Fag
- Norsk (7779)
- Engelsk (7400)
- Matematikk (3993)
- Naturfag (3000)
- Spansk (2930)
- Tysk (2432)
- Samfunnsfag (1786)
- KRLE (1101)
- Tverrfaglig (967)
- Religion og etikk (937)
- Fransk (918)
- Sosialkunnskap (869)
- Psykologi (494)
- Historie (339)
- Informasjonsteknologi (284)
Trinn
- 10. trinn (3324)
- 8. trinn (3324)
- 9. trinn (3324)
- 1. trinn (2676)
- 2. trinn (2676)
- 3. trinn (2664)
- Vg2 (2657)
- 4. trinn (2613)
- 5. trinn (2565)
- 6. trinn (2565)
- 7. trinn (2565)
- Vg1 (1928)
- Vg3 (1386)
Forfatter
- Lucy Hermoza (51)
- Jorunn Brække Ytrelid (8)
- Hege Siri (5)
- Ane Christiansen (4)
- Ingvild Vik, journalist (4)
- Lars Saabye Christensen (4)
- Linn Skåber (4)
- Amalie Skram (3)
- André Bjerke (3)
- Arnulf Øverland (3)
- Asbjørn Lerø Kongsnes (3)
- Elwyn Brooks White (3)
- Halldis Moren Vesaas (3)
- Karin Boye (3)
- Cecil Bødker (2)
Nøkkelord
10063 treff
-
Utforsk
Psykologi 1–2
Artikkel
Fordyp deg i en type terapiKanskje har du gått i terapi selv, eller kjenner noen som gjør det? Eller kanskje er du bare nysgjerrig på å finne ut litt mer om ulike terapiformer?
-
Prosentregning
Matemagisk 8–10
Artikkel
Oppstart - ProsentregningHva ser dere på bildet? Hva betyr "UP TO 50 %"? I hvilke sammenhenger har dere sett at prosent brukes?
-
Filosofi
Store spørsmål 8–10
Artikkel
Presentasjon: Dyrs rettigheterFinnes det dyr som er mer verdt enn andre? Hvorfor eller hvorfor ikke? Bør dyr ha de samme rettighetene som mennesker? Hvilke utfordringer ville det i så fall ført til? Lag en presentasjon.
-
13 Sannsynlighet
Matemagisk 8–10
Artikkel
Om kapitletRelevante kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: Berekne og vurdere sannsyn i statistikk og spel. Simulere utfall i tilfeldige forsøk og berekne sannsynet for at noko skal inntreffe, ved å bruke programmering.
-
Lærerveiledning
Matemagisk 8–10
Artikkel
Om kapitletRelevante kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: utforske og argumentere for formlar for areal og volum av tredimensjonale figurar utforske og argumentere for korleis det å endre føresetnader i geometriske problemstillingar påverkar løysingar
-
16 Pytagoras' setning og formlikhet
Matemagisk 8–10
Innholdspakke
16 Pytagoras' setning og formlikhetI kapitlet utvikler elevene strategier for å finne ukjente sidelengder i trekanter. Elevene utforsker og bruker Pytagoras’ setning. De utforsker sammenhengen mellom to formlike trekanter og argumenterer for hvorfor trekantene er formlike. Gjennom arbeidet med kapitlet videreutvikler elevene sin kompetanse knyttet til geometriske figurer, areal og omkrets.
-
Lærerveiledning
Matemagisk 8–10
Artikkel
16C Formlikhet og kongruensLæringsmål: Forklare begrepene formlikhet og kongruens. Forklare og vise at to trekanter er formlike. Utforske og argumentere for hvordan vi bruker formlikhet til å regne ut ukjente lengder i trekanter. Bruke formlikhet til å regne ut ukjente sider i trekanter.
-
Statistikk
Matemagisk 8–10
Artikkel
Oppstart - StatistikkHva ser dere på bildet? Hvor mange dager i løpet av en måned blåser det mye der dere bor? Hvor mange dager i løpet av en måned regner det der dere bor? Hvor mye regn kan komme i løpet av en dag der dere bor? Hva er den høyeste temperaturen som er målt der dere bor?
-
Geometri og måling
Matemagisk 8–10
Artikkel
Standardform: Hvor mye veier internett?Hva er den sammenlagte vekten av all informasjonen som finnes på Internett? For å regne ut dette, må matematikerne se på de minste partiklene som finnes i verdensveven, nemlig elektroner.
-
Ressurser
Matemagisk 8–10
Artikkel
Vurdering i FagfornyelsenMatemagisk 8-10 ønsker å legge til rette for en god vurderingspraksis. All vurdering på ungdomstrinnet helt fram til slutten av 10. trinn er underveisvurdering . Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i matematikk. Sluttvurderingen på slutten av 10. trinn består av standpunktkarakter og eksamen.
-
Likningssett
Matemagisk 8–10
Artikkel
LikningssettSamtalebilde til temaet Ligningssett i Matemagisk 10.
-
Perspektiver
Grunnbok i historie
Artikkel
LandssvikoppgjøretOkkupasjonstida kløyvde det norske samfunnet like inn til margen. Ved krigens slutt sto et stort flertall som følte at de representerte den norske nasjonen, mot et mindretall som av flertallet ble oppfattet som unasjonale.
-
Interaktive tester
Grunnbok i historie
Artikkel
Den andre verdenskrigen og folkemordDette bør du kunne fra kapittel 52, «Den andre verdenskrigen», og kapittel 54, «Folkemord og forbrytelser mot menneskeheten».
-
Interaktive tester
Grunnbok i historie
Artikkel
Fredsslutninger og internasjonale organisasjonerDette bør du kunne fra kapittel 56, «Fredsslutninger og internasjonale organisasjoner», og kapittel 57, «Den kalde krigen».
-
Utforsk
Psykologi 1–2
Artikkel
Tvillingstudier – like som to dråper vann?Når man ønsker å finne ut om noe skyldes arv eller miljø, kan man forske på eneggede tvillinger. Hvorfor? Fordi eneggede tvillinger har identisk like genpar, så da vil det være lettere å skille ut forskjeller som ikke skyldes arv.
-
Brøk og desimaltall
Matemagisk 8–10
Artikkel
Til lærerenMål for opplæringa er at eleven skal kunne: utvikle og kommunisere strategier for hoderegning i utregninger utforske og beskrive primtallsfaktorisering og bruke det i brøkregning utforske algebraiske regneregler
-
Perspektiver
Grunnbok i historie
Artikkel
Perspektiver på utviklingHva er utvikling og hvordan skal vi forstå den menneskelige utviklingen og vårt forhold til omgivelsene og andre arter?
-
Å studere en historisk person
Grunnbok i historie
Læringsløp
Helheter og delerMennesket er delen og sammenhengen mennesket inngår, i er helheten.
-
Perspektiver
Grunnbok i historie
Artikkel
Totalitære bevegelserKommunister og fascister var bitre fiender. Om noen hadde fortalt en kommunist eller fascist i mellomkrigstida at de hadde felles trekk, ville de ha blånektet: Kommunisme og fascisme var som ild og vann. Likevel var det viktige likhetstrekk mellom de to ideologiene.
-
Å dele historien inn i perioder
Grunnbok i historie
Læringsløp
Tradisjonell europeisk inndelingNår historien deles inn i perioder, må det alltid gis en begrunnelse for hva som markerer begynnelsen og slutten på perioden – og hva som er periodens særpreg.