Hopp til hovedinnhold

Søk

993 treff

  • Fagstoff

    Fokus Samfunnskunnskap

    Artikkel

    Bærekraftig utvikling

    Hva forbinder du med bærekraftig utvikling? Hva betyr begrepene bærekraftig og utvikling ? Er det noe som bare har med naturen å gjøre eller ligger det mer i begrepene?

  • Perspektiver

    Grunnbok i historie

    Artikkel

    Landssvikoppgjøret

    Okkupasjonstida kløyvde det norske samfunnet like inn til margen. Ved krigens slutt sto et stort flertall som følte at de representerte den norske nasjonen, mot et mindretall som av flertallet ble oppfattet som unasjonale.

  • Artikler

    Fokus Sosiologi og sosialantropologi

    Artikkel

    Nordmenn uerfarne på restaurant

    Utenlandsk arbeidskraft kan gi et ærlig og interessant blikk på nordmenns atferd og matvaner. Sosialantropolog Runar Døving hevder nordmenn fremdeles må yte før de kan nyte, og den franske sommelieren Edouard Souchal mener norske kunder er litt trauste. Kan vi se det samme som dem ved andre siden av atferden til nordmenn? Les hele saken hos Aftenbladet.no  

  • Artikler

    Fokus Sosiologi og sosialantropologi

    Artikkel

    Overraskende koronaeffekt

    Etter ti år med fallende fruktbarhetstall i Norge, ble det i første kvartal i år født flere barn enn tilsvarende periode i 2020. Økningen i fruktbarhet sier noe om tilliten nordmenn har til myndighetene. Hvordan viser nordmenns tillit til myndighetene seg på andre områder? 

  • Interaktive tester

    Grunnbok i historie

    Artikkel

    Den andre verdenskrigen og folkemord

    Dette bør du kunne fra kapittel 52, «Den andre verdenskrigen», og kapittel 54, «Folkemord og forbrytelser mot menneskeheten».     

    Tyske tropper møtes av glade mennesker i Østerrike.
  • Interaktive tester

    Grunnbok i historie

    Artikkel

    Fredsslutninger og internasjonale organisasjoner

    Dette bør du kunne fra kapittel 56, «Fredsslutninger og internasjonale organisasjoner», og kapittel 57, «Den kalde krigen».

    Sovjetiske tanks i gatene i Praha. Manghe mennesker rundt.
  • Artikler

    Fokus Samfunnskunnskap

    Artikkel

    Smartklokkeinvasjonen

    Nye tall fra Medietilsynet viser at mer enn en fjerdedel av norske niåringer har en klokke de kan ringe med og som foreldrene kan bruke til å ha oversikt over hvor barna er. Hva gjør det med barndommen, hvis ungene alltid er under oppsyn? Les saken på NRK.no .

  • Perspektiver

    Grunnbok i historie

    Artikkel

    Perspektiver på utvikling

    Hva er utvikling og hvordan skal vi forstå den menneskelige utviklingen og vårt forhold til omgivelsene og andre arter?

  • Å studere en historisk person

    Grunnbok i historie

    Læringsløp

    Helheter og deler

    Mennesket er delen og sammenhengen mennesket inngår, i er helheten.

  • Artikler

    Fokus Sosiologi og sosialantropologi

    Artikkel

    Bekymret for unge uten utdanning

    Antall unge uten utdanning og jobb steg under koronapandemien. Tall fra SSB viser at 3,8 prosent av de mellom 25 og 34 år var uføretrygdet i 2020 og trenden er stigende . Hvilke tiltak kan hjelpe denne gruppen ut i arbeid eller utdanning? 

  • Artikler

    Fokus Sosiologi og sosialantropologi

    Artikkel

    Yrkesfag mest lønnsamt for menn

    Ein ny studie viser at menn som vel tradisjonelle mannsdominerte yrkesutdanningar og yrke, har den beste utviklinga etter end utdanning. Dei som gjer det dårlegast på dei same parametrane, er kvinner i tradisjonelle kvinneyrke. Men kvifor det er slik, er usikkert. Kva moglege forklaringar kan de finne?   Les saka på kjønnsforskning.no

  • Perspektiver

    Grunnbok i historie

    Artikkel

    Totalitære bevegelser

    Kommunister og fascister var bitre fiender. Om noen hadde fortalt en kommunist eller fascist i mellomkrigstida at de hadde felles trekk, ville de ha blånektet: Kommunisme og fascisme var som ild og vann. Likevel var det viktige likhetstrekk mellom de to ideologiene.

  • Samisk identitet og kultur

    Fokus Samfunnskunnskap

    Læringsløp

    Tabu-kort

    Kort som skrives ut. Tilhører øvelsen der man forklarer begreper uten å bruke tabuord. Temaer er sosialisering, identitet og kultur.

  • Å dele historien inn i perioder

    Grunnbok i historie

    Læringsløp

    Tradisjonell europeisk inndeling

    Når historien deles inn i perioder, må det alltid gis en begrunnelse for hva som markerer begynnelsen og slutten på perioden – og hva som er periodens særpreg. 

    Sumerisk leirtavle.
  • Undervisningsopplegg

    Grunnbok i historie

    Artikkel

    Exit-lapper

    Dette er en fin måte å avslutte en økt eller et tema på. Dette bidrar til egenrefleksjon og vurdering for og av læring. Kan gjennomføres på alle temaer. 

  • Bruk og misbruk av historie

    Grunnbok i historie

    Læringsløp

    Hvordan unngå misbruk av historien?

    Den jødisk-amerikanske historikeren George G. Iggers har forsøkt å formulere noen råd for å unngå nasjonalistisk misbruk av historien.

    Skoleungdom streiker for klimaet og demonstrerer foran Stortinget i Oslo.
  • Å studere en historisk person

    Grunnbok i historie

    Læringsløp

    Oppgaver

    Gjennom oppgavene får du øvelse i å arbeide selvstendig med å undersøke historiske personer.

  • Øyet som ser og samfunnsvitenskapelig metode

    Fokus Samfunnskunnskap

    Læringsløp

    Øyet som ser og samfunnsvitenskapelig metode

    I de følgende oppgavene er målet at du utfordres på hva som avgjør hva du legger merke til når du skal forske på samfunnet. Du skal jobbe med oppgaver som handler om valgmanipulasjon og du skal jobbe med forsking på hvor vellykka innføringa av fraværsgrensa har vært.I de følgende oppgavene er målet at du utfordres på hva som avgjør hva du legger merke til når du skal forske på samfunnet. Du skal jobbe med oppgaver som handler om valgmanipulasjon og du skal jobbe med forsking på hvor vellykka innføringa av fraværsgrensa har vært.

  • Hvorfor trenger vi å høre til?

    Fokus Samfunnskunnskap

    Læringsløp

    Mennesket er et sosialt vesen

    Her kan du lese om Maslows behovspyramide og om samfunnsvitenskapelig metode. 

  • Perspektiver

    Grunnbok i historie

    Artikkel

    Synet på «dansketida»

    I 1814 var det slutt på unionen mellom Norge og Danmark. Norge ble i stedet en selvstendig stat innenfor rammen av en ny union med Sverige, som varte til 1905. I denne perioden så nordmennene tilbake på de 434 årene som Norge hadde vært forent med Danmark. Hva skulle de mene om denne tida, «dansketida», som den ofte ble kalt?