Fag
- Norsk (7825)
- Engelsk (7469)
- Matematikk (5597)
- Spansk (2959)
- Naturfag (2947)
- Tysk (2454)
- Samfunnsfag (1804)
- KRLE (1386)
- Tverrfaglig (1017)
- Religion og etikk (989)
- Fransk (920)
- Sosialkunnskap (875)
- Psykologi (497)
- Historie (325)
- Informasjonsteknologi (292)
Trinn
- 8. trinn (10969)
- 10. trinn (10964)
- 9. trinn (10964)
- 2. trinn (9214)
- 1. trinn (9213)
- 3. trinn (9203)
- 4. trinn (9151)
- Vg1 (8302)
- 5. trinn (7711)
- 6. trinn (7711)
- 7. trinn (7711)
- Vg2 (6503)
- Vg3 (4015)
Forfatter
- Lucy Hermoza (52)
- Synnøve Pettersen (42)
- Felicia Røkaas (39)
- Henrik Ibsen (21)
- Ukjent Forfatter (21)
- Henrik Wergeland (11)
- Alexander Kielland (10)
- Bjørnstjerne Bjørnson (10)
- Tonje Gauslaa Sivertzen (9)
- Demian Vitanza (8)
- Hege Siri (8)
- Jorunn Brække Ytrelid (8)
- Amalie Skram (7)
- Arnulf Øverland (7)
- Johan Sebastian Welhaven (7)
Nøkkelord
- Livsmestring (208)
- demokrati og medborgerskap (200)
- utskrift (196)
- elevark (150)
- folkehelse og livsmestring (150)
- norsk (147)
- Engelsk (136)
- utforsk (136)
- bærekraftig utvikling (132)
- engelskspråklige land (123)
- English speaking countries (116)
- skrive (116)
- Folkehelse og livsmeistring (108)
- Lese (108)
- lyrikk (106)
31198 treff
-
Glosetygger
Momente 1
Artikkel
9 Das haben wir erfundenHer finner du glosene og glosetyggerne til kapittel 9. NB! Når du lærer tyske substantiv, er det lurt å lære artikkelen samtidig ( der , die eller das ). I Glosetyggeren må du huske at det norske substantivet derfor må stå i bestemt form, for eksempel: das Haus huset.
-
Lyrikk
Tekstbanken
Litterær tekst
Norges demring (utdrag)Her kan du lese et utdrag av diktet Norges demring av forfatteren Johan Sebastian Welhaven.Her kan du lese et utdrag av diktet Norges demring av forfatteren Johan Sebastian Welhaven.
-
Glosetygger
Momente 1
Artikkel
15 Es war einmalHer finner du glosene og glosetyggerne til kapittel 15. NB! Når du lærer tyske substantiv, er det lurt å lære artikkelen samtidig ( der , die eller das ). I Glosetyggeren må du huske at det norske substantivet derfor må stå i bestemt form, for eksempel: das Haus huset.
-
Perspektiver
Grunnbok i historie
Artikkel
LandssvikoppgjøretOkkupasjonstida kløyvde det norske samfunnet like inn til margen. Ved krigens slutt sto et stort flertall som følte at de representerte den norske nasjonen, mot et mindretall som av flertallet ble oppfattet som unasjonale.
-
Bienvenue chez moi !
Salut 8–10
Artikkel
Lag en plakatSøk på internett etter informasjon om La Réunion. Lag en plakat hvor du har med stikkord om øya, enten digitalt eller for hånd. Presenter på fransk for én eller flere medelever.
-
Skriv tekster med god sammenheng
Fabel 8–10
Artikkel
Synonymer og antonymerSynonymer og antonymer er ulike måter å variere språket på.
-
Artikler
Fokus Sosiologi og sosialantropologi
Artikkel
Nordmenn uerfarne på restaurantUtenlandsk arbeidskraft kan gi et ærlig og interessant blikk på nordmenns atferd og matvaner. Sosialantropolog Runar Døving hevder nordmenn fremdeles må yte før de kan nyte, og den franske sommelieren Edouard Souchal mener norske kunder er litt trauste. Kan vi se det samme som dem ved andre siden av atferden til nordmenn? Les hele saken hos Aftenbladet.no
-
Tegneserier og bildebøker
Fabel 8–10
Artikkel
Ivar Aasen – ei historie om kjærleikLes et utdrag av tegneserieromanen om Ivar Aasen.
-
Film om fortellerteknikk
Grip teksten
Artikkel
Rødhette og Ulven: et eventyr om fortellerteknikkDenne filmen gir en grunnleggende innføring i fortellerteknikk.
-
Vil du også lære om omkrets?
Matemagisk 1–4
Læringsløp
Vil du også lære om omkrets?Læringsløpet Omkrets i temaet GeometriLæringsløpet Omkrets i temaet Geometri
-
Artikler
Fokus Sosiologi og sosialantropologi
Artikkel
Overraskende koronaeffektEtter ti år med fallende fruktbarhetstall i Norge, ble det i første kvartal i år født flere barn enn tilsvarende periode i 2020. Økningen i fruktbarhet sier noe om tilliten nordmenn har til myndighetene. Hvordan viser nordmenns tillit til myndighetene seg på andre områder?
-
Interaktive tester
Grunnbok i historie
Artikkel
Den andre verdenskrigen og folkemordDette bør du kunne fra kapittel 52, «Den andre verdenskrigen», og kapittel 54, «Folkemord og forbrytelser mot menneskeheten».
-
Svake verb
Grip teksten
Læringsløp
Svake verbVi deler dei svake verba inn i fem ulike grupper. A-verb E-verb J-verb Kortverb Uregelrette svake verb
-
Interaktive tester
Grunnbok i historie
Artikkel
Fredsslutninger og internasjonale organisasjonerDette bør du kunne fra kapittel 56, «Fredsslutninger og internasjonale organisasjoner», og kapittel 57, «Den kalde krigen».
-
Utforsk
Psykologi 1–2
Artikkel
Tvillingstudier – like som to dråper vann?Når man ønsker å finne ut om noe skyldes arv eller miljø, kan man forske på eneggede tvillinger. Hvorfor? Fordi eneggede tvillinger har identisk like genpar, så da vil det være lettere å skille ut forskjeller som ikke skyldes arv.
-
Mengder med likt antall
Matemagisk 1–4
Læringsløp
Hvordan kan elevene sitte?Oppgave i læringsløpet "Mengder med likt antall" i temaet "Multiplikasjon"Oppgave i læringsløpet "Mengder med likt antall" i temaet "Multiplikasjon"
-
Skriv om livet på begynnelsen av 1900-tallet
Fabel 8–10
Læringsløp
FørsteutkastBruk tankekartet, tokolonnenotatet eller tidslinjen og skriv et førsteutkast av teksten. I denne fasen må du være snill med deg selv og dine egne ideer. Hvis du står fast, kan du for eksempel ta fem minutter og tenkeskrive.
-
Undervisningsopplegg
Momente 1
Artikkel
Fluesmekker: Løst sammensatte verbDenne oppgaven trener elevene på ordforråd.
-
7 Mellomkrigstid og annen verdenskrig i Norge
Arena 8–10
Artikkel
Innledning og oppstartDette kapitlet dekker mellomkrigsperioden og annen verdenskrig i Norge. Selv om mellomkrigstiden og annen verdenskrig er behandlet i to kapitler (globalt perspektiv i kapittel 6 og norsk perspektiv i 7), kan man gjerne slå de to kapitlene sammen. Det er uansett viktig å trekke linjer slik at elevene forstår at hendelser i Norge hang sammen med globale hendelser – slik det ofte gjør.
-
Undervisningsopplegg
Momente 1
Artikkel
Exit-lapperDette er en fin måte å avslutte en økt eller et tema på. Det bidrar til egenrefleksjon og vurdering for og av læring og kan gjennomføres på alle temaer.