Kvinnedagen – et historisk blikk

Gratulerer med kvinnedagen!             

Kvinnedagen 8. mars markeres over hele verden, men det var USA som var tidligst ute, i 1908. Norge tok det modige skrittet i 1915. Kvinnebevegelsens viktigste mål kan oppsummeres slik: La kvinner få frihet, like muligheter og kontroll over eget liv. 

Historisk sett kan vi snakke om tre feministiske bølger:

• Fra midten av 1800-tallet fram til mellomkrigstida handlet det om juridiske rettigheter, særlig selvbestemmelse over egen økonomi, rett til utdanning og stemmerett. 
• Den andre bølgen var i hovedsak i 1960- og 1970-årene. Gjennom store demonstrasjonstog 8. mars ble kvinnekampen mer synlig. Det handlet om å avdekke urettferdigheten som lå innebygd i samfunnets systemer og sosiale normer. Man ville endre familiepolitikken slik at det ble enklere for kvinner å kombinere arbeid og barn.
• Den tredje bølgen tok form rundt år 2000 og handlet om mer toleranse og valgfrihet i kvinnerollen og økt respekt for at kvinner har ulike behov. 

Likestillingen mellom kjønnene har kommet langt i Norge, men vi er ikke i mål. Allerede i 1920 fikk Norge en lov om lik lønn for likt arbeid. Men norske kvinner tjener rundt 15 prosent mindre enn menn, mye fordi tradisjonelle mannsyrker har høyere lønnsnivå enn tradisjonelle kvinneyrker.  

FNs bærekraftmål nummer 5 er å øke likestillingen mellom kjønnene ved å motvirke kjønnsdiskriminering. Viktige saker internasjonalt er derfor å få landene til å endre lovverket sitt, slik at kvinner får bedre muligheter for å ivareta egen helse og ta utdannelse samt få et sterkere vern mot vold.

Oppgave 1: Paroler

Parolene under er benyttet på kvinnedagen i Norge enten i 2020 eller i 1977. Klarer du å gjette hvor hver av dem hører hjemme? 

•  Stopp voldtektene – døm overgriperne! Samtykkelov nå! 
• Nei til misbruk av kvinner i presse og reklame 
• Grenseløst søsterskap – beskytt kvinner på flukt
• Prevensjonsveiledning i grunnskolen 
• Kvinner krever rett til arbeid
• Lønnsløft for kvinnedominerte yrker
• Ikke rør abortloven! 
• Knus patriarkatet!
• Kvinner lager politikk, ikke kaffe 
• Nei til skjønnhetstyranniet! 
• Min kropp, mitt valg 
• Ja til heltid og faste stillinger 

Lærer presenterer fasiten:

Reflekter over hva disse parolene egentlig sier oss: 

• Hva har endret seg på likestillingsfronten i løpet av de siste ca. 40 år? 
• Hvilke kamper kjemper kvinner fortsatt i Norge?  
• Er parolene pålitelige som historiske kilder? 
• Tenk deg at parolene var den eneste tilgjengelige kilden til kvinnekampen fra året 1977. Hva kan de fortelle om det samfunnet de ble til i?

Oppgave 2: Kjønnsnøytrale yrkestitler

I 1970-årene ble en del yrkestitler som lærerinne, skuespillerinne, sykepleierske og danserinne endret til lærer, skuespiller, sykepleier og danser. Det var en måte å redusere oppmerksomheten rundt yrkesinnehaverens kjønn på. 

I våre dager har spørsmålet om kjønnsnøytrale titler kommet opp igjen. Man spør seg om flere menn vil utdanne seg til jordmor hvis yrket får en mer kjønnsnøytral tittel. Det viste seg nemlig at da regjeringen endret tittelen helsesøster til helsesykepleier i 2018, økte tallet på gutter som søkte seg til sykepleierstudiet. I 2019 vedtok et enstemmig storting kjønnsnøytrale titler på alle statlige stillinger i Norge. Språkrådet støttet dette med argumenter som at språk er makt og former holdninger og at de nye titlene bedre gjenspeiler dagens virkelighet og er en del av moderniseringsprosessen.  

Et par eksempler på endringer i statlige titler det siste året: 

• Fylkesmann har blitt statsforvalter.
• Sysselmann har blitt sysselmester. 
• Den nær tusen år gamle tittelen lensmann er nå foreslått til politiavdelingleder.

Spørsmål  

• Kjenner du til noen ikke-kjønnsnøytrale yrkestitler i dag?
• Hva kan være historiske forklaringer på at man skilte mellom lærer og lærerinne før i tiden?
• Kan «nøytralitetspolitikken» knyttet til yrkestitler i dagens samfunn si oss noe om andre kjønnskamper enn kvinnekampen?

Oppgave 3: Albertine – en roman som kunne forandre

Da Christian Krohgs roman Albertine ble beslaglagt av myndighetene like etter at den kom ut i 1886, samlet flere tusen mennesker seg i protest. Demonstrasjonen regnes som en av de aller første i Norge. Albertine handler om fattigjenta som blir prostituert etter å ha blitt voldtatt av en politibetjent. I kilden under kan du lese et utdrag fra innlegget til kvinnesakskvinnen Ragna Nielsen i Dagbladet om at boken om Albertine ble beslaglagt.

Gå sammen i grupper på fire, og fordel de følgende fire oppgavene mellom dere:

• Hvem var Christian Krohg og hva var hans hensikt med romanen Albertine?
• Hvem var Ragna Nielsen og hva var hun mest kjent for i sin samtid?
• Hva slags avis var Dagbladet på 1800-tallet? Bruk eksempler til å forklare hvilke holdninger avisa representerte. 
• Hvordan var forholdene for prostituerte i Kristiania i 1886? Hvilke lover, forskrifter eller regler måtte de prostituerte forholde seg til?

Presenter et kort sammendrag (en halv side) av det dere har funnet ut for resten av gruppa. Bruk det dere har lært så langt som utgangspunkt for å vurdere Ragna Nielsens avisinnlegg.

Utdrag fra Ragna Nielsen innlegg i Dagbladet 24. desember 1886 (modernisert tekst står under bildene):

Det ble sagt statsråd Sørensen, i anledning av «Albertines» beslagleggelse at en dame, som var vant til å skrive kritikker, hadde lest gjennom boken før den ble trykt, og ikke funnet noe usedelig i den. Til det svarte statsråden at de kvinner som kunne lese «Albertine» og tilstå at de hadde lest «Albertine» de måtte være uanstendige. Det er denne mannfolkaktige oppfatning av hva kvinnens bluferdighet (sømmelighet) er og bør være, som vi kvinner må protestere mot.

Er det så, at den bok blir usedelig, fordi den behandler den usedelighet som faktisk eksisterer? Eller er det så, at en bok må dømmes sedelig eller usedelig etter en virkning den har på leseren?  Vi er vel alle enige om det siste. La oss da tenke etter hvilken virkning «Albertine» kan ha på dem, som kunne komme til å lese den.

Kilde: Norgeshistorie.no og Nasjonalbiblioteket.

Diskuter følgende spørsmål i gruppa og noter ned stikkord i et felles dokument:

• Hva er hovedpoenget i Ragna Nielsens kritikk av myndighetene slik dere ser det?
• Hva slags kilde er et avisinnlegg? 
• Hva kan Ragna Nielsens avisinnlegg si oss om det som skjedde i 1886?
• Hvordan vil dere beskrive 1880-tallets syn på kvinner i Norge ut fra det dere har arbeidet med i denne oppgaven?
• Loven om offentlig prostitusjon ble opphevet, med virkning fra 1889. Christian Krohgs roman Albertine og samfunnsdebatten og protestene som fulgte, var en av årsakene. Diskuter om det finnes det en tekst, film eller annet medieprodukt som har skapt en liknende form for endring i samfunnet i vår tid.

Undervisningsopplegget er laget av Hege Faust og Siri Ødegård, to av forfatterne bak vår nye lærebok i historie, Grunnbok i historie. Opplegget er en smakebit på den digitale ressursen for historie som blir tilgjengelig på Aunivers.no i løpet av våren.