Fag
Trinn
Forfatter
- Lucy Hermoza (52)
- Synnøve Pettersen (42)
- Felicia Røkaas (39)
- Henrik Ibsen (21)
- Ukjent Forfatter (21)
- Henrik Wergeland (11)
- Alexander Kielland (10)
- Bjørnstjerne Bjørnson (10)
- Tonje Gauslaa Sivertzen (9)
- Demian Vitanza (8)
- Hege Siri (8)
- Jorunn Brække Ytrelid (8)
- Amalie Skram (7)
- Arnulf Øverland (7)
- Johan Sebastian Welhaven (7)
Nøkkelord
23 treff
-
Den norske velferdsstaten
Fokus Samfunnskunnskap
Læringsløp
Statens inntekter og utgifterOppgave om den norske velferdsstaten Oppgave om den norske velferdsstaten
-
Lyrikk
Tekstbanken
Litterær tekst
Ja, vi elsker dette landetHer kan du lese diktet Ja, vi elsker dette landet av forfatter Bjørnstjerne Bjørnson.Her kan du lese diktet Ja, vi elsker dette landet av forfatter Bjørnstjerne Bjørnson.
-
Noveller
Tekstbanken
Litterær tekst
FaderenHer kan du lese novellen Faderen av forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson.Her kan du lese novellen Faderen av forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson.
-
Tekstsamling
Fabel 8–10
Litterær tekst
Øyvind, Marit og BukkenBjørnson mente at bøndene var symbolet på det typisk norske, og han skrev flere såkalte bondefortellinger. Dette utdraget er hentet fra bondefortellingen «En glad gutt», og handler om Øyvind og Marit som kommer fra ulike kår i ei typisk norsk bygd.Bjørnson mente at bøndene var symbolet på det typisk norske, og han skrev flere såkalte bondefortellinger. Dette utdraget er hentet fra bondefortellingen «En glad gutt», og handler om Øyvind og Marit som kommer fra ulike kår i ei typisk norsk bygd.
-
Fortellinger, myter og religiøse tekster
Fabel 8–10
Artikkel
Synnøve SolbakkenLes utdrag fra av Synnøve Solbakken.
-
Sakprosa
Tekstbanken
Litterær tekst
Et stygt barndomsminneHer kan du lese teksten Et stygt barndomsminne av forfatter Bjørnstjerne Bjørnson. Her kan du lese teksten Et stygt barndomsminne av forfatter Bjørnstjerne Bjørnson.
-
Sakprosa
Tekstbanken
Litterær tekst
Tale for Fædrelandet den 17. Mai 1864Her kan du lese talen Tale for Fædrelandet den 17. Mai 1864 av forfatter Bjørnstjerne Bjørnson. Her kan du lese talen Tale for Fædrelandet den 17. Mai 1864 av forfatter Bjørnstjerne Bjørnson.
-
Dramatikk
Tekstbanken
Litterær tekst
En hanske (utdrag)Her kan du lese et utdrag av dramaet En hanske av forfatter Bjørnstjerne Bjørnson.Her kan du lese et utdrag av dramaet En hanske av forfatter Bjørnstjerne Bjørnson.
-
Tekstsamling
Fabel 8–10
Litterær tekst
-
Romaner
Tekstbanken
Litterær tekst
Synnøve Solbakken (utdrag)Her kan du lese et utdrag av Synnøve Solbakken av forfatter Bjørnstjerne Bjørnsson.Her kan du lese et utdrag av Synnøve Solbakken av forfatter Bjørnstjerne Bjørnsson.
-
Tekstsamling
Fabel 8–10
Litterær tekst
Ja, vi elsker dette landetDe første årene av forfatterskapet var Bjørnson opptatt av det typisk norske i diktningen sin. Denne perioden kaller vi nasjonalromantikken. Det er ikke tilfeldig at det er han som har skrevet teksten til «Ja, vi elsker dette landet».De første årene av forfatterskapet var Bjørnson opptatt av det typisk norske i diktningen sin. Denne perioden kaller vi nasjonalromantikken. Det er ikke tilfeldig at det er han som har skrevet teksten til «Ja, vi elsker dette landet».
-
5A Kunstig intelligens
Informasjonsteknologi 1–2
Læringsløp
Tema: Arbeid og kompetanseDen industrielle revolusjonen, der man gikk fra håndverk og muskelkraft til fabrikkproduksjon og maskinkraft, førte til at mange yrker og arbeidsplasser ble borte. I nyere tid har vi sett at datamaskiner gradvis erstatter menneskelig arbeidskraft, og med KI har denne utviklingen skutt fart.
-
5A Kunstig intelligens
Informasjonsteknologi 1–2
Læringsløp
Tema: KI i undervisningKunstig intelligens har potensial til å revolusjonere undervisningssektoren på mange måter. Her skal vi drøfte hvordan vi kan se for oss tilpasset læring på ulike nivåer ved bruk av KI.
-
5A Kunstig intelligens
Informasjonsteknologi 1–2
Læringsløp
Muligheter og utfordringer med KIMed tradisjonell programmering gjør en datamaskin nøyaktig det du ber den om å gjøre, én ting om gangen i en bestemt rekkefølge. Det har vært enkelt å finne støtte for at en datamaskin ikke er «intelligent», og at den ikke forstår mer enn hundre tusen millioner brødristere. Selv om dette fortsatt er sant – datamaskinen skjønner bare opp eller ned – så har de store framskrittene innenfor KI-områdene nevrale nettverk og dyp læring gjort at vi i dag snakker om «maskiner som tenker», og at kunstig intelligens revolusjonerer verden.
-
Eksamensløsninger (LK20)
Informasjonsteknologi 1–2
Artikkel
Løsningsforslag Eksamen Vår 2023NB! Dette er et løsnings forslag . Det er flere av disse oppgavene som kan løses på forskjellige måter.
-
Eksamensløsninger (LK20)
Informasjonsteknologi 1–2
Artikkel
Løsningsforslag Eksamen Vår 2024NB! Dette er et løsnings forslag . Det er flere av disse oppgavene som kan løses på forskjellige måter.
-
Hvor går grensa for hatefulle ytringer og rasisme?
Bokbussen RØD/BLÅ
Læringsløp
2: FordypningDet blir stadig flere eksempler på domfellelser på hatefulle ytringer, hvor det også framkommer klart at det å tolke lovverket og å forstå definisjonen av en hatefull ytring ofte spriker.Det blir stadig flere eksempler på domfellelser på hatefulle ytringer, hvor det også framkommer klart at det å tolke lovverket og å forstå definisjonen av en hatefull ytring ofte spriker.
-
5A Kunstig intelligens
Informasjonsteknologi 1–2
Læringsløp
Tema: «Deepfakes»«Du tror ikke hva du ser, og du ser ikke hva du tror» er en uttalelse som ikke lenger bare hører til i tryllekunstneres verden. Med dagens KI-verktøy kan vi nemlig lage lyd, bilder og videoer som det ikke er mulig å skille fra ekte materiale. NRK har laget et eksempel som viser hvor enkelt det er å gjøre om politikeren Abid Raja til Einar fra Byåsen.
-
5A Kunstig intelligens
Informasjonsteknologi 1–2
Læringsløp
Tema: Sosiale medierI forkant av det amerikanske presidentvalget i 2016 forsøkte russerne via sosiale medier å påvirke resultatet. FFI har studert dette og skrevet en rapport som blant annet konkluderer med at et demokratisk land vanskelig kan stoppe slike forsøk direkte, men i stedet må håndtere dem ved å øke kunnskapen om hvordan påvirkning fungerer i sosiale medier.
-
Hvor går grensa for hatefulle ytringer og rasisme?
Fokus Samfunnskunnskap
Læringsløp
4: DebattrundenHvorfor det er så vanskelig å diskutere problemstillinger som er knyttet til ytringsfriheten og hatefulle ytringer?Hvorfor det er så vanskelig å diskutere problemstillinger som er knyttet til ytringsfriheten og hatefulle ytringer?