Brexit – på seilas mot ukjent havn

Annerledeshet

Drivkraften bak britenes ferd over ukjent hav handler om en opplevelse av annerledeshet og om et Europa der man ikke fullt og helt hører hjemme. 

Fra britisk ståsted er Storbritannia og Europa et forhold mellom to parter: et uavhengig kongedømme i Nordsjøen og det store, komplekse, tungrodde og uregjerlige europeiske kontinentet.

Det er et perspektiv som har overlevd mye vekslende værforhold i kanalen som skiller britene fra EU.

Stolte tradisjoner

Den EU-skeptiske delen av britenes politiske elite har sin egen lesning av landets historie med og mot Europa. Britene har lykkes i å stå imot invasjoner fra fremmede makter. De har en ubrutt tradisjon for representativt demokrati og rettsstat som har vokst frem gjennom hjemlig evolusjon, ikke revolusjon.

De har venner og partnere over verdenshavene, ikke først og fremst over kanalen.

Og selv om internasjonalt samarbeid er et gode også for Storbritannia, er britene verken tjent med eller interessert i å ta del i noen europeisk føderasjon.

Å finne tilbake til seg selv

Historien skal man ikke kimse av, for mye politikk utformes på grunnlag av den. I det konservative partiet som har styrt Storbritannia ut av EU er det en utbredt oppfatning at britene nå er i ferd med å gjenfinne seg selv. 

Stormaktens selvforståelse er tilbake på sporet etter knappe femti år med deltagelse i et europeisk samarbeid man aldri følte seg hjemme i.

Globalt marked

Hva skulle en slik global rolle hvile på? Noen gode kort på hånden finnes det utvilsomt. 

Britene har et verdensspråk og et kulturelt fotavtrykk som savner sidestykke.

Den direkte koblingen til land verden over næres av en vilje til frihandel og engasjement, ikke minst på det asiatiske kontinentet, som EU-landene ikke kommer i nærheten av. 

Allerede for tjue år siden snakket daværende statsminister Tony Blair om å omfavne globaliseringen og dens muligheter og at de som ikke skodde seg for konkurransen ville bli stående igjen.

For mange brexit-forkjempere er det nettopp på perrongen at EU-blokken står igjen, overvektig og innadvendt.

Frihandel med bindinger

Men skal man omfavne frihandel verden over, må man også tilpasse seg handelspartnernes måte å løse ting på.

De mange tusen sidene med EU-reguleringer som Storbritannia skal fri seg fra dreier seg blant annet om aksepterte standarder for varer og tjenester det skal handles med. Det kan handle om dyrehelse og patenter, standarder for utdanning, arbeidstakeres rettigheter og miljøvern.

Til sammen utgjør de en samfunnsmodell med mange bindinger. Mange av dem er også innarbeidet i EUs felles handelsavtaler med andre land. 

Skal brexit virkelig være en mulighet til å kjøre sitt eget løp, ville det vel være rimelig å ta friheten på ordet og kaste seg ut i en friere form for globalisering?