Hopp til hovedinnhold

Søk

835 treff

  • Digitale ressurser i kjemi

    Kjemi 1–2

    Innholdspakke

    Digitale ressurser i kjemi

    I LK20 er det viktig å se kompetansemål, tverrfaglige temaer, kjerneelementer og grunnleggende ferdigheter i sammenheng. Under digitale ferdigheter står følgende: Digitale ferdigheter i kjemi innebærer å bruke digitale ressurser til å utforske, illustrere og utdype kjemifaglig stoff. Det innebærer også å bruke digitale ressurser til å samle inn og bearbeide data, å gjøre beregninger og lage visualiseringer og å presentere resultater fra eget og andres arbeid. Videre innebærer digitale ferdigheter å bruke modellering for å utforske kjemiske fenomener. Digitale ressurser kan bety alt fra programvare til programmering. Vi har valgt å fokusere på hvordan begge deler kan brukes til å belyse kjemifaget. Ved bruk av programvare kan vi studere egenskaper og strukturer til kjemiske forbindelser på en enkel og tilgjengelig måte. Programmering kan også brukes til dette, og til andre ting. Begge disse verktøyene har fordeler og utfordringer som vi skal se på. Vi skal i disse ressursene vise hvordan vi kan bruke programmering og programvare til følgende ting i kjemifaget: gi flere representasjonsformer for ulike fenomener utforske kjemiske egenskaper datahåndtering og visualisering I LK20 er det viktig å se kompetansemål, tverrfaglige temaer, kjerneelementer og grunnleggende ferdigheter i sammenheng. Under digitale ferdigheter står følgende: Digitale ferdigheter i kjemi innebærer å bruke digitale ressurser til å utforske, illustrere og utdype kjemifaglig stoff. Det innebærer også å bruke digitale ressurser til å samle inn og bearbeide data, å gjøre beregninger og lage visualiseringer og å presentere resultater fra eget og andres arbeid. Videre innebærer digitale ferdigheter å bruke modellering for å utforske kjemiske fenomener. Digitale ressurser kan bety alt fra programvare til programmering. Vi har valgt å fokusere på hvordan begge deler kan brukes til å belyse kjemifaget. Ved bruk av programvare kan vi studere egenskaper og strukturer til kjemiske forbindelser på en enkel og tilgjengelig måte. Programmering kan også brukes til dette, og til andre ting. Begge disse verktøyene har fordeler og utfordringer som vi skal se på. Vi skal i disse ressursene vise hvordan vi kan bruke programmering og programvare til følgende ting i kjemifaget: gi flere representasjonsformer for ulike fenomener utforske kjemiske egenskaper datahåndtering og visualisering 

  • Perspektiver

    Grunnbok i historie

    Artikkel

    Landssvikoppgjøret

    Okkupasjonstida kløyvde det norske samfunnet like inn til margen. Ved krigens slutt sto et stort flertall som følte at de representerte den norske nasjonen, mot et mindretall som av flertallet ble oppfattet som unasjonale.

  • Interaktive tester

    Grunnbok i historie

    Artikkel

    Den andre verdenskrigen og folkemord

    Dette bør du kunne fra kapittel 52, «Den andre verdenskrigen», og kapittel 54, «Folkemord og forbrytelser mot menneskeheten».     

    Tyske tropper møtes av glade mennesker i Østerrike.
  • Interaktive tester

    Grunnbok i historie

    Artikkel

    Fredsslutninger og internasjonale organisasjoner

    Dette bør du kunne fra kapittel 56, «Fredsslutninger og internasjonale organisasjoner», og kapittel 57, «Den kalde krigen».

    Sovjetiske tanks i gatene i Praha. Manghe mennesker rundt.
  • Perspektiver

    Grunnbok i historie

    Artikkel

    Perspektiver på utvikling

    Hva er utvikling og hvordan skal vi forstå den menneskelige utviklingen og vårt forhold til omgivelsene og andre arter?

  • Å studere en historisk person

    Grunnbok i historie

    Læringsløp

    Helheter og deler

    Mennesket er delen og sammenhengen mennesket inngår, i er helheten.

  • Perspektiver

    Grunnbok i historie

    Artikkel

    Totalitære bevegelser

    Kommunister og fascister var bitre fiender. Om noen hadde fortalt en kommunist eller fascist i mellomkrigstida at de hadde felles trekk, ville de ha blånektet: Kommunisme og fascisme var som ild og vann. Likevel var det viktige likhetstrekk mellom de to ideologiene.

  • Å dele historien inn i perioder

    Grunnbok i historie

    Læringsløp

    Tradisjonell europeisk inndeling

    Når historien deles inn i perioder, må det alltid gis en begrunnelse for hva som markerer begynnelsen og slutten på perioden – og hva som er periodens særpreg. 

    Sumerisk leirtavle.
  • Undervisningsopplegg

    Grunnbok i historie

    Artikkel

    Exit-lapper

    Dette er en fin måte å avslutte en økt eller et tema på. Dette bidrar til egenrefleksjon og vurdering for og av læring. Kan gjennomføres på alle temaer. 

  • Bruk og misbruk av historie

    Grunnbok i historie

    Læringsløp

    Hvordan unngå misbruk av historien?

    Den jødisk-amerikanske historikeren George G. Iggers har forsøkt å formulere noen råd for å unngå nasjonalistisk misbruk av historien.

    Skoleungdom streiker for klimaet og demonstrerer foran Stortinget i Oslo.
  • Å studere en historisk person

    Grunnbok i historie

    Læringsløp

    Oppgaver

    Gjennom oppgavene får du øvelse i å arbeide selvstendig med å undersøke historiske personer.

  • Undervisningsopplegg med film

    Kjemi 1–2

    Artikkel

    Introduksjon til kjemiske bindinger

    Alt stoff i universet består av atomer. Atomer kan bindes sammen og danne mange forskjellige forbindelser. Man antar at det fins omtrent ti millioner kjemiske forbindelser. 

  • Perspektiver

    Grunnbok i historie

    Artikkel

    Synet på «dansketida»

    I 1814 var det slutt på unionen mellom Norge og Danmark. Norge ble i stedet en selvstendig stat innenfor rammen av en ny union med Sverige, som varte til 1905. I denne perioden så nordmennene tilbake på de 434 årene som Norge hadde vært forent med Danmark. Hva skulle de mene om denne tida, «dansketida», som den ofte ble kalt?

  • Perspektiver

    Grunnbok i historie

    Artikkel

    Middelalder

    Historikere forsøker gjerne å dele inn historien i perioder, som for eksempel steinalder og bronsealder. Ofte tar tidsavgrensningen og navnet på en historisk periode utgangspunkt i noe som er karakteristisk for perioden (for eksempel redskaper av bronse). Dette er ikke så tydelig for den perioden vi kjenner under navnet «middelalderen». «En middelalder» karakteriseres nemlig best ved alt den ikke er.

  • Undervisningsopplegg

    Grunnbok i historie

    Artikkel

    Quiz-quiz-bytt: Romerriket

    Dette er et godt alternativ til tradisjonell jobbing med spørsmål/svar. Elevene går rundt i klasserommet og stiller hverandre spørsmål. Dersom den andre ikke kan svare, må eleven lære bort svaret. På denne måten får alle øve seg på å lære bort til hverandre også. Quizen egner seg til repetisjon og oppsummering.

  • Undervisningsopplegg med film

    Kjemi 1–2

    Artikkel

    Flammefarger og spektroskopi

    I en regnbue bøyes sollys i regndråpene og splittes i forskjellige farger. Fargene representerer lys ved forskjellige bølgelengder. Vi kaller dette et spekter. Samler du lyset fra de forskjellige fargene, vil lyset igjen oppfattes som hvitt.

  • Arbeid med kilder

    Grunnbok i historie

    Læringsløp

    En historiefortellings troverdighet

    Akkurat som i en kriminaletterforskning må historikeren ta hensyn til om den som har laget kilden, på noen måte er part i saken. Kan forfatteren tenkes å skjønnmale, fortie eller på noen måte fordreie det han forteller om? 

  • Forestillinger om fortida

    Grunnbok i historie

    Læringsløp

    Museene og skolen påvirker våre forestillinger om fortida

    Skolen og museene bidrar til å skape fellesskap.

    Vikingskipsmuseet på Bygdøy.
  • Perspektiver

    Grunnbok i historie

    Artikkel

    Krise og demokrati

    Den økonomiske krisen i mellomkrigstida var alvorlig i seg selv, men også fordi den fikk så store politiske konsekvenser. Som vi har sett, førte den til at demokratier som ikke sto støtt, vaklet eller gikk over ende.

  • Perspektiver

    Grunnbok i historie

    Artikkel

    Ulike syn på vikingene

    Vikingene og vikingtida har siden 1800-tallet vært knyttet til norsk kulturell selvstendighet, politisk uavhengighet og frihet, utferdstrang og forsøk på imperialisme, ekstrem nasjonalisme og rasisme, norske merkevarer, fotball og norske fredsbevarende styrker. Ikke verst for en gruppe mennesker som levde for mer enn tusen år siden!