vise hvordan vi kan bruke programmering og programvare til følgende ting i kjemifaget: gi flere representasjonsformer for ulike fenomener utforske kjemiske egenskaper datahåndtering og visualisering I LK20 er det viktig å se kompetansemål, tverrfaglige temaer, kjerneelementer og grunnleggende ferdigheter i sammenheng. Under digitale ferdigheter står følgende: Digitale ferdigheter i kjemi innebærer å bruke digitale ressurser til å utforske, illustrere og utdype kjemifaglig stoff. Det innebærer også å bruke digitale ressurser til å samle inn og bearbeide data, å gjøre beregninger og lage visualiseringer og å presentere resultater fra eget og andres arbeid. Videre innebærer digitale ferdigheter å bruke modellering for å utforske kjemiske fenomener. Digitale ressurser kan bety alt fra programvare til programmering. Vi har valgt å fokusere på hvordan begge deler kan brukes til å belyse kjemifaget. Ved bruk av programvare kan vi studere egenskaper og strukturer til kjemiske forbindelser på en enkel og tilgjengelig måte. Programmering kan også brukes til dette, og til andre ting. Begge disse verktøyene har fordeler og utfordringer som vi skal se på. Vi skal i disse ressursene vise hvordan vi kan bruke programmering og programvare til følgende ting i kjemifaget: gi flere representasjonsformer for ulike fenomener utforske kjemiske egenskaper datahåndtering og visualisering 

  • Når ting ikke går som planlagt . . .

    Solaris 8–10

    Læringsløp

    Når ting ikke går som planlagt . . .

    I dette læringsløpet skal du lære om: Testing og behandling av SOI-er Nødprevensjon AbortI dette læringsløpet skal du lære om: Testing og behandling av SOI-er Nødprevensjon Abort

  • Klimaendringer

    Solaris 8–10

    Læringsløp

    Klimaendringar

    Vêret er det som ventar deg når du går ut døra, som temperatur, skyer, nedbør og vind, mens klimaet er det typiske vêrmønsteret for ein stad over tid. Opp gjennom historia har klimaet variert, og jorda har hatt både varme periodar og istider.

  • Kapittel 8 – Informasjonsteknologi og elektronikk

    Solaris 8–10

    Artikkel

    Oppstart

    Før du leser – oppstartaktivitet fra boka

  • Undervisningsopplegg med film

    Kjemi 1–2

    Artikkel

    Introduksjon til kjemiske bindinger

    Alt stoff i universet består av atomer. Atomer kan bindes sammen og danne mange forskjellige forbindelser. Man antar at det fins omtrent ti millioner kjemiske forbindelser. 

  • 1 Kunnskap om naturen

    Solaris 8–10

    Innholdspakke

    1 Kunnskap om naturen

    Her finner du lærerveiledning til Kunnskap om naturen – et kapittel under temaet Det levende . 

  • Stråling – overføring av energi og informasjon

    Solaris 8–10

    Artikkel

    Mål avstand ved hjelp av ultralyd (micro:bit)

    I denne aktiviteten skal du bruke en micro:bit og en ultrasonisk sensor til å lage en avstandsmåler.

  • Undervisningsopplegg med film

    Kjemi 1–2

    Artikkel

    Flammefarger og spektroskopi

    I en regnbue bøyes sollys i regndråpene og splittes i forskjellige farger. Fargene representerer lys ved forskjellige bølgelengder. Vi kaller dette et spekter. Samler du lyset fra de forskjellige fargene, vil lyset igjen oppfattes som hvitt.

  • 4 Nerve- og hormonsystemet

    Solaris 8–10

    Innholdspakke

    4 Nerve- og hormonsystemet

    Løsningsforslag og kommentarer til oppgavene som står etter sammendraget i kapitlet, og tips og kommentarer til gjennomføring av aktivitetene.

  • Undervisningsopplegg med film

    Kjemi 1–2

    Artikkel

    Elektronparbinding

    Molekyler består av atomer som deler elektroner. Det fins mange forskjellige molekyler. Noen er små som for eksempel vann, andre er store og komplekse som for eksempel DNA. 

  • Stråling fra sola

    Solaris 8–10

    Læringsløp

    Stråling fra sola

    Jorda mottar enorme mengder energi fra sola hver dag i form av sollys som treffer atmosfæren. Men hva er egentlig sollys? Og hvordan kan lys overføre varme fra sola til jorda – en reise på hele 150 millioner km gjennom det iskalde verdensrommet?

  • Informasjonsteknologi og elektronikk

    Solaris 8–10

    Artikkel

    Finn ut mer – datamaskinens utvikling

    I denne aktiviteten skal dere jobbe i grupper og lage hver deres plakat til en tidslinje om datamaskinens utvikling.

  • Hvor mange er det plass til i økosystemet?

    Solaris 8–10

    Læringsløp

    Hva leste du nå?

    Hva menes med økologisk bæreevne? Gi noen eksempler på faktorer som kan begrense bæreevnen. Gi eksempler på ulike typer vekstkurver og på årsaker til at de får den formen de har.

  • Elektronikk i informasjonsbehandling

    Solaris 8–10

    Læringsløp

    Hva leste du nå?

    Hva er en elektronisk krets? Hva er en mikroprosessor og en mikrokontroller? Hva er en diode? Hva er en transistor? Hva mener vi med inndata og utdata? Hva betyr det at noe er digitalt? Hvorfor kan mobilen behandle så mange typer informasjon – for eksempel lyd, bilde og tekst?

  • Stråling fra sola

    Solaris 8–10

    Læringsløp

    Hva leste du nå?

    Hva er sammenhengen mellom energien i en bølge og bølge- lengden? Hvilken farge har synlig lys med kortest og lengst bølgelengde? Hva slags type stråling mottar jorda fra sola, og hva slags type stråling sender jorda ut? Hva må til for at jorda skal holde samme gjennomsnittlige temperatur over tid?

  • Nerve- og hormonsystemet

    Solaris 8–10

    Artikkel

    Plakat – om hormoner

    I denne aktiviteten skal dere finne ut og lære mer om ulike hormoner i kroppen.

  • Programmering

    Solaris 8–10

    Artikkel

    Om programmering i Solaris 8–10

    I Solaris 8–10 skal du bruke programmering til å utforske naturfaglige fenomener. Det kan for eksempel bety å lage et program som modellerer hvordan en gjærcellepopulasjon vokser, eller å lage en kalkulator som gjør energiberegninger.

  • Undervisningsopplegg med film

    Kjemi 1–2

    Artikkel

    Eksoterme og endoterme reaksjoner

    Kjøleposer kan brukes ved akutte sportsskader, for eksempel til å nedkjøle en hoven ankel. Kjøleposer indeholder ammoniumnitrat og en indre pose med vann. Når kjøleposen trykkes, går det hull på den indre posen og saltet løses opp i vannet. Reaksjonen er endoterm og kjøleposen blir kald.

  • Undervisningsopplegg med film

    Kjemi 1–2

    Artikkel

    Hardt og bløtt vann

    I vannkokere er det et varmeelement av metall. Et nytt varmeelement er blankt og skinnende. Ved bruk av vannkokeren kan vannet gi et gråhvitt belegg på varmeelementet.

  • Klimaendringer

    Solaris 8–10

    Læringsløp

    Variasjoner i solinnstråling

    Vi som lever på den nordlige halvkula, merker godt at solinnstrålingen her er mindre på vinteren enn på sommeren. Men når det er vinter her i nord, er det sommer på den sørlige halvkula. Totalt sett mottar jorda omtrent like mye energi hver dag gjennom hele året.