Søk

6811 treff

Filosofi

Store spørsmål 8–10

Artikkel

Presentasjon: Dyrs rettigheter
Finnes det dyr som er mer verdt enn andre? Hvorfor eller hvorfor ikke? Bør dyr ha de samme rettighetene som mennesker? Hvilke utfordringer ville det i så fall ført til? Lag en presentasjon.
Når ting ikke går som planlagt . . .

Solaris 8–10

Læringsløp

Når ting ikke går som planlagt . . .
I dette læringsløpet skal du lære om: Testing og behandling av SOI-er Nødprevensjon AbortI dette læringsløpet skal du lære om: Testing og behandling av SOI-er Nødprevensjon Abort
Perspektiver

Grunnbok i historie

Artikkel

Landssvikoppgjøret
Okkupasjonstida kløyvde det norske samfunnet like inn til margen. Ved krigens slutt sto et stort flertall som følte at de representerte den norske nasjonen, mot et mindretall som av flertallet ble oppfattet som unasjonale.
Interaktive tester

Grunnbok i historie

Artikkel

Den andre verdenskrigen og folkemord
Dette bør du kunne fra kapittel 52, «Den andre verdenskrigen», og kapittel 54, «Folkemord og forbrytelser mot menneskeheten».
Interaktive tester

Grunnbok i historie

Artikkel

Fredsslutninger og internasjonale organisasjoner
Dette bør du kunne fra kapittel 56, «Fredsslutninger og internasjonale organisasjoner», og kapittel 57, «Den kalde krigen».
Perspektiver

Grunnbok i historie

Artikkel

Perspektiver på utvikling
Hva er utvikling og hvordan skal vi forstå den menneskelige utviklingen og vårt forhold til omgivelsene og andre arter?
Å studere en historisk person

Grunnbok i historie

Læringsløp

Helheter og deler
Mennesket er delen og sammenhengen mennesket inngår, i er helheten.
Perspektiver

Grunnbok i historie

Artikkel

Totalitære bevegelser
Kommunister og fascister var bitre fiender. Om noen hadde fortalt en kommunist eller fascist i mellomkrigstida at de hadde felles trekk, ville de ha blånektet: Kommunisme og fascisme var som ild og vann. Likevel var det viktige likhetstrekk mellom de to ideologiene.
Å dele historien inn i perioder

Grunnbok i historie

Læringsløp

Tradisjonell europeisk inndeling
Når historien deles inn i perioder, må det alltid gis en begrunnelse for hva som markerer begynnelsen og slutten på perioden – og hva som er periodens særpreg.
Forsøk

Naturfag SF

Artikkel

1. Molekylmodeller av næringsstoffene
Ingreszsz
Undervisningsopplegg

Grunnbok i historie

Artikkel

Exit-lapper
Dette er en fin måte å avslutte en økt eller et tema på. Dette bidrar til egenrefleksjon og vurdering for og av læring. Kan gjennomføres på alle temaer.
Bruk og misbruk av historie

Grunnbok i historie

Læringsløp

Hvordan unngå misbruk av historien?
Den jødisk-amerikanske historikeren George G. Iggers har forsøkt å formulere noen råd for å unngå nasjonalistisk misbruk av historien.
Å studere en historisk person

Grunnbok i historie

Læringsløp

Oppgaver
Gjennom oppgavene får du øvelse i å arbeide selvstendig med å undersøke historiske personer.
Kapittel 8 – Informasjonsteknologi og elektronikk

Solaris 8–10

Artikkel

Oppstart
Før du leser – oppstartaktivitet fra boka
Islam

Store spørsmål 8–10

Video

Moské
Utforsk!

Naturfag for yrkesfag

Artikkel

Ptolemaios’ forsøk (ca. 150 e.Kr.)
.
Lærerveiledning

Store spørsmål 8–10

Innholdspakke

Lærerveiledning
Her vil du finne råd og tips til undervisningen, og mer utdypende innhold om de ulike læringsløpene. I tillegg kan du finne oppgaver og kopioriginaler.
1 Kunnskap om naturen

Solaris 8–10

Innholdspakke

1 Kunnskap om naturen
Her finner du lærerveiledning til Kunnskap om naturen – et kapittel under temaet Det levende .
Mikroorganismer og helse

Naturfag for yrkesfag

Læringsløp

Virus
Du har sikkert hørt at noen sykdommer skyldes virus, mens andre skyldes bakterier. Selv om både bakterier og virus kan gi sykdom, er det stor forskjell på hvordan de er bygget opp og formerer seg. Se hvordan virus formerer seg, og hvilke utfordringer virusinfeksjoner som kan spre seg raskt i hele verden, gir.Se hvordan virus formerer seg, og hvilke utfordringer virusinfeksjoner som kan spre seg raskt i hele verden, gir.
Perspektiver

Grunnbok i historie

Artikkel

Synet på «dansketida»
I 1814 var det slutt på unionen mellom Norge og Danmark. Norge ble i stedet en selvstendig stat innenfor rammen av en ny union med Sverige, som varte til 1905. I denne perioden så nordmennene tilbake på de 434 årene som Norge hadde vært forent med Danmark. Hva skulle de mene om denne tida, «dansketida», som den ofte ble kalt?

Søk

Fag

Trinn

Forfatter

Nøkkelord